Bruker:Ulflarsen – Wikipedia
Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne brukeren har vært på
Wikipedia
21 år,
10 måneder
og
8 dager
«du må kjøpe kisten, førr plutselig så ligg du der. Og har du ikke kisten da, så står du der»
Velment råd fra en venn, sitert av
Bjørn Sundquist
– Jeg har mye skyldfølelse
A-magasinet
19. september 2025
«I think I can safely say that nobody understands
quantum mechanics
.»
Richard Feynman
på side 48 i boken
The Quantum Universe: Everything That Can Happen Does Happen
«sjelden i Europas økonomiske historie har så få mennesker fått så mye penger for så liten innsats»
Forskningssjef
Erling Røed Larsen
om Norges mangel på bidrag til Ukraina, i
«Også vi når det blir krevet: Tiden er inne for å gi mer til Ukraina»
, i
Aftenposten
, 5. mars 2025}
«At a time when people were generally decrying
the Japanese bombardment of Shanghai
, I met Karl Kraus struggling over one of his famous comma problems. He said something like: ‘I know that everything is futile when the house is burning. But I have to do this, as long as it is at all possible; for if those who were supposed to look after commas had always made sure they were in the right place, Shanghai would not be burning’.»
Ernst Krenek om et møte med
Karl Kraus
«The project's popularity reflected a growing community of people eager to intellectual pursuits but excluded from conventional academia»
Om
OED
, artikkel i
The Economist
, «Spelling glee», 7. oktober 2023
«make something wonderful and put it out there.»
Steve Jobs
«The only defensible war is a war of defense.»
G.K. Chesterton
«Infantry wins battles, logistics wins wars.»
General
John J. Pershing
, sitat fra US Army artikkel:
«USAMMDA team equips a worldwide force»
«Krig gjør ellers anstendige mennesker til drapsmenn. Uten unntak.»
Benjamin Ferencz
«Ben (97) er den siste gjenlevende aktoren fra Nürnberg-prosessene. Han har et budskap til verden»
, artikkel i
Dagbladet
12. mai 2017
«Pacifism is objectively pro-fascist. This is elementary common sense. If you hamper the war effort of one side, you automatically help that of the other.»
George Orwell
om pasifisme i 1942
«Alt du leser på Wikipedia, kan være feil! Så vær kritisk og sjekk om kildene er pålitelige. Les «
Generelle forbehold
» og
«Kan du stole på wikipedia?»
.»
Viktig påminnelse
fra meg
til deg.
«Hvis du finner feil eller mangler på
Wikipedia
, må du gjerne bidra sjøl! Dette er en dugnad som trenger alle gode krefter. Følg
disse rådene for artikkelskriving
og les «
Regler og retningslinjer
». Det er gøy å dele kunnskap og lære noe nytt!»
Oppfordring
fra meg
til deg.
«“On the scale between candy and crack cocaine, it’s closer to crack cocaine,” Mr. Anderson said of screens.»
Chris Anderson om mobilskjermer, fra artikkel i
New York Times
26. oktober 2018
«Prison is an expensive way of making bad people worse.»
Douglas Hurd
, britisk konservativ politiker,
fra wikiquote
«Myke skritt ut på vei til et liv der fremtiden er på Wikipedia.»
Kjetil S. Østli
om
Anders Behring Breivik
, i artikkelen
«Rettferdighet er bare et ord»
«In a post-literate society, the moving image is king, and most people’s knowledge of history is regrettably based more on cinematic fiction than archival fact.»
Antony Beevor
i artikkelen
«Antony Beevor: the greatest war movie ever – and the ones I can't bear»
«Only by turning this completely around, and becoming proud of it did I conquer the shame.»
En ung
Eric Hobsbawm
til sin dagbok,
«Eric Hobsbawm's dangerous reputation»
, fra
The Guardian
, 17. januar 2019
«I should like to think that had I been around at the time I would have been a convinced anti-Nazi engaged in the underground resistance fight. However, I know really that I would have been as confused and felt as helpless as most of the people I am writing about.»
