Norge – Wikipedia

Norge – Wikipedia
Hopp til innhold
Koordinater
64°N
12°Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
«Norge» har
flere betydninger
Kongeriket Norge
Kongeriket Noreg
Norgga gonagasriika
Vuona gånågisrijkka
Nöörjen gånkarïjhke
Norjan kuninkhaanvaltakunta
Flagg
Riksvåpen
Nasjonalt motto:
Intet
Kongens
valgspråk
: Alt for Norge
Ligger ved
Norskehavet
(retning ut fra posisjon:
nord
Barentshavet
(retning ut fra posisjon:
vest
Nordsjøen
(retning ut fra posisjon:
sør
Skagerrak
(retning ut fra posisjon:
sør
Atlanterhavet
Bouvetøya
Innbyggernavn
Nordmann, norsk
Grunnlagt
872
; 1153 år
siden
872
Oppkalt etter
nord
vei
Hovedstad
Oslo
Tidssone
Sommertid
CET
UTC+1
CEST
UTC+2
Areal
Totalt
Vann
Rangert
som
nr.
67
385 207
kvadratkilometer
Befolkning
Totalt
Rangert
som
nr.
120
5 627 400
(2026)
Bef.tetthet
14,61
innb.
kvadratkilometer
HDI
0,966
(2022)
Lesekyndighet
100
(2018)
Styreform
Konstitusjonelt monarki
parlamentarisk demokrati
Monark
Harald V
Statsminister
Jonas Gahr Støre
Stortingspresident
Masud Gharahkhani
Høyesterettsjustitiarius
Toril Marie Øie
Lovgivende forsamling
Stortinget
Offisielle språk
Norsk
og
samisk
Uavhengighet fra
Sverige
7. juni
1905
Valuta
Norsk krone
NOK
Nasjonaldag
17. mai
Nasjonalsang
«Ja, vi elsker dette landet»
(offisiell)
ISO 3166-kode
NO
Toppnivådomene
.no
, (
.sj
for Svalbard og Jan Mayen og
.bv
for Bouvetøya)
Landskode for telefon
+47
Landskode for mobilnett
242
Norge på Commons
Eidsvolleden anno
1814
Enige og tro til Dovre faller
Norsk
og
samisk
er likeverdige språk i Norge.
Bokmål
og
nynorsk
er likestilte målformer av norsk. Det gjelder særskilte bestemmelser i
forvaltningsområdet for samisk språk
, der samisk og norsk er likestilt. I tillegg er
kvensk
romanes
romani
og
norsk tegnspråk
definert som offisielle minoritetsspråk. Kvensk er minoritetsspråk i
Troms
og
Finnmark
, og
romanes
og
romani
er minoritetsspråk på
Østlandet
, særlig i områdene rundt
Oslofjorden
Nordsamisk
er administrasjonsspråk i sju kommuner,
sørsamisk
i tre,
lulesamisk
i én og
kvensk
i én.
Oppløsning av
personalunion
Landarealet omfatter Norges hovedland, Svalbard (inkl. Bjørnøya) og Jan Mayen.
Norge
offisielt
Kongeriket Norge
er et
nordisk
europeisk
land
og en selvstendig
stat
vest på
Den skandinaviske halvøy
. Kongeriket Norge omfatter hovedlandet (fastlandet med tilliggende øyer innenfor
grunnlinjen
),
Jan Mayen
og
Svalbard
. Med disse to arktiske områdene omfatter Norge et landareal på
385 000
km² og har et innbyggerantall på cirka 5,6 millioner (2025).
Fastlands-Norge
grenser
i øst til
Sverige
, i nordøst til
Finland
og
Russland
Hovedlandet er langt og smalt med en langstrakt kyst mot
Nord-Atlanteren
oppdelt av tallrike
fjorder
og øyer. Norges landoverflate er dominert av fjellområder med vidder og avrundete fjell, heier og åser; i landoverflaten er det nedskåret dype daler, innsjøer og fjorder omgitt av en del alpine topper. Det er få flate lavlandsområder. Landet har for det meste langt mildere klima enn tilsvarende breddegrader andre steder på jorden og Norge har fast bosetning lenger nord enn noe annet land.
Norge er et
parlamentarisk
demokrati
og
konstitusjonelt monarki
, hvor
Harald V
siden 1991 er
konge
og
statsoverhode
, og
Jonas Gahr Støre
Ap
) siden 2021 er
statsminister
. Norge er en
enhetsstat
, med to administrative nivå under staten:
fylker
og
kommuner
. Den samiske delen av befolkningen har, gjennom
Sametinget
og
Finnmarksloven
, til en viss grad selvstyre og innflytelse over tradisjonelt samiske områder.
Norge er ikke medlem av
Den europeiske union
, men har Norge gjennom
EØS
nær forbindelse til unionen, adgang til
det indre markedet
og er en del av
Schengen-området
. Norge har gjennom
NATO
nær forbindelse med
USA
. Norge er en betydelig bidragsyter i
De forente nasjoner
(FN), og har deltatt med soldater i
flere utenlandsoperasjoner
med mandat fra FN. Norge er blant statene som har vært med fra grunnleggelsen av
FN
NATO
Europarådet
OSSE
og
Nordisk råd
, og er medlem av
Verdens handelsorganisasjon
og
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling
Norge er rikt på mange
naturressurser
som
olje
gass
mineraler
tømmer
sjømat
ferskvann
og
vannkraft
. Disse naturgitte forutsetningene har siden begynnelsen av 1900-tallet bidratt til en rikdomsøkning få andre land har nytt glede av. Norge har per 2022 verdens nest høyeste gjennomsnittlige inntekt, målt i
BNP
per innbygger.
Petroleumsindustrien
står for omkring 14
% av Norges bruttonasjonalprodukt per 2018.
Norge er verdens største produsent av olje og gass per capita utenfor Midtøsten.
I Norge er disse naturressursene blitt forvaltet til samfunnsnyttige formål. Landet opprettholder en velferdsmodell på linje med de andre nordiske landene. Viktige tjenesteområder som helse og høyere utdanning er statsfinansiert, og landet har et omfattende velferdssystem for sine innbyggere. Offentlige utgifter ligger i 2018 på ca. 50
% av BNP, og størstedelen av disse utgiftene er knyttet til undervisning, helsevesen, sosial trygd og velferd.
Siden 2001
10
og frem til 2021, da landet inntok anneplass, har FN rangert Norge som
verdens beste land å bo i
. For årene 2019-2023 var landet bare rangert LD- (en lavere kategori av liberale demokratier) i
V-Dem Institutes
demokratirapporter.
11
12
13
14
15
Fra 2010 er Norge også rangert øverst på
EIUs
demokratiindeks
16
17
Mellom Norge ligger på tredjeplass på FNs
World Happiness Report
for årene 2016–2018, bak Finland og
Danmark
, en rapport som ble publisert i mars 2019.
18
På
demokrati-indeksen
publisert i 2026 toppet Norge listen som det mest demokratiske like foran New Zeland, Danmark, Island og Finland.
19
I årene 2004-2019 var det stor innvandring og SSB klassifiserer 17
% av befolkningen som innvandrere (tall i 2025).
20
Nettoinnvandringen utgjorde 2004-2019 over halvparten av befolkningsveksten.
21
22
De fem største innvandrergruppen har bakgrunn fra
Polen
Ukraina
Litauen
Syria
og Sverige.
20
Norges nasjonaldag er 17. mai, på denne dagen i 1814 ble
Norges Grunnlov
datert og undertegnet av presidentskapet i
Riksforsamlingen
på
Eidsvoll
. Det er fastsatt i lov av 26. april 1947 at 17. mai er nasjonale høytidsdager. Den
samiske
nasjonaldagen er 6. februar. «Ja, vi elsker dette landet» er Norges nasjonalsang, sangen er skrevet i 1859 av
Bjørnstjerne Bjørnson
(1832–1910).
Navn
Wiktionary
har ordbokoppføringer om
Norge
Utdypende artikkel:
Norges navn
Ivar Aasen
valgte
Norig
som standardform i
landsmålet
på 1800-tallet. I 1917 ble formene
Norig
og
Norge
sidestilt i
landsmål
, men ved
rettskrivingsreformen i 1938
ble
Noreg
eneform i nynorsk.
23
På
bokmål
og
riksmål
har
Norge
alltid vært eneform. Uttalen
Når(r)i
var vanlig til omkring
andre verdenskrig
, senere ble
Nårge
den dominerende uttalen påvirket av skrift.
24
Landet heter
Norga
på
nordsamisk
Vuodna
(«
Fjord
») på
lulesamisk
Nöörje
på
sørsamisk
og
Norja
på
kvensk
. På de tre minste samiske språkene som tradisjonelt har blitt talt i Norge brukes
Taarr
Nurrji
og
Nürjje
, på henholdsvis
skoltesamisk
pitesamisk
og
umesamisk
25
26
trenger bedre kilde
På
romani
har
Dánniken
(«Danmark») vært utbredt, men også
Nårge
brukes.
27
«Norge» ble i
Ottars beretning
brukt om kysten fra Agder og nordover til
Hålogaland
. Da riket ble utvidet ble den gamle betegnelsen
nordmenn
og
nordafjells
brukt videre om kystområdene, mens det på andre siden av fjellet, på
Østlandet
, bodde «austmenn».
28
29
Ottar identifiserte
samer
ved deres nomadiske livsform; mens danskene holdt til rundt Kattegat og Skagerrak, holdt nordmennene til langs kysten av Nordsjøen og Nord-Atlanteren.
30
Etymologi
Innledningen i Ottars beretning til kong Alfred: Ottar fortalte sin herre Alfred konge at han bodde lengst nord av alle nordmenn.... Fra Alfreds
Orosius
De eldste kjente formene på navnet finnes i utenlandske håndskrifter. I Durham minnebok (omkring 840) finnes formen
Nortuagia
31
Ottars
beretning på gammelengelsk til kong
Alfred
fra ca. 880 brukes formen
Norðweg
sammen med
norðmanna land
(nordmennenes land).
Noruegia
ble etter hvert enerådende på latin. Den eldste nordiske formen er
Nuruiak
på en av de danske
Jellingsteinene
fra rundt 980. Den eldste skriftlige kilden på norsk jord er
Kulisteinens
inuriki
(representerer trolig
í Noregi
). Formen
Norveg(h)r
, med
, er kjent i
norrøne
skaldedikt overført muntlig fra vikingtiden og i enkelte tekster fra høymiddelalderen .
32
I islandske og norske middelalderhåndskrifter finnes formene
Norveg(h)r
og
Noreg(h)r
. Siste ledd i navnet er ordet
vegr
, som fortsatt finnes i de engelske, tyske og romanske formene av navnet:
Norway
Norwegen
og
Norvege
. Senere i middelalderen forekom mange skriveformer og etter
reformasjonen
er former som Norige, Norge, Norje og Norye vanlig. Om tolkingen av første ledd har det vært faglig diskusjon.
33
Det er bred vitenskapelig enighet om at Norge opprinnelig var navnet på
skipsleia langs den norske vestkysten
29
34
Trolig kan navnet rekonstrueres *
Norðrvegr
, «veien mot nord», tilsvarende
vestrvegr
austrvegr
og
suðrvegr
. I så fall er navnet gitt av folk lenger sør, altså av
gøter
eller
daner
med himmelretningene angitt fra sentrum i Skagerrak. Tyskere kunne på norrønt kalles suðrmenn (sørmenn).
