Marx, Karl (1818 - 1883) [sv] - KulturNav

Marx, Karl (1818 - 1883) [sv] - KulturNav
Agent
Person
Author
Journalist
Philosopher
Historian
Marx, Karl (1818 - 1883) [sv]
Other languages:
Marx, Karl (swedish)
Personer med anknytning till Världskulturmuseerna (Statens museer för världskultur) [sv]
Description
Han räknas som en av grundarna till sociologin och är upphovsman till den ekonomiska och revolutionära teori som kom att kallas marxism. wikipedia [sv]
Life role
Philosopher
Historian
Author
Journalist
Dataset
Personer med anknytning till Världskulturmuseerna (Statens museer för världskultur) [sv]
Dataset owner
The National Museums of World Culture (Government agency)
owns the information on this page
License
Public Domain Dedication (CC0)
applies to the information on this page and not any works/objects created by the actor
Last changed
19/03/2024 21:58:34
18/04/2026 06:05:23
Published
Status
Image type
[Value missing]
Name
Source
Byline
URI

RDF/XML
JSON-LD
Facts
Images
Linked data
Administrative
Statistics
Name
Marx, Karl
Swedish
First name
Karl
Swedish
Last name
Marx
Swedish
Title
filosof
-Title
filosof
Swedish
författare
-Title
författare
Swedish
historiker
-Title
historiker
Swedish
journalist
-Title
journalist
Swedish
nationalekonom
-Title
nationalekonom
Swedish
sociolog
-Title
sociolog
Swedish
Description
Han räknas som en av grundarna till sociologin och är upphovsman till den ekonomiska och revolutionära teori som kom att kallas marxism. wikipedia
Swedish
Wikipedia
Swedish
Karl Marx
tyska:
[ˈkaʁl ˈmaʁks]
), född 5 maj 1818 i Trier i Preussen i nuvarande Tyskland, död 14 mars 1883 i London i Storbritannien, var en filosof, journalist, historiker, samhällsvetare, ekonomikritiker, arbetskritiker och revolutionär. Marx betraktas ofta som en klassisk teoretiker inom sociologin. Delar av Marx och Friedrich Engels teorier gav upphov till den politiska teori som kom att kallas marxism.
Marx mest kända verk är pamfletten
Det kommunistiska manifestet
från 1848 och hans ekonomikritiska magnum opus,
Kapitalet
. Marx tänkande har varit inflytelserikt, även långt utanför arbetarrörelsen. Marx är kontroversiell och det händer att han bland annat citeras felaktigt. Marx har även beskrivits som en av världens mest inflytelserika tänkare.
[sv]
Read full article...
Wikipedia
18/04/2026 06:05:23
Store norske leksikon
Norwegian bokmål
Karl Marx
var en tysk filosof, økonom og politisk tenker. Han fikk stor betydning innenfor fagområder som filosofi og samfunnsvitenskap på grunn av sine analyser av det kapitalistiske samfunnet. Marx var blant de første filosofene som ga oppmerksomhet til den nye arbeiderklassen som vokste fram etter den industrielle revolusjonen. Han var også den viktigste bidragsyteren til etableringen av kommunismen som ideologi.
Biografi
Foreldrene Heinrich og Henriette Marx var av jødisk opprinnelse, men konverterte til protestantisk kristendom i 1824. Dette muliggjorde at faren kunne fortsette sitt arbeid som sakfører etter innføringen av lover som begrenset jøders yrkesmuligheter.
Etter å ha gått på gymnaset i Trier (1830–1835), studerte Marx først i Bonn (1835–1836) og deretter i Berlin (1836–1841). Han studerte opprinnelig juss, men skiftet til filosofi i Berlin. Marx skrev en doktoravhandling om naturfilosofien hos Demokrit og Epikur. Avhandlingen ble godkjent ved Universitetet i Jena.
Tiden i Berlin ga Marx viktige impulser fra Georg Wilhelm Friedrich Hegel og venstrehegelianere som Ludwig Feuerbach. Her møtte han også Friedrich Engels.
