Lise Meitner – Wikipedia

Lise Meitner – Wikipedia
Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lise Meitner
Født
Elise Meitner
november
1878
Wien
Død
27. okt.
1968
Cambridge
Beskjeftigelse
Kjernefysiker
universitetslærer
kjemiker
fysiker
Embete
Professor
(1926
1938)
Akademisk grad
Ph.d.
1905
Utdannet ved
Universitetet i Wien
1901
1906
; akademisk grad:
doktorgrad
, studieretning:
fysikk
Akademisches Gymnasium (–
1901
Doktorgrads-
veileder
Franz-Serafin Exner (
1906
; first doctoral advisor)
10
Ludwig Boltzmann
1906
; second doctoral advisor)
Far
Philipp Meitner
Mor
Hedwig Meitner
Søsken
Auguste Frisch
Frida Frischauer-Meitner
Fritz Meitner
Nasjonalitet
østerriksk-ungarsk (Cisleithania)
1878
1918
østerriksk
1918
1938
svensk
1949
–)
Gravlagt
St James Churchyard
11
Medlem av
7 oppføringer
Royal Society
1955
–)
12
Akademie der Wissenschaften der DDR
Kungliga Vetenskapsakademien
American Academy of Arts and Sciences
Det østerrikske vitenskapsakademiet
Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina
Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser
12 oppføringer
Silver Leibniz medal (
1924
Lieben-prisen (
1925
Wien bys utmerkelse for naturvitenskapelig arbeide (
1947
Max Planck-medaljen
1949
Enrico Fermi-prisen
1966
13
Østerrikes æreskors for vitenskap og kunst
1967
Pour le Mérite for vitenskap og kunst
Otto Hahn-prisen (
1955
; sammen med:
Heinrich Otto Wieland
Utenlandsk medlem av Royal Society (
1955
14
Æresdoktor ved Freie Universität Berlin (
1957
Wilhelm-Exner-medaljen (
1960
15
Medlem av American Academy of Arts and Sciences Fellow
Signatur
Lise Meitner på Commons
Lise Meitner
(1878–1968) var en
svensk
kjernefysiker
av
østerriksk
opphav. Fra 1907 arbeidet hun tett med den tyske kjemikeren
Otto Hahn
Berlin
Det tyske keiserrike
, og sammen gjorde de flere grunnleggende oppdagelser i sin utforskning av
radioaktivitet
; blant annet påviste de for første gang det 91. grunnstoffet
protactinium
i 1917.
Etter
nazistenes
maktovertakelse ble hennes liv og stilling i Berlin så truet at hun sommeren 1938 flyktet til
Sverige
. Kort etter ble hun, sammen med Otto Hahn og
Fritz Strassmann
, verdensberømt for å ha oppdaget
kjernefysisk fisjon
, men i motsetning til Hahn fikk hun ingen
Nobelpris
16
De siste årene av sitt liv levde hun i
England
hvor hun også døde. For ettertiden er Meitner kjent for sin beskrivelse av kjernefysisk fisjon, et viktig bidrag til sivil og militær utnyttelse av energien i atomkjernen. Grunnstoffet
Meitnerium
er oppkalt etter henne.
Oppvekst
rediger
rediger kilde
Meitner var datter av advokaten Philipp Meitner (1840–1910) og hans kone Hedwig Meitner-Skowdan (1850–1927). Familien var
jødisk
17
18
Hun var den tredje av åtte søsken i en liberal familie hvor kunst og kultur var verdsatt.
17
Alle barna måtte som små lære seg å spille
piano
, og musikken kom til å bety mye for henne resten av livet. Sammen med sine to eldre søstre gikk hun i den vanlige
folkeskolen
og deretter på en offentlig borgerskole.
17
Hun tok eksamen i 1892 med gode karakterer, uten å ha gjort seg spesielt utmerket. Hjemme fikk hun undervisning i
fransk
latin
og
hebraisk
av sin far,
17
men hun hadde allerede da fattet en større interesse for
fysikk
og
matematikk
Videre skolegang var vanskelig, da kvinner i Østerrike-Ungarn på den tiden, rundt 1900, ikke hadde adgang til
gymnasium
17
Foreldrene ønsket at hun skulle bli lærerinne, og hun tok lærerinneeksamen i
fransk
. Parallelt med dette begynte hun på egen hånd å lese gymnaspensum. Hun fikk privatundervisning i fysikk, kjemi og matematikk, og bestod
abitureksamen
«ekstern Matura»
) i 1901 ved Akademisches Gymnasium,
19
slik at veien til et universitetsstudium var åpen.
20
Universitetsstudier
rediger
rediger kilde
Lise Meitner i 1906 da hun fikk sin doktorgrad.
Høsten 1901 begynte hun å studere fagene
fysikk
matematikk
og
filosofi
ved
Universitetet i Wien
, og fulgte også forelesninger i andre fag.
20
Hun ble den andre kvinnen som oppnådde en doktorgrad i fysikk ved Universitetet i Wien i 1905. Hennes doktoravhandling var om
varmeledning
i en inhomogen medier.
20
21
I fysikk kom
Ludwig Boltzmann
til å bety mye for henne.
20
22
Hun var kjent med at
Maxwell
hadde utviklet en teori for elektrisk ledning i slike materialer. Ettersom elektrisk og termisk ledning er tett forbundet med hverandre, ville hun gjøre direkte målinger av
varmeledningsevnen
i inhomogene materialer som hun selv satte sammen og kjente egenskapene til. Gjennom disse eksperimentene fant hun god overensstemmelse med teorien til Maxwell, og arbeidet resulterte i at hun fikk sin
doktorgrad
tidlig i 1906.
Meitner var likevel usikker på i hvilken retning hun skulle fortsette. Etter at hun mottok sin doktorgrad avslo hun et tilbud om en jobb i gasslampefabrikk. Fra
Paul Ehrenfest
fikk hun vite at det kunne være av betydning å verifisere
Lord Rayleighs
beregning av refleksjon av
elektromagnetiske bølger
. Dette fant hun ut av, og resultatet ble presentert i vitenskapsakademiet i Wien høsten 1906.