35
36
Geografi
Utdypende artikkel:
Norges geografi
Se også:
Liste over nasjonalparker i Norge
Satellittfoto av Sør-Norge i februar viser den forrevne kystlinjen og fjordene, de store dalene og innsjøene på Østlandet og høyfjellet mellom. Den ytre kysten med øyene er snøfri.
Norges hovedland utgjør sammen med Sverige og deler av Finland
Den skandinaviske halvøya
, og grenser også mot Russland. Landet er langt og smalt. Kysten strekker seg langs
Nord-Atlanteren
i nesten hele sin lengde. Tre havområder utgjør kystlinjen:
Nordsjøen
og dens avstikker
Skagerrak
i sørvest og sør,
Norskehavet
i vest og
Barentshavet
i nordøst. Til havs har Norge delelinjer med Sverige, Danmark,
Storbritannia
Færøyene
Island
Grønland
og Russland.
Kontinentalsokkelen
i Skagerrak, Nordsjøen, bankene langs kysten nord for Stad og i Barentshavet inneholder Norges petroleumsforekomster og viktige fiskefelter,
37
og inngår i
Norges økonomiske sone
til havs.
Landegrensen mot Sverige er 1630
km, mot Finland 736
km og mot Russland 196
km.
38
Norges hovedland deles vanligvis i fem landsdeler:
Østlandet
Sørlandet
(Agder),
Vestlandet
Trøndelag
og
Nord-Norge
, i tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen er delvis reflektert i administrative inndelinger og grensene er til dels flytende og har endret seg over tid.
37
17
% av hovedlandets areal er vernet blant annet som
nasjonalpark
, mens 65
% av Svalbard er vernet (tall for 2018). Mesteparten av Jan Mayen er vernet som
naturreservat
39
Til sammen er det 45650
km
i 44 nasjonalparker, 31281
km
i 2073 naturreservat, 17274
km
201 landskapsvernområder (per 2015).
40
Av hovedlandet er 3,2
% jordbruksareal og 27
% produktiv skog.
41
Norges berggrunn er svært gammel, men landformene er preget av forhold som geologisk sett er langt nyere.
42
Naturgeografi
Se også:
Liste over elver i Norge
Liste over fjorder i Norge
og
Norges geologi
«Noreg er eit veldig land, men for størsteparten ubyggjande for fjell og skog og kulde. Det tek til i aust frå den store [Gaut]-elva, bøyer seg så imot vest og svingar tilbake i ein runding nordigjennom. Landet er ovleg vikut og strekkjer fram tallause nes. Det er kløyvt opp langs-etter i tre belte: det fyrste og største er sjølandet; det andre er sørpå og blir kalla opplandet; det tredje er skogland, der finnane bur men ikkje pløyer. I vest og nord er det inngjerdt av det flødande storhavet, i sør har det Danmark og Austersjøen, i aust Svitjod og Gautland, Ångermanland og Jemtland, – i desse bur det no, Gud vere takka, kristne folk.»
Historia Norvegiae
(oversatt av
Halvdan Koht
43
Hovedtrekk ved landskapet
Sterkt oppskåret kystlandskap ved
Tysfjord
, nord i Nordland, er eksempel på alpint høyfjellslandskap langs kysten.
Norges landskap kjennetegnes av tre hovedtyper:
44
Strandflaten
er det lett kuperte slettelandet langs kysten fra Stavanger og til
Nordkapp
. Bosetningen i disse områdene er særlig knyttet til strandflaten.
Fjorder og daler er landformer nedskåret i berggrunnen.
Kontinentalskråningen
er overgangen mellom
kontinentalsokkelen
og dyphavet utenfor.
De to første typene finnes både over og under vann, mens kontinentalskråningen bare er under havnivå. Det øvrige landskapet i Norge består av ytterligere to hovedtyper:
Slettelandskap som omfatter
sedimentflater
på havbunnen og i lavlandet, samt fjellvidder. Norges fastland har lite sletteland der viktige unntak er
Hardangervidda
og
Finnmarksvidda
. På havbunnen finnes store sletter.
Åser og fjelltopper er en svært vanlig landskapstype i Norge og dekker store deler av fastlandet. Småkupert åslandskap er typisk for de store skogområdene på Østlandet. Det mest kuperte høyfjellet har sterkt oppbrutte formasjoner og ofte store høydeforskjeller med tinder, breer, stup og bratte skråninger.
Nærmere beskrivelse
Simadalen med
Simadalsfjorden
i bakgrunnen viser de store høydeforskjellene mellom høyfjellet og havet.
Lang-Sima kraftverk
i dalen er et av Norges største.
Norges landskap er generelt forrevet og fjellrikt, mer enn halve arealet er fjell, ferskvann og vidde. Kun
8 000
km² er oppdyrket og 37
% er skogkledd. Omkring halvparten av arealet er over skoggrensen og omkring halvparten av skogen er av kommersiell verdi. Størst andel produktivt areal har Østlandet med 41
% og Trøndelag med 27
%. Av Norges areal er 7
% øyer i saltvann.
45
46
47
Mesteparten av landets bosetning er på den sjettedel av landet som er under 150
moh.
. Omkring halvparten av landets areal ligger mellom 300 og 900 meter, og en femtedel av landet er over 900 meter. Skoggrensen går opp til
1 000
1 200
meter på Østlandet og synker mot vest og mot nord.
37
48
Norges landformer er preget av berggrunnen ligger høyest i vest mot Atlanterhavet og vannskillet ligger derfor nær vestkysten. I Sør-Norge strekker høyfjellet seg som et bredt belte fra Agder i sør til Trøndelag i nord, dette høyfjellet er det viktigste
vannskillet
og et værskille samt et hovedskille mellom landsdelene. Nord for Trondheimsfjorden ligger bare vestsiden av vannskillet i Norge. Dype daler og fjorder er skåret ned i berggrunnen. I sør og øst der fallet er slakt er også dalene lange, slake og til dels vide. På Sørlandet går dalene nesten helt til kysten. Dalene rett vest for vannskillet er som regel betydelig brattere enn i øst.
Fjordene
er undersjøiske fortsettelser av dalene.
37
49
Den store høydeforskjellen over kort avstand og store nedbørsmengder er grunnlaget for gunstige forhold for
vannkraftproduksjonen
på Vestlandet og i Nordland. I Finnmark går et lagdelt platå (omkring 300 moh.) fra og med
Finnmarksvidda
helt ut til kysten der det stort sett ender som stup ned mot havet.
37
47
49
Den flate kystbremmen ved
Lista
er et særegent innslag i landskapet på Sørlandet.
47
Beerenberg
er på Jan Mayen er landets eneste aktive vulkan.
50
Kystlinjen uten fjorder og bukter (
grunnlinjen
) er
2 532
km, medregnet fjord og bukter har fastlandet en kystlinje på
28 953
km (ifølge SSB).
51
Fastlandets kystlinje avbrytes av steile fjorder samt et mangfold av øyer og holmer – i alt
239 057
registrerte øyer, noe som gjør at den samlede kystlinje er
100 915
km lang. Landet er 432
km på det bredeste og 1,6
km på det smaleste.
38
Norges høyeste punkt på fastlandsnorge er
Galdhøpiggen
med sine 2469 meter over havet. Norges (og Europas) nordligste punkt på fastlandet ligger på
Kinnarodden
i Finnmark. Hovedlandets nordligste punkt er
Knivskjellodden
og det sørligste punktet
Pysen
ved
Mandal
. Det østligste punkt er
Hornøya
Vardø
og det vestligste på
Holmebåen
ved Utvær i
Solund
38
Det sørligste punktet i Norge ligger på halvøya
Lindesnes
Norges geografiske midtpunkt
ligger i
Steinkjer
52
Berggrunn
Norges berggrunn består av fire hoveddeler:
prekambrisk
grunnfjell
den kaledonske fjellkjede
devoniske
avsetninger på Vestlandet og i Trøndelag, og
Oslofeltet
. Jan Mayen har en aktiv vulkan og øyen består av unge vulkanske bergarter. Minst halvparten av Norges areal er grunnfjell. Grunnfjellsområdet fra Sognefjorden til Trondheimsfjorden er dominert av gneis med innslag av
marmor
olivin
og
titanjern
som utnyttes kommersielt. Grunnfjellsområdet mellom Oslofeltet og Hardanger inkludert Sørlandet og Rogaland består av gneis og granitt med innslag av blant annet
anortositt
, pegmatitt, gabbro og nikkelholdig jernmalm. Ved Kongsberg har forekomst av sølv gitt grunnlag for langvarig gruvedrift.
53
Norges fjellgrunn er generelt svært gammelt sammenlignet med berget lenger sør i Europa. De eldste bergartene er omkring 2700 millioner år og finnes i Finnmark og Lofoten-Vesterålen.
Gneis
granitt
og
amfibolitt
er vanligst.
54
Innlandet er preget av skog, myrer og vann i tillegg noe dyrket jord der klima og jordsmonn er egnet.
55
56
Istiden etterlot ferske løsmasser i form av
morener
som er en blanding små (sand og leir) og stor partikler (steiner og blokker). Sortert materiale er avsatt under havnivå og danner blant annet leirjord som kom til syne etter landhevningen.
57
58
Ferskvann og is
Jostedalsbreen er en platåbre med mange utløpere til dalene. Det er den største isbreen på det europeiske fastlandet. Isbreer dekker 1
% av hovedlandet og over 60
% av Svalbard.
Norges vassdrag
flyter hovedsakelig ut i Norskehavet/Nordsjøen (vest og nord for hovedvannskillet) eller ut i Oslofjorden/Skagerrak. Elvene i Øst-Finnmark drenerer til
Barentshavet
. Øst for vannskillet (Østlandet) samt i Trøndelag og store deler av Nord-Norge er elvene lange og relativt slakke. På Vestlandet på kysten av Nordland er elvene generelt korte og bratte med stor vannføring på grunn av rikelig nedbør.
Glommavassdraget
har største nedbørfelt og er landets lengste elv.
37
Norges vassdrag er rike på fosser og er spesielt høye på Vestlandet og i Nordland, der blant andre
Mardalsfossen
og
Vettisfossen
er kjent for sine høye, frie fall. Fossene på Østlandet er lavere, men med større vannføring.
59
I Norge er det flere fosser med over 600 meter fall og regnes blant verdens høyeste. En lignende kombinasjon av vassdrag og landformer som den norske finnes stort sett bare i
New Zealand
, deler av
Alaska
og
Chile
60
Vannføringen i Norges vassdrag er preget av snø- og bresmelting i høyfjellet fra mai til august. Mange vassdrag er regulert til kraftproduksjon og dette jevner ut vannføringen over året slik at flomtoppene dempes.
61
På Norges hovedland finnes det platåbreer (for eksempel
Jostedalsbreen
og
Svartisen
), dalbreer og små botnbreer.
Isbreer
og varig snø dekker 1
% av hovedlandets areal.
45
46
62
Over 60
% av Svalbard er dekket av isbre.
63
64
Arealet av alt ferskvann utgjør
17 000
km
eller 5,2
% av landets areal.
SSB
oppgir at Norge har
440 000
innsjøer, av disse er
178 950
i Finnmark. Norge har
1 242
innsjøer større enn 1
km
65
Europas fire dypeste innsjøer er i Norge:
Hornindalsvatnet
Salvatnet
Røssvatnet
og
Mjøsa
– Mjøsa er også landets største i overflateareal og i volum.
66
Planteliv
Utdypende artikkel:
Natur i Norge
Se også:
Norges skoger
Gran
er det vanligste bartreet i Norge og kan på Østlandet vokse helt opp til
1 000
meter over havet.