Historikeren
Ian Kershaw
i boken
Popular Opinion and Political Dissent in the Third Reich: Bavaria 1933–1945
Slava Ukrajini
Ære til Ukraina
), besvares med
Herojam slava!
(Ære til heltene).
Wikipedia og kilder - skrevet av bidragsyter
GAD
(1) Hovedregel:
Det du skriver på Wikipedia skal ha kilder. At du veit at det er sånn, er ikke nok. Du må fortelle hvor du har det fra.
(2) Hvorfor?
Vanlige oppslagsverk og fagbøker har kjente forfattere. De tar saktens feil til tider, men når du veit hvem som er forfatteren, gir det en viss mulighet til å vurdere om innholdet er truverdig eller ikke. På Wikipedia kan alle skrive, og de fleste opptrer mer eller mindre anonymt. Derfor oppgir vi kilder til det vi skriver, sånn at leserne kan bruke dem til å vurdere truverdigheta.
(3) Hva er kilder og referanser?
Kilder
er litteratur (bøker, artikler, nettsteder osv.) som er brukt i arbeidet med Wikipedia-artikkelen. Vi plasserer dem i en egen seksjon på slutten av artikkelen.
Referanser
er kilder til enkeltopplysninger (et tall, et sitat, et resonnement el.l.) i artikkelen. Vi skriver dem inn i wiki-teksten på en spesiell måte, slik at de blir seende ut som noter i vanlige bøker (et tallmerke inni artikkelen og sjølve referansen i en egen seksjon på slutten).
(4) Hvordan gjør jeg det?
Wikipedia har tusenvis av skribenter, og nye kommer støtt til. Folk har ulike vaner fra før og ulik smak. Derfor prøver vi å ikke ha for strikte regler. Det viktigste er at kilder og referanser finnes, og at de er forståelige (hva er kilde for hva). En leser som vil ettergå det som står der, skal ha muligheten til det. Likevel finnes det en del råd og erfaringer, som det kan være fint om du følger. Mer om det lenger ned.
(5) Hva kan brukes som kilder?
To generelle regler:
(a) Kildene må være offentlig publisert. (b) De må være truverdige.
Til (a): At de må være publisert, innebærer at du ikke kan bruke private brev og samtaler eller andre personlige erfaringer, stoff fra lukka nettsteder, arkivmateriale med begrensa adgang eller slikt. Kildene trenger ikke ligge på nettet, men det er en fordel om det brukes publikasjoner som i alle fall de største bibliotekene har mulighet til å skaffe. Til (b): Som kilder foretrekker vi grovt sagt bøker og artikler som har gjennomgått ei kvalitetsvurdering, for eksempel i et forlag eller på en vitenskapelig institusjon. Vi liker
ikke
blogger, leserinnlegg, objekters egne nettsteder, litteratur eller nettsteder fra fanklubber (eller fra erklærte motstandere) osv. Men det kan naturligvis være enkeltopplysninger i slike kilder som kan være verdt å ta med. Det er da ekstra viktig å oppgi kilden og forklare hva slags kildetype dette er.
(6) Trengs det både kilder og referanser?
Ofte, men ikke alltid – igjen er poenget at det gjøres på en tydelig måte. Dersom du skriver en kort biografi heilt og fullt basert på en enkelt bok- eller avisartikkel på 2–3 sider, vil det ofte være nok å sette opp denne ene kilden på slutten, i alle fall om du mener det ikke er sannsynlig at det vil komme vesentlig mer stoff om emnet. Om du har to–tre korte kilder, kan du vurdere samme praksis, men kanskje er det like greitt å markere med referanser (noter) hva som er henta hvor. Her må det vurderes spesielt om noe av det som er skrevet, er sånn at det er særskilt referansebehov (se nedafor). På lengre artikler er det nesten alltid behov for referanser.
(7) Hva er særskilt referansebehov?