20
Dette var hennes første selvstendige, vitenskapelige arbeid.
20
Etter Boltzmanns død søkte hun råd hos
Stefan Meyer
, som tidligere hadde vært assistent for Boltzmann og hadde startet opp utforskning av egenskapene til
radioaktive
stoffer.
20
Dette fant hun interessant og gikk i gang med å studere egenskapene til
α-stråling
. På kort tid resulterte dette i to arbeider som hun fikk publisert. Oppmuntret skrev hun til
Marie Curie
om må få arbeide hos henne. Svaret var negativt. Men etter at
Max Planck
besøkte universitetet i forbindelse med at han prøvde å finne en etterfølger etter Boltzmann, forsto hun at hun kunne dra til
Berlin
hvor det var et større og mer aktivt miljø.
20
Forskning i Berlin
rediger
rediger kilde
Høsten 1907 dro Lise Meitner til
Berlin
og skrev seg inn ved
Universitetet i Berlin
for å følge forelesningene til
Max Planck
teoretisk fysikk
20
Hun var den eneste kvinnen og slapp bare inn hvis det var ledig plass etter de mannlige studentene.
20
Men hun ville også gjerne fortsette med å gjøre eksperimenter og henvendte seg derfor til
Heinrich Rubens
, som var professor i
eksperimentell fysikk
. Han hadde ingen plass for en kvinne, men introduserte henne i stedet for
Otto Hahn
, som akkurat var kommet tilbake etter ett års samarbeid med
Ernest Rutherford
Montréal
. Han var allerede blitt kjent, gjennom sine arbeider med
radioaktivitet
og ville gjerne knytte Lise Meitner til seg ved igangsettelsen av en ny forskningsaktivitet i dette feltet.
20
Hahn var kjemiker og hadde fått en stilling ved det kjemiske instituttet som lå i en annen del av byen. Der var det ingen plass for kvinnelige forskere, men Hahn skaffet dem et tidligere snekkerverksted i kjelleren.
20
Meitner fikk ikke bruke den vanlige inngangen til instituttet.
Minnetavle på bygningen til det gamle, kjemiske instituttet i Hessische Straße,
Berlin
Sent høsten 1907 kunne de starte opp sine målinger. Kort tid etter skrev de sitt første arbeid sammen om absorpsjon av
β-stråling
. Det ble snart etterfulgt av en ny publikasjon, der de informerte om oppdagelsen av et nytt, radioaktivt element som de kalte actinium C.
20
På den tiden kjente man til mer enn tyve slike element, og det var ikke plass til alle i det
periodiske systemet
. Først noen få år senere ble det klart at de fleste var
isotoper
av et lite antall
grunnstoff
. I denne perioden utviklet de også en ny metode basert på
rekylen
som oppstod ved utsendelse av radioaktiv stråling og som de kunne benytte til å sortere mer nøyaktig ut hva som skjedde i slike prosesser.
Meitner og Hahn hadde et tett og produktivt samarbeid ved det kjemiske instituttet, men de hadde liten privat omgang.
20
Da
Ernest Rutherford
om høsten 1908 avla et besøk etter å ha mottatt
Nobelprisen i kjemi
Stockholm
, måtte Meitner underholde fru Rutherford, mens Hahn hadde vitenskapelige diskusjoner med ektemannen.
20
Sosialt trivdes Lise Meitner bedre sammen med
Max Planck
, hans familie og hans unge medarbeidere i fysikk. Av disse ble
James Franck
og
Max von Laue
hennes venner resten av livet.
20
Sommeren 1912 traff hun den svenske fysiker
Eva von Bahr
som var på et kort besøk ved universitetet.
20
Hun var i 1908 blitt den første kvinnelige
dosenten
i fysikk ved
Universitetet i Uppsala
, og hadde senere undervist der. Disse to likte hverandre med en gang, og Eva von Bahr flyttet til Berlin på begynnelsen av 1913 for å arbeide ved universitetet og bo nær Lise Meitner. Selv om oppholdet ble kortvarig, skulle de forbli nære venner i lang tid.
20
Ansatt ved Kaiser Wilhelm-instituttet
rediger
rediger kilde
Lise Meitner og Otto Hahn 1913 i deres laboratorium ved
Kaiser-Wilhelm-instituttet
Berlin
Dahlem
Til nå hadde Lise Meitner arbeidet uten lønn.
20
23
Men høsten 1912 fikk hun en stilling som assistent hos
Max Planck
hvor hun skulle hjelpe til med undervisningen og retting av oppgaver.
20
24
25
Det var første gang i
Preussen
at en kvinne fikk en slik stilling.
20
Lønnen var på 100
Reichsmark
per måned. Samtidig kunne hun og Hahn flytte inn i det helt nye
Kaiser Wilhelm-instituttet
for kjemi i
Dahlem
like utenfor Berlin. Her fikk de bedre lokaler og utstyr,
20
og Meitner fikk for første gang en fast jobb som vitenskapelig medarbeider.
26
Våren 1914 tok
Albert Einstein
opp sitt virke i Berlin og skulle bestyre det planlagte
Kaiser Wilhelm-instituttet
for fysikk på samme sted.
27
Første verdenskrig
rediger
rediger kilde
En av de første forskningsoppgavene hun og Hahn gikk i gang med på det nye instituttet, var å finne ut hvilket grunnstoff som lå mellom
thorium
og
uran
i det det
periodiske systemet
. Dette arbeidet ble avbrutt høsten 1914, da
første verdenskrig
brøt ut og Lise Meitner etter krigsutbruddet reiste tilbake til sin hjemby Wien.
28
Etter en kort periode hvor hun tjenestegjorde i saniteten, reiste hun høsten 1914 tilbake til Berlin.
29
Lise Meitner var tysk patriot og overbevist om at Tyskland og tyskere, som biologisk og moralsk overlegne, ville gå seirende ut av krigen. Dette ga hun sterkt og ofte ga uttrykk for i mange brev til venninnen Eva von Bahr.