Plantelivet er relativt fattig på grunn av nordlig beliggenhet. Det er store forskjeller i planteveksten mellom lavlandet og høyfjellet, og fra Sørlandet til Finnmark. Forskjeller i klima (temperatur og nedbør) fra kysten til innlandet, samt det geologiske underlaget, spiller en stor rolle for planteveksten.
Tregrensen
varierer med klima og terreng og er lavere ved kysten og jo lenger nord man kommer. Varmekjær
løvskog
som
ask
eik
og
alm
er lite utbredt og finnes i hovedsak sør for Mjøsa til
Skiensfjorden
og langs kysten til Trøndelag.
Furu
er utbredt over hele landet og vokser nord til
Kistrand
Gran
vokser naturlig hovedsakelig på Østlandet, i Trøndelag og sør i Nordland. Norges barskoger er den vestligste delen av
den eurasiske taiga
Skoggrensen
dannes i Norge hovedsakelig av
bjørk
som vokser høyere enn barskogen og vokser på det høyeste som kratt, på Østlandet til omkring 1100 meter, i
Rana
til 650 meter og i Finnmark 300 meter. På snaufjellet vokser det stort sett bare mose og lav.
56
67
Kystområdene er svært varierte med alt fra blankskurte, golde klipper til frodige kroker der varmekrevende planter lever.
49
Dyreliv
Se også:
Liste over pattedyr i Norge
Villrein på
Blefjell
Villrein
i Norge finnes i høyfjellet i Sør-Norge. I Nord-Norge holdes det
tamrein
. Svalbard har en egen
underart
Norges dyreliv er preget av nordlige eller arktiske dyrslag (som
rein
jerv
og
lemen
), av dyreslag av sentraleuropeisk opphav som
hjort
og
elg
, og av dyreslag som er vanlig i europeiske kystområder. Blant de store
hjortedyrene
dominerer
elgen
i skogene på Østlandet og i Trøndelag, hjorten på Vestlandet og langs kysten av Trøndelag, og
rein
på snaufjellet. Av store rovdyr som
bjørn
gaupe
og
ulv
gjenstår svært små bestander.
68
69
70
Rødrev
finnes i stort antall over hele landet. Mindre mårdyr som
grevling
og
mår
finnes mange steder i landet. Svalbard og Jan Mayen har dyreliv som skiller seg klart fra hovedlandet.
37
71
72
I saltvann forekommer i nord blant annet
hvithval
storkobbe
og
grønlandssel
37
Steinkobbe
og
nise
finnes langs hele kysten.
Spekkhogger
er utbredt langs kysten mellom Lofoten og Stad.
73
74
Amfibier
og
krypdyr
er vekselvarme og trives ikke særlig i Norges klima. Norge har fem amfibier: To arter
frosk
padde
og to lite utbredte arter
salamandere
. Vanlig
firfisle
er utbredt,
stålorm
finnes noen steder, huggorm er utbredt og den eneste giftige slangen og
buorm
finnes i Sør-Norge.
75
Fisk
Torsk har vært landets viktigste fiskeressurs inntil oppdratt av laks og ørret ble dominerende.
Foto:
Anders Beer Wilse
, 1915
Laks
og
ørret
er utbredte arter i ferskvann, mens
røye
er typisk for arktisk klima – disse tre artene dominerer i vassdragene med utløp til havet fra Stavanger til Finnmark. På Sørlandet og Østlandet finnes flere arter ferskvannsfisk blant annet
harr
sik
abbor
og
lake
Gjedde
har trolig blitt innført av munker i katolsk tid.
Brugde
, en haiart, og flere medlemmer av
makrellfamilien
er eksempel på fisk som gjester Norges kyst om sommeren.
37
Vanlig makrell blir høstet i betydelig mengde i Sør-Norge.
76
Torsk
finnes i store mengder og fisket har siden vikingtiden eller tidligere vært sentralt i landets økonomi, særlig i form av det årlige
Lofotfisket
77
Lodde er en arktisk fisk trekker mot kysten av Finnmark i store mengder.
37
Sildefisket
har hatt stor økonomisk betydning langs kysten i vest, i enkelte perioder viktigere enn torskefisket.
78
Fugler
Se også:
Liste over norske fugler
Det er observert omkring 350 fuglearter i Norge, av disse ruger 170 arter regelmessig i landet og 130 tilhører ordenen
spurvefugler
. Blant spurvefuglene er det omkring 80 arter som regelmessig ruger i Norge.
Kattuglen
er den vanligste
uglen
. Blant
alkefugler
finnes seks arter etter at
geirfuglen
ble utryddet: Alkekonge og polarlomvi ruger på Svalbard, alke, lomvi, teist og lundefugl ruger på hovedlandet. Det er observert over 40 arter
vadefugler
, hvor blant annet
tjeld
og
strandsnipe
er vanlig. Tretten arter
falkefugler
og
haukefugler
hekker i Norge, inkludert store fugler som
havørn
og
kongeørn
37
Løvsangeren
er trolig landets mest tallrike fugl med omkring 2 millioner hekkende par.
79
Kystområdenes varierte planteliv og et næringsrikt hav gjør at kysten har et særlig rikt og sammensatt fugleliv.
49
80
Insekter
Det finnes om lag
19 000
insektarter i Norge, og 1163 av dem er listet som truet, men langt fra alle er vurdert.
81
Norges nasjonal fugl, blomst, osv.
Norges nasjonalfugl er
fossekall
Norges nasjonalblomst er de to artene
bergfrue
Norges nasjonalhund er
norsk elghund grå
Norges nasjonalhest er
fjordhest
Norges nasjonalbergart er
larvikitt
Norges nasjonalfjell er
Stetinden
Klima
Utdypende artikler:
Norges klima
og
Norske værrekorder
Gjennomsnittlig årsnedbør 1961–1990 viser forskjellene mellom de nedbørsrike områdene på Vestlandet og i Nordland, og de nedbørsfattige områdene øverst i dalene på Østlandet og på Finnmarksvidda. De mest nedbørsfattige områdene har også kalde vintre.
Foto: met.no
Det norske
klimaet
er temperert, spesielt langs kysten som påvirkes av
Golfstrømmen
i nord til Barentshavet. Det sørlige Chile, deler av
New Zealand
og Canadas stillehavskyst har klima som til en viss grad ligner det norske. Dette er den nordligste tempererte sone i verden. Kysten fra Stad til Nordkapp har januar-temperaturer på i gjennomsnitt 20
°C høyere enn tilsvarende nordlig bredde, mens juli-temperaturen er tilsvarer andre områder like langt nord. Det er ingen land på samme breddegrad som får så mye nedbør som Norge.
82
Norges topografi og utstrekning nord-sør gjør at landet har flere klimatyper. Det er generelt moderate forskjeller i temperaturen i nord-sør-retningen, og store forskjeller mellom kyst og innland. Det er generelt kjøligere i høyden enn i lavlandet. Kysten er preget av milde vintre, mens innlandet, særlig på Østlandet og i Finnmark, har kalde vintre og varme somre. På kysten av Vestlandet er årsmiddel opp mot 8
°C mens i Finnmark er årsmiddel under 0
°C også i lavtliggende steder. Indre Finnmark har de fleste kulderekordene der laveste målt i Karasjok er −51
°C. Varmerekordene om sommeren er på Østlandet, mens varmerekordene om vinteren er i Møre og Romsdal.
82
83
Norge ligger i en sone hvor
polarfronten
skaper en vestlig luftstrøm, og dette dominerer vær og klima i stor grad. Det er store forskjeller i nedbør ved kysten og inne i landet. Mest nedbør faller litt innenfor kysten av Vestlandet der fuktige luftmasser fra havet løftes av fjellene med årsnedbør på
3 000
mm, mens i regnskyggen noen kilometer øst for vannskillet kan det være så lite som 300
mm. Mye nedbør i fjellet gjør at gjennomsnitt nedbør for hele landet er
1 400
mm. På Svalbard faller det bare 100 eller 200
mm nedbør i skjermede fjordstrøk.
37
47
Midnattssol og mørketid
En stor del av Norge ligger nord for
polarsirkelen
og har
midnattsol
og og tilsvarende om vinteren har disse områdene
mørketid
Tider for 2015
84
Midnattssol
Mørketid
Longyearbyen
20. april - 22. august
25. oktober-17. februar
Hammerfest
16.mai - 27. juli
21. november-22. januar
Tromsø
20. mai - 22. juli
25. november-17. januar
Bodø
4.juni - 8. juli
15. desember-29. desember
Biland og territorialgrenser
Øya
Jan Mayen
(377
km
) i nordvest er administrert som en del av hovedlandet og grenser til havs mot
islandsk
farvann. Øygruppen
Svalbard
(61022
km
) er under norsk suverenitet med de begrensninger
Svalbardtraktaten
setter, men er i likhet med Jan Mayen en del av kongeriket.
Bouvetøya
Sør-Atlanteren
(49
km
) er et norsk
biland
. Norge gjør også krav på
Peter 1.s øy
(156
km
) i det sørlige
Stillehavet
og territoriet
Dronning Maud Land
(2,74 millioner km
) i
Antarktis
38
Begge disse omfattes av
Antarktis-traktaten
, som legger territoriale krav i
Antarktis
på is.
Demografi
Utdypende artikler:
Norges demografi
og
Norges bosetning
Norges innbyggertall 1735–2014.
Norges folketall var 5,6 millioner i 2025,
den første millionen ble passert i 1822.
85
I 2017 var det 101,5 menn per 100 kvinner, mens det før 2010 var omlag 98 menn per 100 kvinner.
86
Fruktbarheten
i 2024 var 1,44
og i 2012 var 1,85 sammenlignet med 1,99 i USA, 2,04 i Island, 1,5 i Sveits og 1,32 i Spania.
87
Forventet
levealder
i 2024 var 84,8 år for kvinner og 81,6 år for menn.
De vanligste dødsårsakene var ondartet svulst (26
%) og hjert-/karsykdom (29
%). Den gjennomsnittlige husholdning var i 2014 på 2,2 personer, mot 3,3 i 1960.
88
På
HDI
utarbeidet av FN fikk Norge i 2022 en skår på 0,97, som er nest høyest i verden etter Sveits og foran Island.
89
Bosetning
Omkring 34
% av landets befolkning bor i de fire små Oslofjord-landskapene Akershus, Østfold, Vestfold og Oslo, som dekker 3,6
% av landets areal. Øvrige tett befolkede områder er Nord-Jæren (med Stavanger), Bergen og rundt
Trondheimsfjorden
90
Spredt bosetning på landsbygda har historisk vært det vanlige i Norge. I 1801 sto byene for mindre enn 10
% av befolkningen. Byene vokste særlig fra midten av 1800-tallet og omkring andre verdenskrig var halvparten av innbyggerne bosatt i byer og tettsteder. I 2019 bodde 82
% av i byer og andre tettsteder. Befolkningsutvikling i ulike deler av landet skyldes i hovedsak flytting og ikke forskjeller i naturlig tilvekst. I tettstedene, som i 2019 omfattet 82
% av befolkningen, var folketettheten nær
2 000
per km
. I
Kautokeino kommune
med omkring
3 000
innbyggere innenfor
9 700
km
er folketettheten om lag 0,3.
91
92
93
Tettstedet Oslo
passerte 1 million innbyggere i slutten av 2018.