Det er en del opplysninger/tekster som alltid bør ha referanse. Det gjelder i hovedsak tallopplysninger, rangeringer, kvalitetsvurderinger, sitater (direkte eller indirekte), opplistinger og årsakssammenhenger.
(8) Hvordan oppgir jeg kilder?
Lag overskrifta «Kilder» mot slutten av artikkel. Under den lager du ei punktliste der du oppgir kildene. Beskriv dem så godt som trengs for å gjenfinne dem (f.eks for bøker: forfatter, tittel, utgiver, år, ISBN-nummer). Dersom du bare har brukt en del av en publikasjon, så oppgi artikkel- eller kapittelnavn og/eller sidetall. Om kilden også finnes på nettet, er det fint (men ikke påkrevd) med ei lenke. Er kilden
bare
på nettet, må den komplette nettadressen naturligvis oppgis, men navnet på forfatter, artikkel og nettsted må også være med. Fordi nettinnhold ofte endres, bør du også oppgi datoen artikkelen er skrevet eller lagt ut (om denne er oppgitt) og datoen du leste kilden.
(9) Hvordan lager jeg referanser?
Her finnes det flere måter med ulik grad av automatikk. De er
beskrevet i hjelpetekster
. Dersom du skriver wiki-kode, gjør du det på denne måten: Plasser markøren der du vil ha notetallet, og skriv
Referanseteksten
. Nederst i artikkel lager du en seksjon med overskrifta «Referanser». Under der skriver du på ei linje
{{referanser}}
. Da vil all teksten i artikkelen som er markert med
-tagger havne i referanseseksjonen. Sjølve innholdet i referanseteksten skal være som i kildelista, men ettersom referansen gjelder ei spesifikk opplysning, må du oppgi sidetall eller liknende for å vise nøyaktig hvor i kilden du fant opplysninga.
(10) Kan jeg bruke andre seksjonsoverskrifter?
Jada, bare det er tydelig hva du mener. Noen ganger bruker en
-taggene til andre ting enn kildeopplysninger, og da passer det kanskje bedre med overskrifta «Noter». Noen er vant med å bruke «Litteratur» i stedet for «Kilder», men dette er tvetydig og kan ikke tilrås. Det bør i så fall hete «Litteratur brukt som kilder».
«The theory that I find most credible as an explanation of the decline of the community since 2007 is the end of the "SoFixIt" culture and its replacement by the templating culture which some consider newbie biting and which has lead to hundreds of thousands of articles disfigured by garish templates calling attention to problems that somebody hopes someone else will understand and fix.»
By
WereSpielChequers
«surveys by community members»
Artikler I
Noen artikler jeg har bidratt mye til. Alt er ikke like bra, noen av artiklene trenger oppussing, utvidelse - eller begge deler (de jeg har tenkt å arbeide mye med er markert med gjennomstreket tekst):
andre verdenskrig
angrepet på Pearl Harbor
Anthonyrullen
«Anna Karoline» (jekt)
Ardenneroffensiven
Bodøsaken
Bristol Beaufighter
Cuba-saken
de hvite bussene
Den angelsaksiske krønike
den kalde krigen
den franske motstandsbevegelsen
«Drapet på Laila (3)»
Edvard Brandes
Erling Dekke Næss
Finn Varde Jespersen
finskekrigen
Fredrik Selmer
Fredskonferansen i Paris (1919)
første verdenskrig
Gao Yaojie
Gerhard Weinberg
Henrik Kristian Ljostveit
Hungersnøden i Bengal (1943)
invasjonen i Normandie
ISM-koden
Jelena Osipova (kunstner)
Jens Teigen
Johan Bernhard Hjort
John Fredriksen
John D. Rockefeller
Kai Holst
Karl III Johan
Krigen har intet kvinnelig ansikt
kvarstadbåtene
Leland Stowe
Lejdtrafiken
Margit Johnsen
«Mary Rose»
Lise Meitner
Min nordiske reise
Moss Jernverk
myten om det rene Wehrmacht
Nortraship
Nortraships Sjømannsfond
Otto Robsahm
slaget om Frankrike
slaget om Gallipoli
slaget om Moskva
slaget ved Sedan (1940)
slaget om Stalingrad
slaget om Storbritannia
slaget ved Kursk
slaget ved Midway
slaget ved Trafalgar
slaget ved Waterloo
Terje Einarsen
Torbjørn Gützler Gulbrandsen
Ulm-felttoget
USAs visepresident
«Vasa»
Winston Churchill
Østindiafareren «Götheborg»
Østfronten (andre verdenskrig)
Wikipedia
Bidragsytere
Noen bidragsytere jeg samarbeider med (i vid forstand), anser som interessante, eller begge deler, i alfabetisk rekkefølge. Listen er ikke fullstendig, og ikke nødvendigvis noen gjensidig anerkjennelse...