29
«Naturligvis må jeg ønske at vi seirer og håper på det ettersom vi er den sunnere, oppadstigende rasen. Dette viser seg ikke bare gjennom den bedre kroppslige kondisjonen, den større disiplinen og unektelig større påliteligheten hos tyskerne jevnført med franskmennene, men også gjennom deres bedre moralske tilstand.»
Lise Meitner i brev til Eva von Bahr, høsten 1914.
29
Hahn gikk sammen med andre fysikere under
Fritz Habers
ledelse i gang med å utvikle
giftgass
til bruk i krigen.
20
29
Meitner engasjerte seg på østerriksk side og arbeidet fra 1915 i
saniteten
som
røntgentekniker
på et sykehus i
Lemberg
(dagens Lviv i
Ukraina
),
30
deretter i
Lublin
31
på samme måte som
Marie Curie
arbeidet på fransk side.
20
Likevel kunne Meitner og Hahn i korte perioder treffes i Berlin og fortsette sin forskning.
31
Våren 1918 gjorde de kjent at de hadde funnet grunnstoff nr. 91, mellom
thorium
og
uran
, som de ga navnet
protactinium
31
Etter Tyskland og Østerrikes nederlag i krigen endret Meitners innstilling seg. Hun mente nå at begge sider hadde begått feil, samtidig som hun var opprørt over det hun oppfattet som seierherrenes urimelige vilkår ved
Versaillestraktaten
32
Mellomkrigstid
rediger
rediger kilde
Da den normale aktiviteten startet opp igjen ved instituttet etter krigens slutt, var Meitner blitt utnevnt til leder av en ny avdeling for radioaktiv fysikk, mens Hahn ledet den tilsvarende avdelingen for radioaktiv kjemi.
31
Begge hadde nå sine egne forskningsgrupper slik at det direkte samarbeidet ble mindre. Dessuten fikk Hahn interesser i mer anvendt retning og ble i større grad administrativt engasjert. Sommeren 1919 besøkte Meitner for første gang Sverige og bodde fire uker hos venninnen Eva von Bahr i Brunsvik i
Dalarna
. Meitner var svært fornøyd med oppholdet, og skrev entusiastisk til familie og venner om hvor mye hun la på seg.
32
Sommeren 1921 besøkte Meitner
Niels Bohr
og hans nye
institutt
København
33
Hun hadde møtt Bohr året før, under hans besøk i Berlin.
33
Meitner ble en god venn av både Bohr og hans familie.
33
Hun besøkte også
Manne Siegbahn
og hans gruppe ved
Universitetet i Lund
33
Disse skandinaviske kontaktene skulle bli viktige for henne senere i livet.
Habilitasjon og professorat
rediger
rediger kilde
Få ble invitert til den prestisjefylte
Solvaykonferansen
i 1933. (Deltakere avbildet, deriblant Lise Meitner.)
I 1922 gjennomførte Meitner sin
habilitasjon
, slik at hun kunne forelese ved et universitet, og dermed hadde professorkompetanse. I den forbindelsen presenterte hun en avhandling om
betastråling
fra
radioaktive
stoffer. Det året hadde hun oppdaget
Augereffekten
, som tre år senere også ble påvist av den franske fysikeren
Pierre Auger
og som fikk sitt navn knyttet til han. Den har samme opprinnelse som
karakteristisk røntgenstråling
, bare med den forskjell at et
elektron
blir produsert i stedet for et
foton
. I de påfølgende årene skulle
beta-
og
gammastråling
fra radioaktive substanser bli et viktig forskningsområde for henne. Fra 1923 foreleste hun regelmessig ved
Universitetet i Berlin
, og hun ble i 1926 utnevnt til professor der. Hun var den dermed den første kvinne som fikk en slik stilling i
Tyskland
Et stort problem for forskerne ble etter hvert forståelsen av energifordeling til
elektronene
betastråling
. Det ble forventet at denne skulle være diskret på samme måte som for
alfa-
og
gammastråling
. I stedet viste målinger som Meitner gjorde, at den var kontinuerlig. I et brev til henne og andre forskere i slutten av 1930 foreslo
Wolfgang Pauli
at dette kunne forklares ved at en ny partikkel,
nøytrinoet
, opptrådte sammen med elektronet.
34
Brevet ble gjort kjent ved et møte som ble avholdt i
Tübingen
og Paulis antagelse viste seg å være riktig.
34
Gammastråling og positroner
rediger
rediger kilde
Ved spredning av høyenergetisk
gammastråling
var
Compton-effekten
blitt påvist i 1923. Absorpsjon av slik stråling i materie var gitt ved
Klein-Nishina-tverrsnittet
, som ble beregnet i 1928 basert på
Diracs
relativistiske kvantemekanikk
for spredning av
fotoner
på
elektronene
i atomene. Året etter gikk Meitner i gang med å verifisere denne teorien eksperimentelt. For spredning på lette atomer, viste målingene god overensstemmelse med hva som var forventet, mens for tyngre atomer ga teorien et for lavt resultat. Dette var lenge et problem. Men i 1932 oppdaget
Carl Anderson
positronet
, og det ble klart at uoverensstemmelsen skyldes
pardannelse
nær
atomkjernen
av elektroner og denne
antipartikkelen
. Uoverensstemmelsen var en direkte konsekvens av Diracs nye teori, som Meitner i utgangspunktet skulle verifisere med sine målinger. Grunnen til at hun gikk glipp av denne oppdagelsen, var at det i hennes målinger ikke ble gjort forsøk på å registrere andre partikler som måtte oppstå.
Minnetavle for Meitner og Delbrück på veggen til instituttet i
Dahlem
i dag.
Max Delbrück
rediger
rediger kilde
For å hjelpe til med teoretiske beregninger og følge med i hva som skjedde ved andre laboratorier, ble
Max Delbrück
i 1932 ansatt i hennes gruppe som
husteoretiker
, omtrent samtidig med at
nøytronet
ble oppdaget av
James Chadwick
. Da det i eksperimentene med gammastråling ble sett spredning uten energiforandring, foreslo han i 1933 at dette kunne skyldes spredning på
virtuelle
elektron-positron-par i nærheten av
atomkjernen
. Dette ble først verifisert flere tiår senere og kalles nå for
Delbrückspredning
. To år senere publiserte Delbrück og Meitner en av de aller første bøker om den nye
kjernefysikken
. Delbrück fattet etter hvert mer interesse for
genetikk
, og reiste i 1937 til
USA
hvor han fortsatte innen dette feltet.