94
95
Bosetningshistorie
Se også:
Norges historie
og
Norges geografi
Noen av
Helleristningene i Alta
, 22–24 meter over havet (opprinnelig laget nær strandlinjen), antatt å være fra
4 000
år fvt. eller tidligere.
Etter at isen forsvant kom trolig noen av de første folkene til Norge fra det sørvestlige Europa og senere kom en vesentlig innvandring til norskekysten, først til Finnmark fra nordøst. Da de første folkene kom var det indre av Skandinavia dekket av is og menneskene beveget i seg utkanten langs kystene. Finnmarkskysten, Lofoten, Mørekysten,
Fosen
og Jæren var trolig de første isfrie områdene.
96
97
98
99
Norsk ekspansjon nordover
Tidlig i middelalderen var det
norrøn
(ikke-samisk) bosetning omtrent til
Malangen
. Utover i vikingtiden og middelalderen pågikk det innvandring og bosetting av norrønspråklige langs kysten nord for Malangen.
100
hansatiden
ble bosettingen i nord og øst for Tromsø utviklet til store
vær
spesialisert på kommersielt fiske. Etter reformasjonen kom det norske bosettinger i de indre fjordstrøkene i Finnmark. I det indre av Finnmark var det lenge ingen riksgrense og Kautokeino og Karasjok var norsk-svensk fellesområde med hovedsakelig svensk påvirkning.
100
Middelalderen
Ved gårddeling og nyrydding ble det før svartedauden stadig flere gårder i Norge. Bosetningen spredte seg til mer marginale jordbruksområder. Østlandet fikk mest befolkningsvekst mot høymiddelalderen.
101
Ved år 1300 var folketallet et sted mellom
300 000
og
560 000
og først omkring 1650 var folketallet på samme nivå som før
svartedauden
102
:262–268
103
104
Etter svartedauden ble mange gårder og bosetninger forlatt og lagt øde, opp mot 80
% av gårdene i noen områder.
105
Fra 1300 til 1660 fikk kystbygdene fikk en større andel av folketallet sammenlignet med blant annet de indre bygdene på Østlandet.
102
:262–268
Byene
Se også:
Urbaniseringen av Norge
De eldste norske byene vokste trolig from fra slutten av 900-tallet. Oslo, Bergen, Hamar, Stavanger og Nidaros ble bispeseter noe som stimulerte byutviklingen der. Urbanisering i Norge skjedde på få steder sammenlignet med nabolandene, bare 14 steder fremstår som byer før 1350.
106
Kartskisse over et antatt Bergen omkring år 1300. Bergen vokste frem rundt området
Bryggen
til Norges klart største by.
Trolig vokste byene raskt i middelalderen. Bybefolkningen før svartedauden er anslått til
20 000
hvorav
7 000
eller opp mot halvparten i Bergen,
3 000
i Nidaros, 1500–2000 i Oslo og 1500 i Tunsberg. Bergen hadde en i særstilling som største by i flere hundre år.
Magnus Lagabøtes bylov
regulerte fra 1276 bosetningen i Bergen, Oslo, Nidaros og Tunsberg.
102
:319–325
107
108
109
Mye av bebyggelsen i middelalderens Oslo, Trondheim og Tønsberg lignet på de avlange gårdene som er bevart på
Bryggen i Bergen
. Tomtegrensene i Bergen besto helt fra middelalderen til moderne tid.
110
Folkegrupper
Utdypende artikler:
Nordmenn
Samer
og
Innvandrere i Norge
Samer
har status som
urfolk
, mens
skogfinner
kvener
romanifolk
(reisende, tatere),
roma (sigøynere)
og
jøder
har status som
nasjonale minoriteter
. Etter år 2000 har innvandring utgjort en vesentlig del av befolkningsveksten, og en økende andel av befolkningen er
innvandrere
: 17,3
% (
965 113
mennesker) pr 2025. Andel norskfødte med innvandrerforeldre av totalbefolkningen var 4,1
%.
111
De største innvandrergruppene (2025) etter opprinnelsesland kommer fra Polen, Ukraina, Litauen, Syria, Sverige, Somalia, Tyskland, Eritrea, Filippinene, Irak, Pakistan og Thailand.
111
Språk
Utdypende artikler:
Norsk
Samiske språk
og
Norsk språkhistorie
Målformer
etter kommune
Nynorsk
Bokmål
Norsk
Det norske språket er et
nordgermansk språk
i den
indoeuropeiske
språkfamilien. Under
unionen med Danmark
fortrengte etter hvert
dansk
skriftspråk det opprinnelige norske
middelalderspråket
som var basert på
norrønt språk
Etter oppløsningen av unionen med Danmark i 1814 gikk blant andre
Knud Knudsen
inn for gradvis fornorskning av det danske skriftspråket, basert på såkalt
dannet dagligtale
. Mens
Ivar Aasen
var ledende i å danne et nytt norsk skriftspråk basert på såkalte
ubedervede
norske dialektene. Som et resultat av dette har Norge i dag to offisielle skriftnormaler eller
målformer
bokmål
som altså stammer fra dansk skriftspråk og dansk-norsk talespråk, og
nynorsk
som stammer fra Aasens skriftnorm. Disse normeres av
Språkrådet
og i tillegg opprettholder riksmålsbevegelsen sin egen skriftnormal
riksmål
I høyere årstrinn i grunnskolen og i videregående skole undervises det i og gis karakter i både bokmål og nynorsk. Den såkalte
språkstriden
mellom forkjempere av de to målformene har i varierende grad pågått siden begynnelsen av 1900-tallet. I Norge er det stor aksept for bruk av
dialekter
i situasjoner hvor det i de fleste andre land er vanlig å slå over til
standardspråk
Majoriteten av den norske befolkningen skriver bokmål. Andelen nynorskelever i grunnskolen nådde en topp på rundt en tredjedel i 1943. I 2024 er det 11
% nynorsk mot 17,7
% 30 år tidligere.
112
Samisk og andre språk
Språkreglene i sameloven slår fast at
norsk
og
samisk
(herunder
sørsamisk
lulesamisk
nordsamisk
) er likeverdige språk i Norge. Det følger av sameloven at det gjelder særlige bestemmelser i et eget
forvaltningsområde for samisk språk
, der norsk og samisk er likestilt.
113
114
Norge ratifiserte i 1993 den europeiske minoritetsspråkpakten, og da ble i tillegg
kvensk
romanes
og
romani
definert som offisielle minoritetsspråk som Norge har et særskilt ansvar for å bevare.
115
116
Kvensk, romanes og romani er truet av utryddelse.
117
Tidligere snakket man også
pitesamisk
og
umesamisk
, men disse språkene har bare overlevd i Sverige og selv der er det bare noen få som fremdeles mestrer språket. Tidligere ble også
skoltesamisk
snakket, dette språket snakkes fortsatt av noen få i Finland og Russland.
Et annet minoritetsspråk som har blitt brukt lenge i Norge er
norsk tegnspråk
. Språket finnes i to hoveddialekter, som har opphav i miljøene ved de to eldste døveskolene i Oslo og Trondheim. Språket ble styrket gjennom språkmeldingen av 2008, der det fikk en offisiell status som språk i Norge, noe Døveforbundet lenge hadde kjempet for.
118
119
Innvandringen til Norge fra den siste halvdel av det 20. århundre har brakt nye folkegrupper til Norge med egne språk som for eksempel
urdu
arabisk
vietnamesisk
og
somali
. Disse språkene har ingen offisiell status i Norge.
Religion
Den norske kirkes
våpen bygger på merket for
erkebiskoper
på
1500-tallet
, og har et kløverblads
kors
og to
Olavs
økser
Se også:
Norges demografi
Siden
reformasjonen
i 1536 har
luthersk
kristendom
vært den dominerende religionen i Norge. Inntil
dissenterloven
ble vedtatt i 1845 var det forbudt for nordmenn å melde seg ut av
statskirken
og ikke-kristne trossamfunn fikk ikke lov til å organisere seg før i 1891. Norge har blitt et stadig mer
sekularisert
samfunn og en stor andel anser seg ikke som religiøse.
120
I 2017 svarte 46
% av voksne nordmenn de ikke trodde på gud og 34
% at de trodde på gud.
121
Protestantismen
har hatt en sterk innflytelse på norsk kultur og samfunn og mange av dens verdier og tradisjoner lever videre selv blant ikke-religiøse i sekularisert form. Det finnes andre kristne trossamfunn og andre religioner først og fremst
islam
har blant gjennom innvandring fått flere tilhengere.
I 2024 var 62
% av befolkningen medlemmer i den
evangelisk-lutherske
norske kirken
122
mot 72
% i 2015 g 85
% i 2003.
123
Andre kristne trossamfunn utgjør cirka 6,2
%: Det klart viktigste er
Den katolske kirken
med 165 254 medlemmer (2,4
%).
124
Staten og kommunene gir
støtte til ca. 750 tros- og livssynssamfunn
utenfor den Den norske kirke.
125
Blant de ikke-kristne
religionene
er
islam
sterkest representert i Norge med ca.
200 000
personer (ca. 4
%) (2017).
126
Human-Etisk Forbund
har ca.
91 000
medlemmer som tilsvarer ca. 1,7
% av befolkningen (2019).
127
I 2012 vedtok Stortinget med 162 mot 3 stemmer å ta begrepet statskirke ut av grunnloven.
128
Den norske kirke velger selv sine ledere og er organisatorisk fristilt fra staten. Kirken er avhengig av økonomisk støtte over statsbudsjettet.
129
Største tettsteder
Utdypende artikkel:
Liste over Norges største tettsteder
Oslo rådhus og Akershus festning ligger i landets største by.
Foto: Jon Rogne
Fotografi av Bergen by tatt fra Fløyfjellet kveldstid 2010.
Omkring 82
% av befolkningen bor i
tettsteder
Norges 10 største tettsteder
per
1. januar 2025
ifølge
Statistisk sentralbyrå
er:
130
Tettsted
Folkemengde
Areal, km²
1 av 990
Oslo
1 110 887
275,87
2 av 990
Bergen
273 626
91,07
3 av 990
Stavanger/Sandnes
241 644
80,13
4 av 990
Trondheim
200 652
59,43
5 av 990
Drammen
125 680
53,03
6 av 990
Fredrikstad/Sarpsborg
122 704
61,06
7 av 990
Porsgrunn/Skien
97 043
54,06
8 av 990
Kristiansand
67 920
24,37
9 av 990
Tønsberg
56 533
26,51
10 av 990
Ålesund
56 330
29,12
Tabellen viser innbyggere i tettstedet, ikke kommunen med tettstedets navn. Tettstedene med skråstrek består av to byer som har vokst sammen.
Politisk historie
Utdypende artikkel:
Norges historie
Vikingtid til middelalder
Det er bred enighet om at Norge opprinnelig var navnet på
skipsleia langs den norske vestkysten
28
29
Ottars beretning
viser at nordmennenes land eller Norge var kysten fra Agder til Hålogaland. Dette kystriket ble utvidet til å omfatte områdene sør for Dovre og øst for Langfjella.
29
Ottar identifiserte
samer
ved deres
nomadiske
livsform, mens han skilte dansker fra nordmenn politisk eller geografisk.
30
vikingtiden
fra det 8. århundre til det 11. århundre ble områdene som nå utgjør Norge, gradvis lagt under en kongemakt.
131
Kong
Harald Hårfagre
underla seg de sørvestlige delene av Norge ved slaget i
Hafrsfjord
omkring 880,
Østlandet
og kom under kontroll av kongemakten på midten av 1000-tallet. I 995 grunnla kong
Olav Tryggvason
landets første kristne kirke på
Moster
Bømlo
, og etter
slaget ved Stiklestad
i 1030 vant
kristendommen
frem som statsreligion, noe som førte til at kongemakten heretter kunne støtte sin makt på en landsomfattende skrivekyndig kirkelig organisasjon.