Finn Bjørklid
Ctande
Erik Henning Edvardsen
Ezzex
Frankemann
Haros
Helge Høifødt
Kimsaka
Andreas Kolle
Kjersti Lie
Migrant
Trygve W Nodeland
Anne-Sophie Ofrim
Ordensherre
Orland
Phidus
Kjetil_r
Jon Harald Søby
Torfilm
Vasmar1
Vinguru
Wkee4ager
Wolfmann
Erik den yngre
Artikler II
Noen artikler andre har skrevet som jeg er fascinert av, imponert over - eller begge deler:
Rayleigh-spredning
Valget i Tower Hamlets til Londons skolestyre i 1888
Elektrodynamikk
George Green
Boltzmann-fordeling
Artikler III
Artikler som bør utvides:
Edvard Bull d.y.
- Lamb: «Are you a pacifist?»
- Keegan: «Ninety five percent.»
- Lamb: «What's the five?»
- Keegan «There are certain wicked people in the world that you can't deal with except by force.» (Intervju med
John Keegan
),
«Booknotes, A History of Warfare»
, fra 10:05.
Et utvalg av bøker jeg har lest de siste årene
Sebastian Haffner
(2004)
En tyskers historie
: erindringer 1914-1933
, Damm
ISBN 8204094884
E-bok
fra NB)
Hans Fredrik Dahl
(2010)
Danske tilstander, norske tilstander
: forskjeller og likheter under tysk okkupasjon 1940-45
, Press
ISBN 9788275474016
Hannah Arendt
(2022)
Eichmann in Jerusalem
, Penguin Modern Classics ISBN 780241552292
Arvid Bryne
(2012)
Krig og sannhet
: Langelandsaken og landssvikoppgjøret
, Akademika forlag,
ISBN 9788232103782
Brian Cox og Jeff Forshaw (2012)
The Quantum Universe: Everything That Can Happen Does Happen
, Penguin books,
ISBN 978-0-241-95270-2
Peter Englund
(2023)
Onde netters drømmer
, Cappelen Damm,
ISBN 978-82-02-55653-2
Christopher Clark
(2022)
Prisoners of Time
, Penguin books,
ISBN 978-0-141-99731-5
Tore Pryser
(2024)
I min tid
: Historiefaglige betraktninger
, Svein Sandnes bokforlag,
ISBN 978-82-93903-66-6
Andrew Roberts (2010)
Krigens storm
: historien om andre verdenskrig sett med nye øyne
, Cappelen Damm,
ISBN 978-82-02-27666-9
Richard Overy (2024)
Why War?
W. W. Norton & Company
ISBN 978-1-324-02174-2
Richard Overy (2014)
The Bombing War, Europe 1939–1945
, Penguin,
ISBN 978-0-141-00321-4
Peter Caddick-Adams (2019)
Sand and Steel
: The D-Day Invasion and The Liberation of France
, Oxford University Press,
ISBN 9780190601898
Serhii Plokhy (2023)
Angrepet
: Ukraina-krigen og historiens tilbakekomst
, Spartacus,
ISBN 9788243012516
Frank Rossavik
(2019)
Best å holde kjeft?