Etter nazistisk maktovertagelse
rediger
rediger kilde
Utsnitt av bilde fra møte ved
Niels Bohr-instituttet
i 1937 med Lise Meitner og
Otto Stern
Adolf Hitler
kom til makten i
Tyskland
i 1933. Som jøder flest, fikk Meitner med en gang problemer, og hun var nødt til å fylle ut et formular hvor hun oppga til myndighetene at hennes foreldre var «ikke-ariske».
35
Hun mistet samme året stillingen ved universitetet, og fikk heller ikke lov til å oppholde seg der, hverken ved forelesninger eller kollokvier.
35
Men som østerriksk statsborger følte hun seg foreløpig noenlunde trygg og fortsatte arbeidet ved Kaiser Wilhelm-instituttet.
35
Hun var flere ganger sammen med Hahn foreslått til
Nobelprisen i fysikk
, blant annet av
Max Planck
og
Niels Bohr
. Sommeren 1933 ble Meitner invitert på sommerferie til Danmark av Bohr. Hun traff også igjen Eva von Bahr, og reiste med henne til Sverige for noen ukers ferie der.
35
Den italienske fysiker
Enrico Fermi
begynte i 1934 å bestråle
uran
med
nøytroner
36
Dette resulterte i oppdagelsen av et stort antall nye, radioaktive element som Fermi mente måtte være
transuraner
, det vil si ha høyere
atomnummer
enn 92.
36
Delbrück var blitt klar over dette, og Meitner ville starte opp en tilsvarende serie av eksperimenter.
36
Hun ville at Hahn skulle delta i prosjektet, ettersom han hadde den nødvendige radiokjemiske bakgrunnen.
36
Den nyansatte
Fritz Strassmann
hadde også denne kompetansen og gikk inn i prosjektet.
36
I de følgende årene fortsatte disse eksperimentene uten at man kunne forklare hva slags element som ble produsert. Meitner og Hahn fant ut at de var i konkurranse med en tilsvarende gruppe i
Paris
, hvor lignende eksperimenter ble gjort under ledelse av
Irène Curie
og hennes mann
Frédéric Joliot-Curie
36
Flukt til Sverige
rediger
rediger kilde
Den tyske rikskansleren
Adolf Hitler
og hans militære troppers triumftog gjennom
Wiens
gater 15. mars 1938 under
anschluss
. Innbyggerne jubler og gjør
hitlerhilsen
Foto: Deutsches Bundesarchiv, Bild 146-1985-083-10 / CC-BY-SA 3.0
Våren 1938 annekterte
Hitler
Østerrike
og dermed ble Meitner plutselig statsløs. Som jøde fikk hun heller ikke tysk statsborgerskap etter å ha mistet sitt østerrikske.
37
I 1938 ville hun bli sparket fra stillingen og etter Anschluss var Meitners østerrikske pass ugyldig. Hun spurte uten resultat sin tidligere assistent,
Carl Friedrich von Weizsäcker
, om hjelp via faren
Ernst von Weizsäcker
38
Hun visste at hennes liv var blitt usikkert, og allerede sommeren samme år planla hun å flykte.
36
Dette skjedde i all hemmelighet, med hjelp fra Hahn og
Paul Rosbaud
36
Videre hjalp den nederlandske fysiker
Dirk Coster
og
Niels Bohr
henne under dramatiske omstendigheter (Coster bløffet de tyske grensevaktene til å tro at hun hadde utreisetillatelse) å reise via
Nederland
til København.
39
Meitner håpet på en stilling ved et engelsk universitet, helst ved Cavendish Laboratory,
University of Cambridge
, men det var ingen plass for henne der.
39
Etter kort tid i
Sverige
, ble det klart at kolleger der kunne hjelpe henne over en lengre periode.
37
39
Den 1. august 1938 kom hun til sin venninne
Eva von Bahr
Kungälv
, hvor hun hvilte ut etter flukten.
39
En måned senere var hun i
Stockholm
, hvor hun hadde fått plass ved
Manne Siegbahns
nye institutt for
eksperimentell fysikk
40
Etter kort tid ble det klart for henne at oppholdet der ville bli ganske annerledes enn forventet. I stedet for å bli mottatt med begeistring som en ny ressurs, fant hun seg plutselig i en fremmed kultur hvor hun ikke følte seg velkommen.
40
Selv om hun var berømt verden over og ledende i sitt felt, ble hun i begynnelsen lønnet som en vanlig assistent, uten de arbeidsforhold og utstyr som hun trengte for å fortsette sitt vitenskapelige arbeid.
37
40
Hun hadde det også økonomisk vanskelig, ettersom hun hadde etterlatt omtrent alt hun eide i Berlin.
40
Eksperimentene som Meitner hadde satt i gang i Berlin, ble i mellomtiden videreført av Hahn og Strassmann.
40
Via brev var hun i fast kontakt med Hahn om hva som kom ut av målingene og hva de kunne bety.
40
Niels Bohr
kom på besøk i oktober samme år, og hans støtte betydde mye.
40
Måneden etter fylte Meitner seksti år, og feiret dagen sammen med fysikeren
Oskar Klein
og hans familie i Stockholm.
41
Samme måned var hun en uke i København, hvor hennes nevø
Otto Frisch
, som også var fysiker, arbeidet ved instituttet til Bohr, etter å ha flyktet fra en stilling ved
Universitetet i Hamburg
41
Hennes reise til Danmark krevde stor innsats fra hennes venner, da hun som
statsløs
var uten pass og i prinsipp var «fange» i Sverige.
40
41
Under dette besøket hadde Meitner også et kort, hemmelig møte med Hahn, som kom fra Berlin.