Håkon Håkonsson
(1204–63) skapte det riksomfattende enekongedømme da
borgerkrigene
ble avsluttet i 1240 og i
Norgesveldet
ble da store oversjøiske landområder tvunget inn under kongemakten. Under kong
Magnus Lagabøte
ble det laget én samlet lovbok med
Magnus Lagabøtes landslov
i 1274 som var gjeldende rett til
Christian Vs Norske Lov
av 1687.
37
Nedgang og dansketid
Svartedauden
(1350)
132
og senere epidemier førte til at omtrent halvparten av befolkningen døde, mange bygder ble liggende helt øde og det tok århundrer før folketallet var tilbake på tidligere nivå. Landets samfunnsstyrende elite, den norske
adelen
, sank fra 600 til 200 familier og med svartedauden mistet adelen store deler av sitt økonomiske grunnlag.
Riksrådet
ble etter press fra
Oldenburgkongen
oppløst i 1537. Kongeslekten ble forent med den svenske i 1319, den danske i 1380 og døde helt ut i 1387. Norge gikk inn i
Kalmarunionen
med de andre nordiske land i 1397. I 1537 førte
reformasjonen
til at landets rikeste organisasjon, kirken, ble underlagt kongen i København istedenfor å være ledet fra
erkebiskopen i Nidaros
Det berømte maleriet
Eidsvold 1814
viser
grunnlovsforsamlingen
det året. Bildet ble malt av
Oscar Arnold Wergeland
70 år seinere og gitt som gave til
Stortinget
1885
I den 434 år lange
unionen med Danmark
var Norge var den svakere part og ble styrt fra hovedstaden
København
. Tiden mellom 1570 og 1721 var preget av flere kriger med Sverige. Etter
Kalmarkrigen
ble det nordlige Nord-Norge endelig fastslått som en del av det norske rike i 1613;
Jemtland
og
Herjedalen
(1645) og
Båhuslen
(1658) ble overtatt av Sverige etter kriger. I 1660 innførte kongen
enevelde
, en forfatning som vedvarte til 1814.
Riksgrensen
til Sverige ble endelig fastsatt i 1751.
133
Demokratisk forfatning i 1814
Ved
Kielfreden
i 1814 ble Norge avstått til kongen av Sverige. I vårmånedene 1814 mens den svenske hær var i felttog på kontinentet, ga
Riksforsamlingen
på
Eidsvoll
landet en liberal
grunnlov
den
17. mai
1814, basert på
Folkesuverenitetsprinsippet
. Etter en kort krig med Sverige ble det forhandlet frem en
personalunion
med Sverige der 17.mai-grunnloven stort sett ble beholdt.
På 1800-tallet ble statsstyret dominert av embetsmenn (universitetsutdannede jurister og prester, samt offiserer), og på 1800-tallet ble opposisjon mot embetsmennene gradvis organisert på Stortinget. I 1884 ble dagens
statsskikk
innført, etter at en
riksrettsdom
fastslo at regjeringen heretter i realiteten skulle være en stortingsoppnevnt komité (
parlamentarisme
) istedenfor å være iverksettere av Kongens politikk slik det var tiltenkt i Grunnloven.
Konvensjonsgården
, bygningen hvor
Mossekonvensjonen
ble undertegnet i 1814.
Foto: Johannes Bjerketvedt Østby
Fra unionsoppløsning til nåtid
Økende norsk misnøye med unionen på slutten av 1800-tallet førte i 1905 til oppløsningen av den norsk-svenske personalunionen i 1905. Dette ble bekreftet ved en folkeavstemning. Den norske regjeringen tilbød den norske tronen til den danske
prins Carl
. Etter en ny folkeavstemning kåret
Stortinget
ham til konge og han tok navnet
Haakon VII
Norge førte en vestvendt nøytralitet under
1. verdenskrig
. I mellomkrigstiden var partipolitikken fragmentert og økonomien gjennomgikk en serie kriser, noe som førte til store deler av befolkningen både på ytterste høyre og venstre fløy mistet troen på parlamentarisk demokrati. Da
2. verdenskrig
brøt ut, ønsket politikerne å holde landet nøytralt også i denne krigen, men landet ble overrumplet av
det tyske angrepet på Norge 9. april 1940
Til tross for
norsk motstand
og
støtte fra britiske og franske styrker
, ble store deler av landet raskt okkupert. Kong Haakon VII og regjeringen flyktet nordover og fortsatte motstanden, men etter harde kamper i
Narvik
området og tysk framrykking
kapitulerte
de norske styrkene 10. juni 1940 og
kapitulasjonsavtalen
ble underskrevet mellom de
tyske
og norske overkommandoene.
Etter kapitulasjonen etablerte tyskerne et
administrasjonsråd
, som i 1942 ble erstattet av
Vidkun Quislings kollaborasjonsregjering
. Samtidig ledet
den norske eksilregjeringen
og Kong Haakon motstandskampen fra
London
Quislings
regime forsøkte å nazifisere Norge, men møtte omfattende motstand.
Den tyske kapitulasjonen 8. mai 1945
markerte slutten på okkupasjonen, og
den norske regjeringen
overtok igjen styringen.
Det gradvis økende hatet mot det tyske styret sammen med båndene til Storbritannia og USA som krigen skapte, førte til at alliansen ble videreført etter krigens slutt;
NATO
ble dannet i 1949 med Norge som medlem. Norge var også et av landene som bidro til opprettelsen av
FN
i 1945.
Etterkrigstidens politikk har vært dominert av
Arbeiderpartiet
. De hadde rent flertall fra 1945 til 1957, men tonet i løpet av denne tiden ned sin politiske linje fra sosialistisk
planøkonomi
, til konsensuspreget
blandingsøkonomi
. Den norske regjering har ved tre anledninger (1962, 1967 og 1992) søkt om landets tilslutning i
Den europeiske union
(EU) (el. dens forløpere). De to sistnevnte søknadene munnet ut i ferdigforhandlede medlemskapsavtaler, men vant ikke tilslutning i rådgivende folkeavstemninger henholdsvis
i 1972
og
i 1994
. Norge er imidlertid tilknyttet EUs indre marked og medfølgende regelverk gjennom
EØS
-avtalen som trådte i kraft i 1994.
Politikk og administrasjon
Utdypende artikkel:
Norges politiske system
Stortingsbygningen
i Oslo.
Foto: Alexander Ottesen
Kong Harald V
av Norge.
Statsoverhode og regjering
Utdypende artikler:
Liste over Norges monarker
og
Liste over Norges regjeringer
Norge er et
konstitusjonelt monarki
med et
parlamentarisk regjeringssystem
. I henhold til
Grunnloven
fra 1814 er Kongen statsoverhode og velger selv sitt råd, men etter innføringen av parlamentarismen må imidlertid Regjeringen i praksis ha støtte fra et flertall i Stortinget. Kongen er den utøvende makt, og er øverstkommanderende for
Forsvaret
. Grunnloven gir Kongen vidtrekkende rettigheter, men disse utøves ikke i praksis i dag, og hans funksjon er i hovedsak seremoniell.
Statsrådet
, eller
Regjeringen
, består av en
statsminister
og minst syv
statsråder
, utnevnt av Kongen.
Kongen
kan i teorien utnevne hvem han vil, men har siden 1905 med få unntak valgt den regjeringen statsministeren foreslår. Norge har siden 2010 toppet
Economist Intelligence Unit
sin
indeks over mest demokratiske land
Parlament
Utdypende artikkel:
Stortinget
Det norske parlamentet,
Stortinget
, har 169 medlemmer, som velges fra 19
valgdistrikter
for en fireårsperiode ut fra et system med proporsjonal representasjon. Det vil si at valgdistriktene med høyest innbyggertall har flest representanter, dog slik at de tynnest befolkede valgdistriktene har færre stemmer bak hver representant. Dette gjøres ved at antallet representanter fra hvert valgdistrikt beregnes ut ifra både folketall og areal, samt at valgordningen har utjevningsmandater som fordeles på de partiene som har fått forholdsvis få representanter i forhold til stemmeandelen på landsbasis. Det er ett utjevningsmandat pr tidligere fylke, totalt 19.
Stortinget har elleve ulike fagkomiteer, for eksempel (
justiskomiteen
finanskomiteen
næringskomiteen
m.v.), der det meste av saksbehandlingen i Stortinget foregår. Stortingets 12. fagkomité heter
Kontroll- og konstitusjonskomiteen
. I tillegg kommer spesialkomiteene
Stortingets utvidede utenrikskomité
Fullmaktskomiteen
Europautvalget
og
Valgkomiteen
134
Komiteene har fra 11 til 18 medlemmer, og alle stortingsrepresentanter må sitte i minst én komite.
Administrativ inndeling
Se også:
Norges kommuner
Norges fylker
og
Norske biland og områder med særstatus
Norges fylker fra 2024.
135
Administrativt deles landet i fylker og kommuner. Fylkene slik de var før
regionreformen
i 2020 er
valgkretser
ved
stortingsvalg
136
Politidistriktene
og
rettskretsene
følger delvis fylkesinndelingen. Norge er delt inn i
15 fylker
samt
Svalbard
og
Jan Mayen
135
. Fylkene er inndelt i totalt 357
kommuner
137
Begge disse administrasjonsnivåene styres av folkevalgte organ,
fylkesting
og
kommunestyrer
. I hovedstaden Oslo fungerer
bystyret
både som fylkesting og kommunestyre.
Statsforvalteren
er statens representant overfor de folkevalgte, lokale myndigheter og han skal påse at Norges lover og statlige forskrifter blir fulgt, samt gi råd og veiledning ved behov.
Oslo
og
Viken
har felles statsforvalterembete. Hver kommune ledes av sitt eget kommunestyre og har en
ordfører
. På Svalbard finnes ett
lokalstyre
som tilsvarer kommunestyre på fastlandet. Her er
sysselmesteren
statens øverste representant og politimyndighet. Ulike statsorganer deler Norge på andre måter, for eksempel har helsevesenet fire helseregioner.
Fastlandet inndeles gjerne i de fem
landsdelene
Nord-Norge
Trøndelag
Vestlandet
Sørlandet
og
Østlandet
. I tillegg regnes alt sør for Nordland som Sør-Norge. Denne inndelingen baserer seg på geografiske, historiske og språklige kriterier, men har ingen formell politisk betydning.
Topografiske forhold skiller de tradisjonelle
Østlandet
fra Vestlandet og Trøndelag, særlig de store høyfjellsområder (blant annet
Langfjella
Hardangervidda
og
Dovrefjell
). Høyfjellsområdene utgjør både
vannskiller
og værskiller.
138
139
140
141
142
Grensene mellom Østlandet og Sørlandet, mellom Sørlandet og Vestlandet og mellom Vestlandet og Trøndelag reflekterer historiske forhold, blant annet administrative inndelinger. Her er grensene til dels flytende og har endret seg over tid. Det er for eksempel ikke noe skarpt og naturlig skille mellom Agder og Telemark. Sørlandet ble før 1902 regnet som en del av Vestlandet.