Etter studiene i Berlin dro Marx til Køln, der han fra 1842 arbeidet som journalist og senere redaktør for den opposisjonelle avisen
Rheinische Zeitung
. Han giftet seg der med Jenny von Westphalen. Da avisen ble forbudt i 1843, flyttet Marx i eksil til Paris. Etter at han ble utvist fra Frankrike i 1845, dro Marx til Brussel. I 1848 vendte han tilbake først til Paris og så til Køln, der han etablerte
Neue Rheinische Zeitung
og engasjerte seg i revolusjonære aktiviteter. Etter nok et kort opphold i Paris ble han tvunget til å dra i eksil til London i 1849. Der ble Marx boende som fri skribent frem til sin død.
Fremmedgjøring og kommunisme
I sine tidlige verker var Marx særlig opptatt av menneskets fremmedgjøring i den kapitalistiske produksjonsprosessen. Dette kom klarest til uttrykk i de såkalte
Ökonomisch-philosophische Schriften
Økonomisk-filosofiske skrifter
), forfattet i 1844 da Marx var i sitt franske eksil (derfor også kalt
Parisermanuskriptene
), men som ikke ble publisert før i 1932. Disse skriftene beskrev arbeid som fremmedgjørende på flere måter. I arbeidet fremmedgjøres mennesket overfor (a) produktet, (b) seg selv, (c) sitt vesen og (d) andre mennesker. Denne tilstanden kan bare overvinnes ved å avskaffe privat eiendom. Kommunisme betegner for Marx den nye typen samfunn som dermed vil oppstå.
Historie og materialisme
Allerede doktoravhandlingen om Demokrit og Epikur viser Marx' materialisme, men det var hos Hegel at Marx fant den dynamismen han savnet hos de to antikke tenkerne. Marx fulgte Hegel i å se historien som dialektisk – det vil si at historisk utvikling finner sted som følge av indre motsetninger i et samfunn. Når en samfunnsform kommer til et punkt der det ikke lenger kan bestå på grunn av slike motsetninger, vil en ny form presse seg gjennom og etablere en ny type samfunn. Mens Hegel anså slike endringer som kulturelt eller åndelig betinget, hevdet Marx at det derimot var materielle betingelser som var grunnen til endringene. Derfor hevdet Marx at han hadde satt Hegel på hodet: Åndelig utvikling i historien skyldes materielle endringer.
Merverdi og varefetisjisme
Det var først og fremst i
Das Kapital
Kapitalen
) at Marx formulerte sin økonomiske teori. Marx bygde videre på arbeidsverditeorien utviklet av David Ricardo, men innførte begrepet merverdi. En vares verdi bestemmes i følge Marx' teori av mengden arbeid som må til for å produsere varen. I kapitalismen får arbeiderne imidlertid betalt for mindre enn det deres arbeid har bidratt med til å øke varens verdi. Eierne av
produksjonsmidlene
(for eksempel maskiner og verktøy) gir bare en liten del av denne merverdien tilbake til arbeiderne, som regel kun nok til å dekke helt nødvendige kostnader til livets opphold, mens de selv beholder resten som profitt.
Marx fulgte i sin vareanalyse Adam Smith ved å skille mellom en vares bruksverdi og bytteverdi. En vares bruksverdi utgjøres av dens nytte. I kapitalismen produseres varen derimot kun for dens bytteverdi, det vil si for å bli solgt på markedet. Dette så Marx også som utbredt i relasjoner mellom mennesker i det kapitalistiske samfunnet. Oppfatningen om at alt kan kjøpes og selges, er «varefetisjisme».
Revolusjon og proletariatets diktatur
Das Manifest
des Kommunistischen Partei
Det kommunistiske partis manifest
) fra 1848 legger Marx og Engels frem en visjon om hvordan arbeiderklassen (proletariatet) vil ta sin skjebne i egne hender og overta produksjonsmidlene gjennom en revolusjon. Verket kom ut noen uker før 1848-revolusjonen spredte seg fra Frankrike til Tyskland.