41
Den 10. desember ble
Enrico Fermi
overrakt
Nobelprisen i fysikk
i Stockholm for sine eksperimenter med produksjon av nye, radioaktive elementer ved
nøytronbestråling
. I sitt foredrag snakket han om hvordan nye transuraner kunne bli produsert. Han møtte Meitner og lot henne få vite at han med sine to barn og hustruen, som hadde jødisk bakgrunn, skulle reise direkte til
USA
etter prisutdelingen. De ville ikke vende tilbake til
Italia
, hvor
Mussolini
hadde tatt makten.
41
Uranspalting
rediger
rediger kilde
Målingene i Berlin kunne tyde på at ved bestrålingen av uran med nøytroner, ble det også dannet
isotoper
av
radium
sammen med mulige
transuraner
41
For å identifisere dette produktet, benyttet Hahn og Strassmann den vanlige metoden med å separere det kjemisk ut med
barium
som ligger i den samme gruppen i
periodesystemet
. I løpet av desember viste det seg mer og mer vanskelig å se noe skille mellom disse to grunnstoffene.
41
Radium
-isotopene oppførte seg som
barium
, som om barium virkelig var produsert.
41
Hahn skrev til Meitner at han ville skrive en kort artikkel om dette før han tok juleferie.
41
Det var implisitt forstått at Meitners navn ikke kunne bli tatt med som medforfatter, ettersom hun var jøde.
37
41
Dette brevet hadde Meitner med til
Kungälv
, der hun ankom hos
Eva von Bahr
lille julaften for å feire jul.
37
41
Nevøen
Otto Frisch
kom også for å feire julen med sin tante.
41
Neste formiddag, julaften 1938, diskuterte de innholdet i brevet, og det ble klart at eksperimentene viste at uranatomet var blitt splittet i to deler, hvor den ene halvdelen var barium.
37
Etter noen bekreftende beregninger, kalte de spaltningen for fisjon av atomkjernen og skrev sammen sine resultater i en kort artikkel som ble publisert i tidsskriftet
Nature
42
43
En uke senere var Frisch tilbake ved instituttet i København, der han eksperimentelt påviste i et ionisasjonskammer de to fragmentene som urankjernen ble splittet opp i som med stor energi ble skutt ut.
43
Fra da av var spalting av
atomkjernen
ikke lenger primært en del av kjernekjemien, men hovedsakelig en
kjernefysisk prosess
. Kort tid etter reiste
Niels Bohr
med nyheten til
New York
, og arbeidene til Hahn og Strassmann, Frisch og Meitner ble kjent verden rundt.
43
Bragevägen 12, Lise Meitners bosted de fleste av hennes år i Sverige
Våren 1939 kunne hun tilbringe fem uker ved Bohrs institutt, hvor hun fortsatte arbeidet sammen med Frisch.
43
Kontakten med Hahn i Berlin var ikke lenger så god; derimot var det nå spesielt
Max von Laue
som holdt henne informert om hva som skjedde der.
44
Ved hjelp av sine svenske venner lyktes hun i å få sin søster Gusti og hennes mann Jutz Frisch ut av Østerrike, og de bosatte seg sammen i en leilighet i Bragevägen 12.
44
Sommeren 1939 var hun på besøk i England etter innbydelse fra
William L. Bragg
og
John Cockcroft
44
De mente at hun burde flytte dit for å arbeide ved
Cavendish Laboratory
Cambridge
44
Meitner syntes ikke hun kunne akseptere tilbudet.
44
Den 1. september 1939 gikk tyske tropper inn i
Polen
og innledet
andre verdenskrig
. Frisch var da på et besøk ved
University of Birmingham
og ble værende i England.
Det var nå klart at ved spaltningen av uran ble det frigjort flere
nøytroner
slik at man kunne sette i gang en
kjedereaksjon
som kunne få militære anvendelser. Etter initiativ fra
Leó Szilárd
og
Albert Einstein
i USA ble det der satt i gang et større og mer organisert forskningsarbeid på spaltning av uran.
45
Høsten 1939 var
James Chadwick
i Stockholm og prøvde å overtale Meitner til å flytte til England, sannsynligvis for å videreføre arbeidet med uranfisjon.
45
Andre verdenskrig
rediger
rediger kilde
Under den tyske
invasjonen av Danmark
og
Norge
i april 1940 oppholdt Meitner seg i København,
45
mens Bohr samtidig var i
Oslo
for å holde et foredrag om
atomfysikk
. Til tross for den tyske invasjonen klarte Meitner noen dager etter å komme seg i sikkerhet, tilbake til Sverige.
45
Noen uker tidligere i England hadde
Otto Frisch
sammen med den emigrerte, tyske fysiker
Rudolf Peierls
skrevet et
memorandum
hvor de ved beregninger for første gang viste at byggingen av en
atombombe
var teknisk mulig. Alt som hadde med denne type
kjernefysikk
å gjøre, var fra da av hemmelig.
I Stockholm fortsatte Meitner sitt arbeid ved
Manne Siegbahns
institutt.
45
Hun fikk faglig støtte av professorene
Carl Wilhelm Oseen
og
Oskar Klein
, men opplevde likevel at arbeidsforholdene ikke var tilfredsstillende.
45
Sommeren 1943 (muligens også tidligere) fikk Meitner en forespørsel om hun kunne reise til USA og delta i
Manhattanprosjektet
, USAs arbeid med å lage en atombombe.
46
47
Hun anså seg som pasifist, ønsket ikke å arbeide for våpenindustrien og takket nei til forespørselen fra de allierte.
46
47
I løpet av 1943 avla både
Max von Laue
Max Planck
og
Otto Hahn
korte, offisielle besøk i Stockholm.
46
«Jeg synes det er like ille om en tysk båt går ned som en engelsk. Og jeg blir forskrekket når jeg merker at til og med mennesker her har glemt menneskeligheten. De ser ikke det forferdelige i å ta liv, tenker bare på det som følgen av den sørgelige nødvendigheten.»
Lise Meitner i brev til Eva von Bahr, høsten 1943
47
På det tidspunktet hadde hun fått den norske fysikeren
Njål Hole
som assistent, og de var naturligvis i daglig kontakt.
46
Etter at krigen var slutt ble det kjent at Meitner under krigen hadde begynte å informere den engelske etterretningstjenesten
SIS
om kontaktene hun hadde i Tyskland og hva som eventuelt skjedde med tysk utvikling av atomvåpen.