143
Sørlandet
ble innført som betegnelse i 1902 og før det ble Agder og deler av Telemark regnet til Vestlandet. Landets inndeling reflekteres blant annet i
dialektgrenser
138
139
140
141
142
For eksempel har dialekten i
Romsdal
preg av både
vestlandsk
og
trøndersk
, mens nordmørsk er en trøndersk dialekt. Langs kysten og i ytre strøk er det ikke noen skarp naturlig grense mellom Nordmøre og Trøndelag, og landskapet i indre deler av Nordmøre ligner mye på Trøndelag.
144
En eldgammel grense mellom Vestlandet og Trøndelag gikk tvers gjennom Møre og Romsdal fylke; her lå fram til 1983 bispedømmegrensen mellom Nidaros og Bjørgvin. Sunnmøre og Romsdal hørte til Bjørgvin, mens Nordmøre hørte til Nidaros.
145
146
Denne grensa reflekteres i dialekt,
byggeskikk
og andre kulturelle forhold.
Frem til omkring 1800 ble landet delt i
nordenfjells
(Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge) og
sønnenfjells
147
148
Idag regnes nordenfjells som alt nord for
Dovrefjell
(i praksis Trøndelag og Nord-Norge).
149
Norge har tre
biland
Bouvetøya
Peter I Øy
og
Dronning Maud Land
Rettsvesen
Utdypende artikkel:
Norges domstoler
De ordinære
rettsinstansene
består
forliksrådene
(behandler bare sivile tvistesaker),
tingrettene
lagmannsrettene
og
Høyesterett
. Det er ett forliksråd i hver
kommune
, 65 tingretter og seks lagmannsretter (
Borgarting
Eidsivating
, Agder,
Gulating
Frostating
og
Hålogaland
). Høyesterett har 19
dommere
og ledes av en
høyesterettsjustitiarius
. I tillegg er det enkelte særdomstoler som
Arbeidsretten
. Den særskilte
Riksretten
behandler anklager om embetsforbrytelser begått av medlemmer fra
Stortinget
regjeringen
eller
Høyesterett
, men denne har ikke vært i bruk siden 1927.
Dommerne i tingrettene, lagmannsrettene og Høyesterett er alle jurister og utnevnes av
Kongen i statsråd
etter innstilling fra
justisdepartementet
og
Innstillingsrådet for dommere
, og de er
embetsmenn
som etter
Grunnloven
bare kan avskjediges ved
dom
Politi og påtalemakt
Utdypende artikkel:
Politi- og lensmannsetaten
Politiet er en riksdekkende statlig etat underlagt
Justis- og beredskapsdepartementet
. Etaten er organisert i geografiske distrikter, sentrale organer og fellestjenester.
Sikkerhetstjenesten
(PST) med ansvar blant for å bekjempe terrorisme og spionasje er en del av etaten. Særegent for Norge er at laveste ledd i
påtalemyndigheten
er en del av politiet, mens den høyere påtalemyndigheten (
statsadvokatene
og
riksadvokaten
) er en egen myndighet utenfor politiet.
Internasjonalt
Dubai har i årevis har vært et trygt sted for kriminelle og ettersøkte fra mange land.
I den forbindelse lykkes det Norge i 2025 å inngå avtale om utlevering og politisamarbeid med De forente arabiske emirater.
150
Forsvar
Utdypende artikkel:
Forsvaret
Norges militærvesen deles inn i
Forsvarsstaben
Forsvarets operative hovedkvarter
Hæren
Sjøforsvaret
Luftforsvaret
Heimevernet
Forsvarets spesialstyrker
Cyberforsvaret
og Forsvarets fellesinstitusjoner. Forsvaret er en etat under
Forsvarsdepartementet
og ledes i det daglige av forsvarssjefen.
Kongen
er etter
grunnlovens
§ 25 øverstkommanderende.
Menn og kvinner over 19 år kan bli innkalt til førstegangstjeneste, som varer i tolv måneder pluss repetisjonstjeneste eller heimevernstjeneste på inntil sju måneder totalt frem til de fyller 44 eller 55 år. I 2023 ble
24 000
innkalt til fysiske tester og deretter ble
9 800
plukket ut til førstegangstjeneste. 36
% var kvinner.
151
I dag er det omkring
170 000
reservister i Norge.
50 000
av dem er disponert i en militær reserveavdeling, hvorav 40.500 av dem er soldater i Heimevernet. Ytterligere
10 000
fordeler seg over hele forsvaret, flest i Hæren. De øvrige
120 000
er stort sett folk som har vært i Forsvaret, typisk i forbindelse med verneplikten, men som i dag jobber i sivil sektor.
152
Fra november 2024 frem til 2036 foreligger det planer om å både øke antall ansatte med
4 600
. I tillegg til at det også foreligger planer om å øke antallet som innkalles til førstegangstjeneste med
4 600
153
Forsvarspolitiske allianser
Norge sluttet seg i 1949 til
Atlanterhavspakten
og landets forsvar ble da samordnet med
NATO
. Stortinget bestemte da at andre land ikke skulle ha
baser på norsk jord i fredstid
Atomvåpen
skulle heller ikke lagres i Norge. I krigstid stilles de norske styrkene under NATOs kommando.
154
155
156
Norge inngikk en samarbeidsavtale med EUs sikkerhets- og forsvarssamarbeid,
Det europeiske forsvarsbyrået
European Defence Agency
– EDA), i 2006 og utvidet dette samarbeidet i mai 2024.
157
Norge ble med i
Joint Expeditionary Force
(JEF) i 2015.
158
I 2025 inngikk Norge avtaler med Frankrike og Storbritannia om å forsterke forsvarssamarbeidet.
159
160
Norge og Storbritannia inngikk 4. desember 2025 en omfattende forsvarsavtale, "Lunna House"; avtalen omfatter samarbeid om sjøforsvar, fregatter, hurtig forsterkning til Norge ved kriser og droneforsvar i nordområdene.
161
Utenrikspolitikk
Det norske sjøforsvars
Fridtjof Nansen
-fregatt.
Norges relasjoner til utlandet, vist med hvilke land Norge har en ambassade i. Kilde:
Regjeringen.no
Land med norsk
ambassade
Land der Norge representeres av en
ambassadør
med
sideakkreditering
(klikk på bildet for mer informasjon)
Norge har
ambassader
i 81 land, og 60 land
har sine ambassader i Norge
, hvorav samtlige holder til i Oslo.
162
163
Norge deltok i opprettelsen av
De forente nasjoner
(FN),
Den nordatlantiske allianse
(NATO),
Europarådet
og
Det europeiske frihandelsforbund
(EFTA). Gjennom
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS) har Norge adgang til EUs
indre marked
og andre deler av EUs ordninger.
Norge bidro til fremforhandlingen av
Oslo-avtalen
, et forsøk på å løse
Israel-Palestina-konflikten
Norges forhold til EU
EFTA ble opprettet som et motstykke til
EEC
(EUs forløper) ved Stockholm-konvensjonen av 1960. EFTA ble som EEC opprettet i henhold til GATT-avtalens artikkel XXIV. Formålet med EFTA var blant annet å styrke forhandlingsposisjonen overfor EEC og bidra til et mer omfattende frihandelsområde i Europa. EFTA er en tradisjonell internasjonal organisasjon uten overnasjonalitet og Storbritannia var hovedaktøren bak EFTA.
164
Norge fulgte etter da nordiske naboland i 1962, 1967 og 1992 søkte medlemskap i
Den europeiske union
(EU) eller dens forgjengere. Danmark, Sverige og Finland ble medlemmer, mens Norge ikke sluttet seg til ved at den fremforhandlede tilslutningsavtalen ble avvist i rådgivende folkeavstemninger både i 1972 og 1994. Siden 1992 har Norge tatt del i
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde
(EØS), et avtaleverk som gir adgang til mesteparten av EUs indre marked, mot at landet implementerer all den lovgivning som anses for å være relevant for de deler av Det indre marked som omfattes av avtalen. I 2010 utgjorde dette til sammen omkring
7 000
rettsakter.
165
Norge har siden 1994 blitt innvilget deltagelse uten stemmerett i ytterligere deler av EUs samarbeid, eksempelvis i unionens
felles utenriks-, sikkerhets-
asyl-
, utdannings- og
politisamarbeid
Schengen-avtalen
, samt 19 ytterligere programmer.
166
Medlemskap
Norge har søkt tre ganger om medlemskap i
den europeiske unionen
(eller dens forløpere) og spørsmålet om medlemskap har vært et av de viktigste etter andre verdenskrig.
167
Den første søknaden i 1962 ble stanset av
Frankrikes
president
Charles de Gaulle
da han ensidig la ned veto mot britisk medlemskap, noe som også forhindret videre forhandling med Norge, Danmark og Irland. Etter de Gaulles avgang ble det på nytt levert en søknad i 1970, denne ble stoppet av
en folkeavstemning i 1972
da 53,5
% av de som stemte gikk mot, og valgdeltagelsen var på 79,2
%.
168
Det ble en
ny folkeavstemning i 1994
etter at Norges tredje søknad hadde blitt levert to år tidligere. Denne gangen var deltagelsen ved avstemningen enda høyere, og resultatet enda jevnere. Valgdeltakelsen var på 89
%.
169
Bare
126 806
stemmer skilte ja fra nei i avstemningen som endte med 52,2
% flertall for å avvise medlemskap.
170
EU-spørsmålet var ikke høyt på dagsorden ved valget i 1989, mens det ved stortingsvalget i 1993 var et EU mer fremtredende. Maastricht-traktaten og søknader fra Sverige og Finland om medlemskap (som skjedde på bakgrunn slutt på den kalde krigen) var viktig rammebetingelse for den norske debatten om medlemskap.
167
I Norge var EU-saken like mye et innenrikspolitisk som utenrikspolitisk spørsmål. EU-saken splittet de tradisjonelle alliansene i norsk partipolitikk og skapte nye som ikke fulgte den tradisjonelle høyre-venstre-aksen. Nei-siden omfattet
Sp
KrF
SV
Venstre
og
RV
; SV og Sp var de mest markerte motstanderne, mens KrF og Venstre var for EØS-avtalen. Blant medlemmer og velgere i de fleste partier var det ulike syn. FrP var det eneste store partiet uten erfaringer fra EF-saken i 1972. Partiet begynte uten standpunkt i slutten av 1980-årene,
Carl I. Hagen
gikk etter hvert inn for EF men mot EU og landsstyret endte før folkeavstemningen i 1994 med å gå inn for EU-medlemskap.
Gro Harlem Brundtland
, leder av
Arbeiderpartiet
, ventet lenge med å gi til kjenne sitt syn og sin anbefaling. På Hordaland Arbeiderpartis møte våren 1992 sa hun første gang tydelig at hun gikk inn for norsk medlemskap, og begrunnet standpunktet. Landsmøtet i Ap vedtok å søke medlemskap med 182 mot 106 stemmer.
167
EØS og Schengen-avtalen
Da Norge sa nei til EU i 1972 fremforhandlet Norge isteden en frihandelsavtale med EF.
Mens EØS-avtalen bygger på EFTA, inngikk Norge frihandelsavtalen med EF fra 1973 alene og uten EFTA som mellomledd.
171
Som medlem av
EFTA
har Norge et tett samarbeid med EU gjennom
EØS-avtalen
. Den ble signert i
Porto
i 1992 og sikret Norge tilgang til EUs
indre marked
. Norge var i 2019 EUs åttende største handelspartner. Norge eksporterte da til EU for ca. 2,4 milliarder
euro
mer enn det landet importerte.