: en liten bok om ytringsfrihetens krise
, Cappelen Damm,
ISBN 978-82-02-54196-5
Max Hastings (2008)
Armageddon
: kampen om Tyskland 1944-45
, Historie & kultur,
ISBN 9788292870075
Helge Jordheim
(2023)
Berlin: Byen og historien
, Forlaget Press,
ISBN 9788232804160
Michael Tamelander og Niklas Zetterling (2004)
D-dagen
: Den allierte invasjonen i Normandie 1944
, Spartacus,
ISBN 82-430-0296-0
Antony Beevor
(2015)
Ardennene 1944: Hitlers siste sjansespill
, Cappelen Damm,
ISBN 978-82-02-48228-2
Richard Overy (2021)
Blood and Ruins: The Last Imperial War, 1931–1945
, 2021, Viking,
ISBN 978-0670025169
Espen Søbye
(2021)
Hva vet historikerne? Om hjemmefronten og deportasjonen av jødene
, Forlaget Press,
ISBN 9788232804320
Daniel Kahneman
(2013)
Tenke, fort og langsomt
ISBN 978-82-530-3646-5
Hans-Wilhelm Steinfeld
(2020)
Putin
ISBN 9788202682231
Göran Greider
(2020)
Hon vars hjärta var som mitt
, Ordfront, Stockholm,
ISBN 978-91-7775-276-9
Nils Arne Sørensen
(2010)
Den store krigen
, Dreyer,
ISBN 978-82-8265-001-4
Marc Bloch
(1999)
Strange Defeat: A Statement of Evidence Written in 1940
, W. W. Norton & company,
ISBN 978-0-393-31911-8
Antony Beevor (2009)
D-dagen
: slaget om Normandie
, Cappelen Damm,
ISBN 978-82-02-29706-0
Ian Buruma
(2016)
Vekten av skyld
ISBN 9788232800926
Martin Wolf
(2023)
The Crisis of Democratic Capitalism
ISBN 9780735224216
Mikhail Sjisjkin
(2023)
Fred eller krig
(essaysamling om hva det betyr å være russer i dag)
ISBN 9788202774080
Richard Overy
(1995)
Why the Allies Won
, London,
ISBN 0-224-04172-X
Rolf Hobson
(2015)
Europeisk politisk historie 1750–1950
Cappelen Damm Akademisk
, Oslo,
ISBN 978-82-02-24316-6
Je suis Charlie (fransk for «jeg er Charlie»)
Om
slike ting
Som mangeårig stoffmisbruker er jeg stolt av at nettopp mitt dop er på topp i denne listen.
Illustrasjon av saken mot
Peter von Hagenbach
, 1474, antatt verdens første internasjonale krigsrettssak, som anerkjente at militære ledere måtte følge lov, og ikke kunne undra seg ved å påstå å følge ordre.
«La guerre! C’est une chose trop grave pour la confier à des militaires.»,
Georges Clemenceau
Slik kan det gå om en ikke passer på å få komma rett plassert, ref.
Karl Kraus
Mossefossen og
Moss Jernverk
sommeren 1800.
Akvatint
av:
J.W. Edy
En produktiv dag på kontoret
...
En dårlig dag på kontoret!
Sjakkspillerne, malt av
Sofonisba Anguissola
Han kunne vært en av mine gode venner...
Jeg er mot dødsstraff, for
Rudolf Höß
hadde det kanskje vært hardere straff med resten av livet i fengsel
«Vår tid er forbi – Europa brenner!»
Krig er mer enn blanke støvler og vaiende faner.
Foto:
Fridtjof Nansen
Krigen mot Sovjet skulle gå raskt sa Hitler, ferdig før vinteren.
Foto: Wilhelm Gierse
Noen synes
Jozef Tiso
bør minnes, for hva?
Stanislav Petrov
, obersten som ikke gjorde noe.
Oss
, fra
Apollo 17
Oss, fra 40
AE
Nøyaktig 15 år før jeg ble født, litt flaks må man ha...