46
Det ble senere også kjent at Hole hadde kommet til Siegbahns institutt på oppdrag fra SIS. I denne perioden kom også mye informasjon om tysk vitenskap til Stockholm fra Meitners venn
Paul Rosbaud
, som arbeidet som tysk-engelsk dobbelagent.
46
48
Etterkrigstid
rediger
rediger kilde
Den første atombombe-sprengningen,
Trinityprøvesprengningen
, fant sted 16. juli 1945, Meitners forskning var et viktig grunnlag for å virkeliggjøre den.
Foto: Jack W. Aeby
Tidlig på høsten 1945 ble
de første atombombene
brukt i ødeleggelsen av
Hiroshima
og
Nagasaki
. Dette gikk sterkt inn på Lise Meitner,
47
og hun ble etter hvert en overbevist
pasifist
Meitner var nå blitt verdensberømt og mottok anerkjennelse fra mange hold.
49
I 1946 år tilbrakte hun flere måneder på en forelesningsturné i
USA
, hvor hun ble kåret til «Woman of the Year» og hadde middag med president
Harry Truman
49
I årene som fulgte mottok hun stadig nye æresbevisninger.
«Vennene er nedstemte og enda tror jeg ikke at de har forstått hvilken skjebne de har medvirket til i Tyskland, gjennom sin passivitet. [...] Disse tanker gjør meg ulykkelig. Hvordan skal verden stole på et nytt Tyskland når de beste og åndelig høytstående representantene ikke har noen innsikt og ikke noe brennende ønske om å gjøre opp for seg?»
Lise Meitner i brev til Eva von Bahr våren 1944, etter bombing av Berlin.
47
Hun ble bedt om å komme tilbake til Tyskland, noe hun ikke ville. Første gang hun besøkte Tyskland etter krigen, var i 1947, i forbindelse med et minnearrangement til ære for Max Planck i
Göttingen
50
I Stockholm fikk hun endelig bedre lønn og arbeidsforhold i en ny stilling ved
Kungliga Tekniska Högskolan
, hvor hun arbeidet frem til 1953 da hun ble 75 år.
50
Hun var da (i 1949) blitt svensk statsborger.
18
50
51
Sammen med
Otto Hahn
mottok hun 1949
Max Planck-medaljen
52
I 1957 mottok hun ordenen
Pour le Mérite für Wissenschaften und Künste
som er den høyeste, vitenskapelige pris i Tyskland, fra president
Theodor Heuss
52
To år senere ble
Hahn-Meitner-Institut
opprettet i Berlin i det tidligere
DDR
52
Det er nå en del av det større
Helmholtz-Zentrum
, som er blitt bygd opp etter den
tyske gjenforeningen
Siste år
rediger
rediger kilde
Statue av Lise Meitner ved Humboldt-universitetet i Berlin
Hun ble værende i Sverige til 1960
53
54
da flyttet hun til
Cambridge
i England for å være nærmere sin nevø
Otto Frisch
og andre slektninger som hadde kommet dit.
52
Båndene til
Wien
var fremdeles sterke, og i 1963 ble hun invitert dit på et offisielt besøk. Som mange ganger tidligere understreket hun her nødvendigheten av å hjelpe unge kvinner med utdannelse og deltagelse i det vitenskapelige liv. Hennes siste, lange reise gikk til
USA
i 1964.
52
To år senere ble hun tildelt
Enrico Fermi-prisen
sammen med Hahn og Strassman, den høyeste utmerkelse i USA for vitenskapelig virke.
52
Lise Meitner var den første kvinne som mottok den. Hun døde i
Cambridge
høsten 1968, et par måneder etter sin kollega
Otto Hahn
, og hun ble begravet i Bramley i Hampshire.
52
Grunnstoff
nr. 109
meitnerium
ble i 1997 oppkalt etter henne.
52
På samme måte har krater på
Venus
og
Månen
fått hennes navn.
Sommeren 2014 ble det avdekket en statue av Lise Meitner i forgården til
Humboldt-universitetet i Berlin
, hvor det fra før finnes statuer av
Hermann von Helmholtz
og
Max Planck
Forskningen som banet vei til en annens Nobelpris
rediger
rediger kilde
Utstyret som Strassmann, Hahn og Meitner benyttet for å oppdage kjernefysisk spalting, fra utstilling i
Deutsches Museum
, München
De mange hederstegn som Meitner mottok har lenge blitt overskygget av at hun ikke ble tildelt Nobelprisen for spalting av atomkjernen sammen med Otto Hahn.
55
56
Den 15. november 1945 kunngjorde
Kungliga Vetenskapsakademien
at Hahn hadde mottatt
Nobelprisen i kjemi
for 1944 «for sin oppdagelse av spaltingen av den tunge atomkjernen».
57
I ettertid har mange kritisert at Meitner ble ignorert, ettersom Hahns arbeid var et produkt av samarbeidet med Meitner.
58
På den tiden skrev Meitner følgende i et brev: «Hahn fortjener selvfølgelig nobelprisen i kjemi. Det er virkelig ingen tvil om det. Men jeg tror at
Otto Robert Frisch
og jeg ga et ikke ubetydelig bidrag for å klargjøre prosessen om uranfisjon – hvordan det oppstår, og at det produserer så mye energi, og det var noe svært fjernt for Hahn».
59
Carl Friedrich von Weizsäcker
, Lise Meitners forhenværende assistent skrev likeledes senere at Hahn «selvfølgelig fortjente denne nobelprisen. Han ville ha fortjent den selv om han ikke hadde gjort denne oppdagelsen. Men alle anerkjente at delingen av atomkjernen fortjente en nobelpris».
60
Otto Robert Frisch
som samarbeidet med Meitner, skrev tilsvarende i et brev i 1955.
61
Tildelingen av nobelprisen til Hahn var lenge forventet. Både han og Meitner hadde blitt nominert både for nobelprisen i kjemi og fysikk gjentatte ganger, også før oppdagelsen av kjernefysisk spalting.