172
EØS-avtalen omfatter også samarbeid innenfor forskning, utdannelse, miljøvern, sosiale spørsmål og kultur. Avtalen omfatter imidlertid ikke fisk og landbruk. Selv om det ikke er noen formell kontingent i EØS bidrar Norge økonomisk til EU og EUs medlemsland. Overføringene beløp seg i 2010 til rundt 5 milliarder kroner, men en del midler blir også ført tilbake til Norge i form av diverse programmer i EU-regi, så nettokostnadene var på ca. 3,4 milliarder kroner.
173
EØS-midlene
går blant annet til prosjekter innen miljø og klimatiltak, helse, kulturarv, forskning, trening og utveksling, sivilt samfunn, regionalt og grensekryssende samarbeid.
Schengen-avtalen
trådte 25. mars 2001 i kraft for Norge,
174
noe som førte til at norske statsborgere kunne reise uten
pass
innenfor det som er kjent som Schengen-området. Avtalen er gjensidig, så statsborgere fra Schengen-området kan også komme inn i Norge uten pass. Avtalen, og dermed også området, omfatter i dag 26 land og over 400 millioner mennesker.
Som en del av samarbeidet med EU har Norge
en egen delegasjon til EU
. De ledende tjenestemenn ved delegasjonen er diplomater og stasjonen ledes av en ambassadør.
175
Dette er Norges største utenriksstasjon og har i overkant av 50 ansatte. Tilsvarende har EU en
egen delegasjon til Norge
med kontorer i Oslo.
EUs byråer og programmer
Norge deltok per 2017 i 31 av
EUs byråer
, enten gjennom
EFTA
eller gjennom direkte samarbeid. Som hovedregel har norske representanter i byråene møte-, forslags- og talerett, men ikke stemmerett. Norges regjering har uttrykt ønske om å delta i elleve av EUs programmer i perioden 2021–2027. Det gjelder blant annet
Erasmus+
Galileo
og
Egnos
-programmene,
Horisont 2020
og
Det europeiske forskningsområdet
176
177
178
179
Norden og baltikum
Norge er med i N5 som består av de fem nordiske landene Island, Norge, Danmark, Finland og Sverige.
Norge er også med i NB8, som er de samme fem landene som i N5, men har i tillegg med de tre baltiske landene Estland, Latvia og Litauen.
180
Næringsliv og økonomi
Se også:
Næringslivet i Norge
Energi i Norge
og
Norges økonomi
Fiskerier har alltid vært en viktig næring i Norge, her fra Bodø på slutten av 1800-tallet.
Foto: Thorstein Brændmo
Vannkraft har lenge blitt utnyttet, først direkte i vannmøller og oppgangssager, men senere til produksjon av elektrisitet.
Foto: Svein Harkestad
Petroleumsvirksomhet har skapt store inntekter siden starten av 1970-årene.
I det postindustrielle Norge har virksomhet som turisme (her Flåmsbanen) fått et stadig større fokus.
Foto: Felix Andrews
Norge er et høyt utviklet
industriland
med en levestandard blant de høyeste i verden. Den norske
økonomien
har preg av et
kapitalistisk
velferdssamfunn
. De fleste sektorer er overlatt til private markedsaktører som er underlagt en betydelig regulering. Myndighetene kontrollerer noen områder som helse, utdanning og vannkraftproduksjon.
181
Statlig regulering og statlig næringsvirksomhet i nøkkelindustrier har gitt Norge preg av
blandingsøkonomi
182
Staten har store aksjeposter i større norske børsnoterte selskapene som
Equinor
Norsk Hydro
Telenor
og
DNB
trenger referanse
som drives som private selskaper
183
og der staten opptrer som vanlig
aksjeeier
trenger referanse
Jordbruk og fiske drives i all hovedsak av private, mens staten har eid omkring 10
% av landets skogareal. På 1800-tallet var primærnæringene dominerende med omkring halvparten av arbeidsstyrken, mens tjenesteytende næringer ble dominerende i siste halvdel av 1900-tallet.
183
Norge står utenfor
EU
etter
folkeavstemningene
i 1972
og
i 1994
, men er medlem av
EFTA
, en del av
Schengenavtalen
, og er sammen med
Island
og
Liechtenstein
en del av det indre markedet i EU gjennom
EØS
-avtalen.
Naturessurser
Landet er rikt på
naturressurser
som
olje
naturgass
vannkraft
og
fiskerier
. Andre naturressurser Norge har er
jordbruk
skogbruk
kull
(gruvene på Svalbard ble stengt i 2025) og
mineraler
184
185
186
Norge har lite dyrket eller dyrkbar jord og skogarealet har stort innslag av produktiv barskog. Fiskeressursene i havet er betydelige også i global målestokk. Med unntak av olje og gass er berggrunnen relativt fattig og landet har underskudd på de fleste mineraler og metaller.
31
I Finnmark har bergverk utgjort en relativt stor del av økonomien særlig i
Syd-Varanger
. På Svalbard er det
kullforekomster
. Utenom petroleumsvirksomheten utgjør bergverk en beskjeden del av Norges samlede økonomi.
187
Vannkraften
er blant Norges viktigste naturressurser
31
og en av verdens største produsenter av vannkraft. Innføring av elektrisitet rundt år 1900 var i stor grad basert på vannkraft. Norge har lenge vært i særstilling ved at nesten all elektrisk strøm blir produsert ved vannkraft.
188
Etter vesentlig utbygging av
vindkraft
sto vannkraften i 2021 for knapt 90
% av elektrisitetsforsyningen. Norge har halvparten av Europas magasinkapasitet.
189
Historisk bakgrunn
I middelalderen var
tørrfisk
Norges klart viktigste eksportartikkel og la grunnlaget for utstrakt handel med kontinentet og fremveksten særlig av handelsbyen
Bergen
der
hanseatene
styrte handelen.
190
I middelalderen var jordbruk basert på selvforsyning med fiske og fangst som tilleggsnæring helt dominerende i Norge. På 1500- og 1600-tallet ble
trelasteksport
sagbruk
og
bergverksvirksomhet
bygget ut flere steder i Norge, og la grunnlaget for en betydelig vekst i eksportøkonomien, selv om denne virksomheten bare sysselsatte et mindretall av befolkningen.
191
Norge var en viktig europeisk sjøfartsnasjon fra 1600-tallet og ble i løpet av 1800-tallet verdens tredje største sjøfartsnasjon med en
handelsflåte
bare forbigått av USA og Storbritannia.
Den moderne
industrialiseringen
av Norge begynte rundt 1840 med tekstilindustri og mekaniske verksteder. Ved år 1900 var omkring 9
% sysselsatt i industrien og ved inngangen til
første verdenskrig
1914
var Norge et industrisamfunn.
192
193
I 1860 var brutto nasjonalprodukt per innbygger 315 dollar i Skandinavia sammenlignet med 402 dollar i Storbritannia, Frankrike, Nederland og Sveits. Norge var rundt 1900 på linje med de andre land i de nordvestlige Europa de rikeste og mest utviklede i verden. Landet hadde på den tiden et godt utviklet demokrati, 98
% av innbyggerne kunne lese og skrive, og helsestellet var godt sammenlignet med andre land.
193
194
195
196
Omfattende handel og annen kontakt med omverdenen ga impulser til økonomisk utvikling på 1800, og gjorde sammen med en velutdannet befolkning og nærhet til teknologiske sentre i Europa at landet tidlig tok i bruk ny teknologi. Fra 1865 til 1890 var økningen i BNP på 1,8
% årlig, i mellomkrigstiden 3,2
% og i etterkrigstiden 4,4
%.
182
Petroleum
Se også:
Petroleumsvirksomhet i Norge
I 2016 var eksportverdien av råolje, naturgass og kondensat ca. 350 milliarder kroner, og utgjorde 47
% av eksportinntektene. Norge dekker ca. 2
% av verdens oljeetterspørsel.
197
Staten får store deler av oljeinntektene gjennom høye skattesatser for oljeselskaper samt eierandeler.
198
Oljeutvinningen begynte rundt 1970, nådde en topp mellom 1990 og 2000, og har siden gått nedover i volum.
199
Fisk
Norge er et av verdens største fiskeriland målt i oppfisket mengde. Den havgående norske fiskeflåten høster til dels langt unna norskekysten. Fiskeretten i ferskvann hører som hovedregel til grunneier. Artsrikdommen er størst i de sørøstlige delene av landet. Laks, sjøørret og sjørøye fiskes hovedsakelig i elver med stang og er ettertraktet som rekreasjon blant annet i
Alta
Namsen
og
Gaula
200
I 2016 var det omkring
11 000
yrkesfiskere i Norge.
201
Oppdrett av laksefisk begynt rundt 1960 og har blitt en av landets viktigste næringer.
200
I 2018 var fisk den største eksportvaren (målt i verdi) etter olje og gass.
202
Av den samlede eksportverdien (i 2017) kom 72
% fra havbruk (fiskeoppdrett m.m.), mens 28
% kom fra fiskeriene.
203
Norge eksporterte sjømat for over 100 mrd kroner i 2019 og 2020, og ca. 2/3 av dette var laks.
204
Nøkkeltall
Norges
BNP
var i 2017 på
3 299
milliarder kroner, opp 2
% fra 2016.
Dette gir en BNP pr innbygger på
626 200
kroner, som er ca. 50
% høyere enn gjennomsnittet for EU. Med unntak av 1988 og 2009 har Norge hatt økning i BNP siden 1959.
205
Den økonomiske veksten i Fastlands-Norge var 4,6 prosent i 2006, det tredje året på rad med en vekst over 4 prosent.
206
I 2023 var det samlede skattenivået i Norge 41,4
%, Sverige hadde samme nivå, Finland 42,4
% og Danmark 43,4
%. Offentlige utgifter som andel av brutto nasjonalinntekt var i 2023 49
%, 47
% i Sverige og 43
% i Danmark. Ifølge OECD var sysselsettingen 80,4
% (andel av arbeidsstyrken i arbeid), mot 83,8
% i Sverige og 82,4
% i Danmark.
207
Ifølge
The Economist
har Norge størst verdiskaping i verden per utført arbeidstid, noe som tyder på høy produktivitet. Produktiviteten i Norge (petroluemssektoren ikke medregnet) har 1970-2020 utviklet seg i takt med nabolandene. Ifølge
Eurostat
har innbyggerne i Norge det nest høyeste personlige konsumet i Europa, bak Luxembourg, og Norge har 24
% høyere konsum enn gjennomsnittet i Europa mens for eksempel Sverige har 8
% høyere.
207
Norges samlede eksport av varer og tjenester var i 2017 855 milliarder kroner, og importen var 699 milliarder kroner. Norges største eksportmarkeder var
Storbritannia
Tyskland
og
Nederland
, mens landet importerte mest fra Sverige. Pr 2018 hadde Norge en utenlandsformue på 14.174 milliarder kroner og en utenlandsgjeld på
7 040
milliarder kroner, noe som gjør Norge til en netto fordringshaver.
Statens store overskudd på sine budsjetter plasseres derfor i
Statens pensjonsfond – Utland
, som i sin helhet er investert i utlandet. Verdien av
forvaltningskapitalen
i fondet passerte i 2017
8 000
milliarder kroner, og er det største nasjonale investeringsfondet i verden.