For de som mener at
en pen fasade
er det viktigste.
Wikipedia på bokmål, om lag 3x SNL, i 2021
Wikipedia overskygger totalt SNL, men engelsk er størst, i 2023.
Arbeidere på et glassverk i 1912, litt over ett hundre år siden.
Aria til variasjon 9
Del av
Goldbergvariasjonene
fremført av Kimiko Douglass-Ishizaka
Problemer med å lytte til denne filen? Se
Hjelp:Multimedia
Variasjonene 10 til 22
Del av Goldbergvariasjonene, utøver: David Ezra Okonşar
Problemer med å lytte til denne filen? Se
Hjelp:Multimedia
Variasjonene 23 til Aria Da Capo
Del av Goldbergvariasjonene, utøver: David Ezra Okonşar
Problemer med å lytte til denne filen? Se
Hjelp:Multimedia
Preludio (BWV 1006a)
Fremført av Gordon Rowland
Problemer med å lytte til denne filen? Se
Hjelp:Multimedia
Farvel til en slavisk kvinne
Farvel til en slavisk kvinne
» fremført av United States Coast Guard Band
Problemer med å lytte til denne filen? Se
Hjelp:Multimedia
Semper Fidelis
John Philip Sousas
Semper Fidelis March
, spilt av US Marine Band i 1989.
Problemer med å lytte til denne filen? Se
Hjelp:Multimedia
Die Kunst der Fuge
, del 1
Problemer med å lytte til denne filen? Se
Hjelp:Multimedia
Die Kunst der Fuge
, del 2
Problemer med å lytte til denne filen? Se
Hjelp:Multimedia
Bøker, NB m.m.
Engelsk-Norsk militær ordbok
Norsk-Engelsk militær ordbok
Stor Engelsk-norsk ordbok
Norsk-Engelsk maritim-teknisk ordbok
Det Norske Akademis ordbok (NAOB)
Norsk referansegrammatikk
Svenska Akademiens Ordböcker
Nordisk familjebok
, det svenske leksikonet
Nordisk familjebok
Tractatus logico-philosophicus
Danske oppslagsverk
«The_Wikipedia_Library»
«The Feynman lectures on physics»
Tekster, lenker osv.
Utdanningsforsker Marte Blikstad-Balas om Wikipedia
Marte Blikstad-Balas
Amazons alexa.com - oversikt over trafikk fra Norge
«Europe's online encyclopaedias: Equal access to knowledge of general interest?»
«1814 – en ny historiografi»
, av
Odd Arvid Storsveen
«Climate Action Tracker»
«CO2 Emissions by Country»
, fra worldometers.info
«Charlie Munger on The Great Tragedy of Modern Life...»
Forskjellig stoff relatert til Wikipedia
«The contribution conundrum: Why did Wikipedia succeed while other encyclopedias failed?»
Mine bidrag (redigeringer, patruljeringer osv.)
«Forfatterveiledning»
, for Store norske leksikon
«Å skrive for internett»
, veiledning til ansatte, fra Universitetet i Oslo
wikipediocracy.com
, nettsted med et kritisk blikk på Wikipedia
Bruker:GAD/Opphavsrett
«From Adversaries to Allies? The Uneasy Relationship between Experts and the Wikipedia Community»
«Tolv råd om skriving»
, av
Nils Christie
Egne tekster
«Slette eller beholde?»
, et innspill i debatten om våre regler om leksikalsk relevanse
Artikkel slettet, Tor Einar Olaisen
Ti enkle regler for å bidra på Wikipedia
Ti enkle regler for redigering på Wikipedia, fra tidsskriftet
Plos computational bioglogy
Registrer en brukerkonto
Lær
de fem søylene
Vær dristig, men ikke dumdristig.
Kjenn ditt publikum.
Respekter
opphavsretten
Siter, siter og siter
Unngå skamløs selvpromotering.