62
63
Lise Meitner ble første gang nominert til prisen i 1924, da i fysikk, for oppdagelsen av protaktinium. Forslaget var at hun og Otto Hahn skulle dele den.
58
Gjennom årene ble hun i alt nominert 15 ganger uten å nå frem; blant de fremste som nominerte henne var nobelprisvinnerne
Niels Bohr
Max Planck
Max von Laue
Werner Heisenberg
James Franck
og
Albert Einstein
58
I 1990-årene ble arkivene til det svenske vitenskapsakademiet åpnet, og i sin biografi om Meitner benyttet Ruth Lewin Sime arkivmaterialet for å vurdere Meitners manglende nobelpris for 1944.
64
I en artikkel i 1997 i tidsskriftet
Physics Today
skrev Sime og hennes kolleger Elisabeth Crawford og Mark Walker følgende: «Det synes som Lise Meitner ikke delte prisen for 1944 fordi nobelkomiteens struktur var lite egnet til å vurdere tverrfaglig arbeid; fordi medlemmene av kjemikomiteen var ute av stand til eller uvillige til å rettferdig vurdere hennes bidrag; og fordi under krigen var de svenske vitenskapsmennene overlatt til sin egen begrensede ekspertise. Meitners utelukkelse fra kjemiprisen kan sammenfattes som en blanding av partiskhet overfor fagfelt, politisk treghet, uvitenhet og hastverk.».
65
Max Perutz
, som mottok nobelprisen i kjemi for 1962, kom til samme konklusjon: «Etter å ha vært låst ned i nobelkomiteens arkiv i femti år, viser dokumentene som førte til denne urettferdige prisen, at Nobelkomiteens langvarige vurderinger var hemmet av en manglende anerkjennelse både av den felles innsats som gikk forut for oppdagelsen, og av Meitners skriftlige og muntlige bidrag etter hennes flukt fra Berlin.»
66
Verker (utvalg)
rediger
rediger kilde
1906:
Wärmeleitung in inhomogenen Körpern
1907:
Über die Absorption von α- und β-Strahlen
1918:
Die Muttersubstanz des Actiniums, ein neues radioaktives Element von langer Lebensdauer
(sammen med
Otto Hahn
1919:
Über das Protactinium und die Frage nach der Möglichkeit seiner Herstellung als chemisches Element
1922:
Über der Entstehung der Betastrahl-Spektren radioaktiver Substanzen
1924:
Über den Aufbau des Atominneren
1927:
Der Zusammenhang von α- und β-Strahlen
1935:
Der Aufbau der Atomkerne
(med
Max Delbrück
1939:
Disintegration of uranium by neutrons: a new type of nuclear reaction
(med
Otto Frisch
1954:
Atomenergie und Frieden
1960:
The Status of Women in the Professions
1963:
Wege und Irrwege der Kernenergie
Referanser
rediger
rediger kilde
Elise (Lise) Meitner
», Svensk kvinnebiografisk leksikon ID
EliseLiseMeitner
, besøkt 11. august 2020
[Hentet fra Wikidata]
Svenskt biografiskt lexikon
, «
Elise (Lise) Meitner
», Svensk biografisk leksikon-ID
9245
[Hentet fra Wikidata]
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 10. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
biografiA: Lexikon österreichischer Frauen
, side(r)
2225-2227
, oppført som
Meitner Lise, Elise
, bind
, besøkt 7. november 2022
[Hentet fra Wikidata]
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 9. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
Pioneers of Science and Technology
, side(r)
21
[Hentet fra Wikidata]
KALLIOPE Austria
, side(r)
218-219
[Hentet fra Wikidata]
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 30. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
scopeq.cc.univie.ac.at
, supports qualifier
sluttdato
studieretning
akademisk grad
, besøkt 7. november 2022
[Hentet fra Wikidata]
Mathematics Genealogy Project
, Mathematics Genealogy Project-identifikator
110960
, besøkt 23. august 2018
[Hentet fra Wikidata]
Lise Meitner
», Find a Grave-ID
15166236
, besøkt 11. august 2020
[Hentet fra Wikidata]
catalogues.royalsociety.org
[Hentet fra Wikidata]
science.osti.gov
[Hentet fra Wikidata]
Complete List of Royal Society Fellows 1660-2007
, side(r)
241
[Hentet fra Wikidata]
www.wilhelmexner.org
[Hentet fra Wikidata]
Børresen, Hans Christofer (1. desember 2012).
«Flawed Nuclear Physics and Atomic Intelligence in the Campaign to deny Norwegian Heavy Water to Germany, 1942–1944»
Physics in Perspective
. 4 (på engelsk). 14: 471–497.
ISSN
1422-6960
doi
10.1007/s00016-012-0094-9
. Besøkt 28. mars 2021
Hedqvist 2012, s. 27-32
«Lise Meitner»
KTH
(på engelsk)
. Besøkt 10. oktober 2020
Frisch, O. R. (1970): «Lise Meitner. 1878–1968» i:
Biographical Memoirs of Fellows of the Royal Society
16
, s. 405–426. doi:
10.1098/rsbm.1970.0016
10
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20
21
22
23
24
Hedqvist 2012, s. 33-45
Bartusiak, Marcia (17. mars 1996):
«The Woman Behind the Bomb»
The Washington Post
Meitner skal ha blitt inspirert av sin lærer, fysikeren
Ludwig Boltzmann
, og hun omtalte hans forelesninger med entusiasme.
Hedqvist 2012, s. 63
Hedqvist 2012, s. 72
Hedqvist 2012, s. 81
Hedqvist 2012, s. 113
Hedqvist 2012, s. 121
Hedqvist 2012, s. 131
Hedqvist 2012, s. 133-149
Hedqvist 2012, s. 172
Hedqvist 2012, s. 181-192
Hedqvist 2012, s. 193-203
Hedqvist 2012, s. 204-215
«The Neutrino»
Arkivert
29. mars 2016 hos
Wayback Machine
, fra nettstedet ETH-Bibliothek
ETH Zurich
Hedqvist 2012, s. 236-248
Hedqvist 2012, s. 250-260
Hedqvist 2012, s. 11-19
Sime, Ruth Lewin (1996).