Kritik des Gothaer Programms
Kritikk av Gothaprogrammet
) fra 1875 angrep Marx de tyske sosialdemokratenes reformisme, som kom til uttrykk i det såkalte Gothaprogrammet. Han hevdet at det kapitalistiske samfunnet først måtte erstattes av et proletariatets diktatur før et kommunistisk samfunn kunne virkeliggjøres.
Ettermæle og virkning
Marx' innflytelse på ettertiden har vært stor. Etter Marx' død fortsatte Engels å ferdigstille de neste bindene av
Das Kapital
. Marxisme ble en felles betegnelse på både politiske og filosofiske retninger som sprang ut av hans tenkning.
Den kommunistiske bevegelsen fikk sitt gjennombrudd med Den russiske revolusjonen i 1917 og ble til offisiell statsideologi med Marx som ikonisk figur både i Sovjetunionen og de såkalte folkerepublikkene i Øst-Europa etter 1945 samt i tidligere europeiske kolonier og i Kina. Denne formen for marxisme kan betegnes som
ortodoks marxisme
. Samtidig utviklet det seg i Vest-Europa og Nord-Amerika mer varierte former av marxisme både innen politikk og filosofi, herunder Frankfurterskolen og eksistensialismen.
På 1970-tallet var Marx igjen en aktuell tenker i kjølvannet av studentopprørene i 1968, men fikk en mer tilbaketrukket rolle i de påfølgende tiårene, ikke minst etter de totalitære kommunistregimenes fall i årene 1989–1991. Disse regimenes bruk av Marx' tenkning for å rettferdiggjøre undertrykkelse og brutalitet gjør ham fremdeles kontroversiell, men i de senere årene har hans kapitalismekritikk igjen likevel fått fornyet aktualitet.
Verker
Die-Marx-Engels-Gesamtausgabe
MEGA
). Berlin 1975ff.
Die-Marx-Engels-Werke
MEW
). Berlin 1956-1990.
Norske oversettelser
Det beste av Karl Marx
, red. Engelstad, Fredrik. Oslo 1992.
Det kommunistiske manifest
. Overs. Høghaug, Leif. Oslo 2016.
Kapitalen. Første bok
. Overs. Kielland, Erling et al. Oslo 2015.
Kapitalen. Andre bok
. Overs. Kielland, Erling et al. Oslo 2020.
Kritikk av Gotha-programmet
. Overs. ikke oppgitt. Oslo 1977.
Utvalgte verker
, I-VII, red. Elster, Jon/Lorenz, Einhart. Oslo 1970.
Les mer i Store norske leksikon
marxisme
Det kommunistiske manifest
Kapitalen
kommunisme
marxistisk filosofi
nymarxisme
marxisme-leninisme
eurokommunisme
austromarxisme
sosialisme
Litteratur
Avineri, Shlomo.
The Social and Political Thought of Karl Marx.
Cambridge 1970.
Elster, Jon.
An Introduction to Karl Marx
. Cambridge 1986.
Elster, Jon.
Essays om Hegel og Marx
. Oslo 1969.
Eriksen, Christoffer Conrad, red.
Den unge Marx. Rett, samfunn og vitenskapsteori
. Oslo 2019.
Fetscher, Iring.
Marx. Eine Einführung
. Berlin 2018.
Jaeggi, Rahel/Loick, Daniel, red.
Nach Marx. Philosophie, Kritik, Praxis
. Berlin 2013.
Kolakowski, Leszek.
Main Currents of Marxism,
I-III
Oxford 1978.
Langslet, Lars Roar.
Den unge Karl Marx og menneskets "fremmedgjørelse"
. Oslo 1963.
Liedman, Sven-Eric.
Karl Marx: En Biografi
. Stockholm 2015.
Quante, Michael.