Del din kunnskap, men ikke argumenter fra en kunnskapsposisjon
Skriv nøytralt og med tilstrekkelig dekning.
Spør om hjelp
Jeg er Ulf Larsen, født 1956, norsk. Jeg kan kontaktes på ulflarsen@gmail.com eller 91340461 - for ordens skyld svarer jeg KUN på nummer jeg kjenner. Om du ikke har ringt meg før, så send en SMS først, hvor du forklarer hva du vil og hvem du er. Jeg har brukt mye tid, og kommer (gitt at helsen holder) til å fortsette å bruke mye tid på Wikipedia. Om du ønsker å bidra, men trenger hjelp, så stiller jeg opp med det jeg kan, gratis.
Jeg er menig medlem (ingen verv, og søker heller ingen) av det norske politiske partiet
Venstre
Europabevegelsen i Norge
og foreningen
Fritt Ukraina
, og er særskilt nøye med å være så nøytral som mulig når det gjelder redigering knyttet til det.
Som administrator
«Revert, block, ignore»
, på norsk:
Tilbakestill, blokker og ignorer
«Misbruk av administratorrollen»
Verktøy
Statistikk for Wikipedia på norsk bokmål
Statistikk over visning av artikler på norsk bokmål
Wikipedia:Gode artikler
Hjelp
Flere referanser på én:
Stevenson 2012, s. 542–543 og
«Stor eller liten forbokstav»
, fra Språkrådet
«Eitt eller fleire ord»
, fra Språkrådet
«Feil bruk av ord og uttrykk»
, fra Språkrådet
«Heter det forøvrig eller for øvrig?»
, fra
Riksmålsforbundet
Wikipedia:Liste over alminnelige stavefeil
«Vanlige skrivefeil ordnet alfabetisk»
, fra korrekturavdelingen.no
«Særskriving og sammenskriving – ikke å forveksle med orddeling»
, fra korrekturavdelingen.no
Søk & Skriv
Digital History Center
United States Military Academy
USMA
Second World War: European Theater
, USMA
nbsp;
anførselstegn: ALT-0171 og ALT-0187 «
Anbefalinger og retningslinjer
Wikipedias fem søyler
Ignorer alle regler
Artiklenes innhold
Retningslinjer:
Verifiserbarhet
Original forskning
Nøytralt ståsted
Hva Wikipedia ikke er
Biografier om levende personer
Opphavsrett
Bruk av bilder
Navnekonvensjoner
Eksterne lenker
Anbefalinger:
Relevanskriterier
Selvbiografi
Bruk av kilder
Pålitelige kilder
Språkform
Kunstnere
Biografier (generelt)
Relevante essayer:
Sitering
Øyeblikk
Opptreden
Retningslinjer:
Høflighet
Vandalisme
Ignorer alle regler
Ingen personangrep
Sokkedukker
Blokkering
Forstyrring av Wikipedia
Anbefalinger:
Ta ting i beste mening
Interessekonflikt
Betalt redigering
Redigeringskrig
Ikke forstyrr Wikipedia for å få illustrert et poeng
Ikke bit nykommere
Wikikette
Ukategorisert:
Konsensus
Sletting
Retningslinjer:
Sletting
Slettenominasjon
Hurtigsletting
Iverksettelse
Retningslinjer:
Administratorer
Sidebeskyttelse
Redigering
Anbefalinger:
Oppsettsveiledning
Hvordan skrive bedre artikler
Stilmanual
Vær modig
Flertydige titler
Maler/Hattnotis
Prosjektadministrasjon
Anbefalinger:
Brukersider
Brukerbokser
Snarvei
Undersider
Artikkelforgrening
WMF
Retningslinjer:
Friendly space policy
Licensing policy
Wikimedia Foundations universelle adferdskodeks (UAK)
Retningslinjer for håndheving av UAK
Liste over anbefalinger og retningslinjer
Hentet fra «
Skjult kategori:
Sider som bruker magiske ISBN-lenker
Bruker
Ulflarsen
Nytt emne
US