Lise Meitner: A Life in Physics
. University of California Press.
ISBN
978-0-520-08906-8
doi
10.1525/j.ctt1ppz2n.11
Hedqvist 2012, s. 261-268
Hedqvist 2012, s. 269-278
10
11
12
Hedqvist 2012, s. 279-292
Hedqvist 2012, s. 20-22
Hedqvist 2012, s. 293-306
Hedqvist 2012, s. 307-316
Hedqvist 2012, s. 317-327
Hedqvist 2012, s. 335-345
Hedqvist 2012, s. 348-357
A. Kramish,
Griffen - den største spionhistorien
, J. W. Cappelens Forlag, Oslo (1987).
ISBN 82-02-10743-1
Hedqvist 2012, s. 358-370
Hedqvist 2012, s. 387-394
«Lise Meitner a Swedish Citizen (Published 1949)»
The New York Times
(på engelsk). 19. november 1949.
ISSN
0362-4331
. Besøkt 10. oktober 2020
Hedqvist 2012, s. 395-404
Elgklou, Lars (1987).
Kvinner: kjente og ukjente gjennom tidene
. Oslo: Cappelen.
ISBN
8202109280
«Norsk Fysisk Selskap»
www.norskfysikk.no
. Besøkt 10. oktober 2020
A Review Essay on
Lise Meitner and the Dawn of the Nuclear Age
Arkivert
8. april 2016 hos
Wayback Machine
, av Patricia Rife
«Lise Meitner – Fame without a Nobel Prize»
, fra lindau-nobel.org
«The Nobel Prize in Chemistry 1944»
Nobelstiftelsen
. Besøkt 26. august 2011
Hedqvist 2012, s. 371-386
Brev til B. Broomé-Aminoff i november 1945; se
Hardy, Anne; Sexl, Lore (2002).
Lise Meitner
. Rowohlt Verlag. s.
119.
ISBN
3-528-08934-2
Meitner, Lise (2005): i
Recollections of Otto Hahn.
(Redaktør.: Dietrich Hahn). S. Hirzel, Stuttgart 2005. s. 138.
ISBN 3-7776-1380-0
Otto Robert Frischs brev til Carl Seelig, 14. september 14, 1955. Se: Seelig, Carl (red.) |title=Helle Zeit – Dunkle Zeit
In memoriam Albert Einstein. Europa Verlag, Zurich 1956. s. 114. Opptrykk: Friedr. Vieweg & Sohn, Braunschweig/Wiesbaden 1986. s. 114.
ISBN 3-528-08934-2
«Nomination Database: Otto Hahn»
Nobelprize.org
«Nomination Database: Lise Meitner»
Nobelprize.org
Sime, Ruth Lewin (1996).
Lise Meitner: A Life in Physics
. University of California.
ISBN
9780520089068
OCLC
32893857
Crawford, Elisabeth; Sime, Ruth Lewin; Walker, Mark (1997).
«A Nobel Tale of Postwar Injustice»
Physics Today
. 50 (9): 26–32.
doi
10.1063/1.881933
Perutz, Max F. (2002).
«Splitting the Atom»
I Wish I'd Made You Angry Earlier: Essays on Science, Scientists, and Humanity
. s.
27.
ISBN
9780879695248
OCLC
37721221
Opprinnelig publisert som bokanmeldelse, se
Perutz, Max (20. februar 1997).
«A Passion for Science»
The New York Review of Books
abonnement kreves
Litteratur
rediger
rediger kilde
Sime, R.L. (1996):
A Life in Physics
, University of California Press, Berkeley.
ISBN 0-5200-8906-5
Rife, P. (1999):
Lise Meitner and the Dawn of the Nuclear Age
, Birkhäusser, Boston.
ISBN 0-8176-3732-X
Dahl, P.F. (1999)
Heavy Water and the Wartime Race for Nuclear Energy
, Taylor & Francis, London.
ISBN 978-0750-30633-1
Hedqvist, H. (2012):
Kärlek och Kärnfysik
Albert Bonniers Forlag
, Stockholm .
ISBN 978-9100-12538-7
«Distinguished nuclear pioneer Lise Meitner»
, fra
Journal of Nuclear Medicine
Kramish, Arnold (1987).
Griffen: den største spionhistorien
. Oslo: Cappelen.
ISBN
8202107431
Eksterne lenker
rediger
rediger kilde
(en)
Lise Meitner
– kategori av bilder, video eller lyd på
Commons
(en)
Lise Meitner
– galleri av bilder, video eller lyd på
Commons
«Lise Meitner»
, fra Berkeley Nuclear Research Center
Meitner Lise, Physikerin.
Universitetet i Wien
Biographie: Lise Meitner.
Deutsches Historisches Museum
«Overlooked Achievement: The Life of Lise Meitner»
, fra YouTube (engelsk)
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon
Store Danske Encyklopædi
DigitaltMuseum
Svenskt biografiskt lexikon
Svenskt kvinnobiografiskt lexikon
Encyclopædia Britannica
Brockhaus Enzyklopädie
Deutsche Biographie
Encyclopædia Universalis
Nationalencyklopedin
BIBSYS
Geni
WikiTree
VIAF
GND
LCCN
ISNI
BNF
BNF (data)
LIBRIS
SUDOC
MGP
NDL
NKC
ICCU
Hentet fra «
Kategorier
Fødsler i 1878
Dødsfall i 1968
Østerrikske kjemikere
Østerrikske fysikere
Svenske kjemikere
Svenske fysikere
Kjernefysikere
Pasifister
Pour le Mérite
Vitenskapelig ansatte ved Stockholms universitet
Personer fra Wien
Kjemikere på 1900-tallet
Fysikere på 1900-tallet
Migranter fra Nazi-Tyskland
Migranter til Sverige
Migranter til Storbritannia
Skjulte kategorier:
Sider med referanser fra utsagn
Dødsfall 27. oktober
Enkeltkvinner
Artikler hvor bilde er hentet fra Wikidata – biografi
Sider som bruker magiske ISBN-lenker
Sider som inneholder lenker som krever abonnement
Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
Utmerkede artikler
Lise Meitner
Nytt emne