Der unversöhnte Marx. Die Welt in Aufruhr.
Münster 2018.
Sandemose, Jørgen.
Totalitet og metode. Tre essays om Karl Marx' hovedverk
. Oslo 2007.
Sayers, Sean.
Marx and Alienation: Essays on Hegelian Themes
. London 2011.
Østerberg, Dag.
Fra Marx' til nyere kapitalkritikk
. Oslo 2016.
[no]
Store norske leksikon
18/04/2026 06:05:23
Birth
05/05/1818
-Time
05/05/1818
Death
14/03/1883
-Time
14/03/1883
Life role
Author
-Life role
Author
Forfatter
Norwegian bokmål
Författare
Swedish
Kirjailija
Finnish
Forfattar
Norwegian nynorsk
Journalist
-Life role
Journalist
Journalist
Norwegian bokmål
Journalist
Swedish
Toimittaja
Finnish
Philosopher
-Life role
Philosopher
Filosof
Norwegian bokmål
Filosof
Swedish
Filosofi
Finnish
Historian
-Life role
Historian
Historiker
Norwegian bokmål
Historiker
Swedish
Historioitsija
Finnish
Nationality
Germany (Country)
Tyskland (Land)
Norwegian bokmål
Tyskland (Land)
Swedish
Saksamaa (Riik)
Estonian
Saksa (Land [sv])
Finnish
Tyskland (Land [no])
Danish
Þýskaland (Land [no])
Icelandic
Tyskland (Land [no])
Norwegian nynorsk
Biography
Han räknas som en av grundarna till sociologin och är upphovsman till den ekonomiska och revolutionära teori som kom att kallas marxism. wikipedia
Swedish
Activity
, , Belgien [sv],
-Place reference
, , Belgien [sv],
--Place (text)
Belgien
Swedish
, , Frankrike [sv],
-Place reference
, , Frankrike [sv],
--Place (text)
Frankrike
Swedish
, , Storbritannien [sv],
-Place reference
, , Storbritannien [sv],
--Place (text)
Storbritannien
Swedish
Residence
, , Tyskland, Europa [sv],
-Place reference
, , Tyskland, Europa [sv],
--Place (text)
Tyskland, Europa
Swedish
Same As
See also
Web reference
-URL
-URL
Carlotta-SMVK
1551293
-Id
1551293
-System
Carlotta-SMVK
DigitaltMuseum
021037461761
-Id
021037461761
-System
DigitaltMuseum
No hits.
Uuid
f790d039-2387-448b-ad61-8c6551d8b6a2
ACL (permissions)
434bb1b5-eb51-4f56-aec4-5f5a79835b31_SHARED
Status
Published
Status
Saved by
Time
Published
Magnus Johansson (The National Museums of World Culture)
21/01/2018 11:48:16
Pending evaluation
Ulf Bodin (KulturIT[no])
14/12/2017 15:53:33
Dataset
Personer med anknytning till Världskulturmuseerna (Statens museer för världskultur)
Swedish
Place holder
No
License
Public Domain Dedication (CC0)
Ingen rettigheter reservert (CC0)
Norwegian bokmål
Inga rättigheter reserverade (CC0)
Swedish
Ingen reserverte rettar (CC0)
Norwegian nynorsk
Dataset owner
The National Museums of World Culture (Government agency)
Created by
admin
01/12/2017 14:37:19
Contributions from
root
19/03/2024 21:58:34
Ulf Bodin (KulturIT[no])
KulturIT [no]
12/01/2024 10:18:36
Magnus Johansson (The National Museums of World Culture)
The National Museums of World Culture (Government agency)
21/01/2018 11:48:16
Approved suggestions
Use by (Primus/Digitalt Museum)
Use by (subscriptions)
Shared in lists
Work in progress...
Error
An error has occurred in the ongoing operation
OK
Cancel
OBS! KulturNav is not fully supported by your web browser. Recent versions of Chrome, Firefox, Safari or Internet Explorer 10 or later are recommended for good function.