208
Økonomiske nøkkeltall
209
210
211
212
2006
% av BNP
2015
% av BNP
Kilder
BNP
, mrd US$
213
345,4
386,6
Verdensbanken
BNP, mrd kr
214
215
2 215,3
3 118,1
SSB
BNP/innb US$
216
74 114,7
74 505,2
Verdensbanken
BNP realvekst
2,4
1,6
IMF
Konsumpriser, endring
2,3
2,2
IMF
Renter, 3 mnd
3,1
1,3
IMF
Investering, mrd US$
217
72,3
20,9
90,5
23,4
Verdensbanken
Investering, mrd kr
214
215
535,5
24,2
741,4
23,4
SSB, IMF
Arbeidsløshet
3,4
4,4
IMF
Eksport
, mrd US$
218
154,3
44,7
144,5
37,4
Verdensbanken
Eksport, mrd kr
219
220
989,5
44,7
1 165,5
37,4
SSB
- Sverige
50,3
79,1
SSB
- Danmark
27,5
51,2
SSB
- Finland
12,2
SSB
- Tyskland
96,4
182,5
SSB
- Storbritannia
209,5
214,4
SSB
- Nederland
80,4
113,6
SSB
- Frankrike
64,6
66,8
SSB
- USA
44,8
60,6
SSB
- Kina
10,9
32,7
SSB
Import
, mrd US$
221
95,8
27,7
123,6
32,0
Verdensbanken
Import, mrd kr
222
614,2
27,7
996,3
32,0
SSB
- Sverige
61,7
113,9
SSB
- Danmark
28,4
60,6
SSB
- Finland
13,2
SSB
- Tyskland
55,3
90,2
SSB
- Storbritannia
26,2
88,0
SSB
- USA
21,9
75,3
SSB
- Kina
23,1
73,5
SSB
Handelsbalanse
, mrd US$
223
58,5
16,9
21,0
5,4
Verdensbanken
Handelsbalanse, mrd kr
224
374,0
16,9
169,1
5,4
SSB, IMF
Betalingsbalanse
23,5
10,3
IMF
Budsjettbalanse
, totalt
18,2
6,5
IMF
Budsjettbalanse, ekskl olje
−2,9
−6,5
IMF
Oljefondet
112,8
284,8
IMF
Samfunn og levekår
Husholdninger og arbeid
I 2024 besto 40,7
% av husholdningene av en person,
225
og 19
% av befolkningen bodde alene. Den gjennomsnittlige husholdningen var 2,12 (2021).
226
Av samboende par var 28 prosent ugifte i 2015, en økning fra 11 prosent i 1990.
227
og blant par under 30 er det mer vanlig å være samboer enn å være gift. Av nye giftemål i 2016 var rundt en tredel borgerlige vielser. Det var registrert ca.
4 600
homofile ekteskap eller partnerskap.
I 2015 var 2,8 millioner, eller 50 prosent av befolkningen i Norge sysselsatt. Kvinner utgjorde 47 prosent av disse. Av kvinner i alderen 15–74 var 68 prosent i arbeidsstyrken, mens tilsvarende tall for menn var 74 prosent. Av menn jobber 85 heltid, mens bare 62 prosent av kvinnene jobber heltid. Gjennomsnittlig årslønn var
520 000
i 2015, og kvinners månedslønn er ca. 86 prosent av menns månedslønn, omregnet til heltidsstilling. Her har det vært en utjevning siden 1960, da kvinner tjente 60 prosent av menns lønn.
227
Antallet elever og studenter var ca. 1,1 million i 2015, dette tilsvarer over 20 prosent av befolkningen. Over 90 prosent av ungdom i alderen 16–18 år går videregående utdanning, en økning fra 65 prosent i 1980.
Sivilsamfunn
I 2016 var i underkant av
1 814 000
personer registrert som medlem av norske arbeidstakerorganisasjoner. De største organisasjonene er
LO
YS
Unio
og
Akademikerne
, som til sammen organiserte 93 prosent av alle medlemmene i arbeidstakerorganisasjonene, mot 87 prosent i 1999. LO er størst, med nesten halvparten av alle organiserte. Organisasjonsgraden totalt i Norge var 49
% i 2016, en liten nedgang fra 2006 da den var 49,5
%. Andelen organiserte i offentlig sektor er ca. 80
%, mens den i privat sektor er ca. 38
%.
228
Generelt er kvinner i større grad organisert enn menn, eldre i større grad enn unge, og personer med lang utdanning i større grad enn personer med kort utdanning.
229
Levekårsundersøkelsen i 2014 viste at nesten 80 prosent av befolkningen var medlem av en eller flere organisasjoner, hvorav fag- og arbeidstakerorganisasjoner var den klart største gruppen. Men kun 45 prosent svarte at de var i aktive i organisasjonen de var medlem, og blant aktive medlemmer var de i idrettslag den største gruppen. Syv prosent av befolkningen var medlem av et politisk parti.
230
Helse
Norges helsevesen
kan deles inn i primærhelsetjenesten, som hver enkelt kommune har ansvar for, og spesialisthelsetjenesten, som er underlagt fire
regionalt helseforetak
. Norge innførte
fastlegeordningen
i 2001, og helse- og sosialsektoren sysselsatte ca.
325 000
mennesker i 2016, hvorav ca. 85
% var kvinner.
231
Cirka 70
% av innbyggerne konsulterer sin fastlege årlig.
232
En gutt født i Norge i 2015 kunne forvente å bli 80,4 år, ei jente 84,2.
233
Dette er en markant økning siden perioden 1946–1950, da tallene var henholdsvis 69,3 og 72,7 år. Spedbarnsdødeligheten er ca. 3 av
1 000
, dvs ca. 200 dødsfall i året pr 2015.
234
Hjerte- og karsykdommer sto for nesten 40 prosent av dødsfallene i den norske befolkningen i begynnelsen av 2000-årene, etter en nedgang fra 1970-årene. Dette har sunket videre, og i 2014 skyldte 29,6
% av dødsfall i Norge hjerte- og karsykdommer. Dødsfall på grunn av kreft har i stedet økt og sto for nærmere 30 prosent de første årene i 2000-årene. I 2014 lå denne andelen på 27,4
%. Grunnet nedgang i antall dødsfall knyttet til hjerte- og karsykdommer, samt stigende levealder, har andelen dødsfall som skyldes demenssykdommer økt fra 2,2
% i 2000 til 7,6
% i 2014.
235
Av voldsomme dødsfall er det fallulykker, trafikkulykker og selvmord som dominerer, selv om antallet slike dødsfall har sunket de siste årene.
Antall dagligrøykere i Norge, både for menn og kvinner, var 9
% i 2020.
236
Antallet som bruker snus daglig lå på 14
% i 2020.
236
Omsetningen av alkohol har ligget på 25–26 millioner liter de siste årene, der tendensen er noe nedgang i sprit, økning i vin og rusbrus, og stabilt volum av øl.
237
Helt siden begynnelsen av statistikken over forventet levealder for nyfødte i Norge har pilen gått oppover, helt fram til 2021 da forventet levealder for kvinner falt fra 84,9 år i 2020 til 84,7 år i 2021. Året etter falt også den forventet levealder for menn fra 81,6 år i 2021 til 80,9 år i 2022, samme år falt den også for kvinner til 84,4 år.
238
Kriminalitet
I 2018 ble det anmeldt
318 000
lovbrudd. Fra 2003 var dette en nedgang på 24
% (35
% korrigert for folkeveksten). Av anmeldte lovbrudd gjaldt 29
% tyveri, 10
% vold og mishandling, 14
% var relatert til rusmidler og 14
% var trafikkovertredelser.
239
I Norge er det rundt 0,4 drap per
100 000
innbyggere årlig.
240
Antall drap relativt til befolkningsstørrelsen har vært stort sett stabil fra 1850 til år 2000.
241
Antallet drap var lavt i 1950- og 1960-årene. Etter år 2000 har antallet drap gått nedover.
242
Norge har en av de laveste drapsratene, antall drap per
100 000
innbyggere, i verden. Drapsraten i USA er over 5, i Storbritannia 1,6 og i El Salvador og Honduras over 50 (tall for 2010).
243
Fra 2007 til 2017 falt antall personer som fikk en straffereaksjon fra 80 til 57 per
100 000
innbygger.
244
I levekårsundersøkelsen for 2007 rapporterte rundt 5,5 prosent av befolkningen over 16 år å ha blitt utsatt for vold eller trusler det siste året, og drøyt 10 prosent for tyveri eller skadeverk. I 2018 var andelen av befolkningen som rapporterte seg utsatt for tyveri eller skadeverk 5
%.
245
I 1989 rapporterte rundt 1
% at det hadde opplevd innbrudd, noe som var på nivå med Finland, mens tallet for USA var 8
% og under 5
% i Storbritannia. I 1989 rapporterte 16
% av de spurte at de hadde vært utsatt for noe kriminelt, mot 29
% i USA og 19
% i England.
246
Politiet i Norge tok i 2000-årene rundt
80 000
enkeltpersoner hvert år på bakgrunn av de anmeldte lovbruddene, hvorav omtrent 60 prosent pleier å få et forelegg (bot) og nærmere 30 prosent ender med å bli tiltalt for en domstol. Den vanligste årsaken til både bøtelegging og fengsling som straff i Norge er trafikklovbrudd, men dette er ikke lovbrudd som gir de strengeste straffene.
trenger referanse
Knapt
4 000
personer satt i fengsel gjennomsnittlig i Norge i 2017
247
og det var nær
9 000
påbegynte soninger i løpet av året. Av disse var
3 600
relatert til rusmidler,
2 000
gjaldt vold og mishandling, knapt
2 000
var vinningsforbrytelser og 450 gjaldt trafikkreglene. Under 10
% av soningene er straffer på over 1 år. Halvparten av soningene var dommer på mindre enn 6 måneder.
248
Av de i gjennomsnitt rundt
3 400
personene som satt i fengsel i Norge i 2009 hadde nærmere 30 prosent et
narkotikalovbrudd
som det alvorligste lovbruddet, fulgt av vinningslovbrudd og vold som de nest største gruppene, begge på over 20 prosent.
Bostedsløshet
I 2016 var
bostedsløsheten
i Norge 1,6 per
1 000
innbyggere, en nedgang på 36
% fra 2012.
249
I 2020 hadde andelen falt til 0,62 per
1 000
innbyggere, som var en nedgang på 15
% fra 2016. Antallet bostedsløse i 2020 var
3 325
, og bostedsløsheten var størst i de store byene. Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger hadde i 2020 gjennomsnittlig 1,09 bostedsløse per
1 000
innbyggere.
250
Annet
I levekårsundersøkelsen Social Progress Index utført av
Deloitte
og Social Progress Imperative ble Norge rangert først blant 149 land i 2019.
251
Kultur
Henrik Ibsen
Maleri av ekkoet.
Theodor Kittelsen,
Ekko
(1888)
Musikk
Fra middelalderen kjenner man en rekke
ballader
og
kjempeviser
som har blitt regnet som en del av den norske musikkhistorien, selv om det kan dreie seg om melodier og sangtekster som har vært en del av kulturarven også til land utenfor Norge. Blant de mest kjente eksemplene er
Draumkvedet
Norges
folkemusikktradisjon
ble på 1800-tallet løftet frem av de nasjonale musikkpionerene
Ole Bull
og
Ludvig Mathias Lindeman
og gjort til en viktig del av den norske nasjonsbyggingen. Norges internasjonalt kjente klassiske komponister
Edvard Grieg
og
Johan Svendsen
var dypt inspirert av den norske folkemusikken og brakte folketoner og norsk folkemusikkrytmikk inn i sin kunstmusikk.
Innen populærmusikken på 1980-tallet og fremover har mange norske artister som driver med
pop
rock
eller
elektronisk musikk
blitt populære også utenfor Norge. Blant dem som har gjort mest suksess internasjonalt er
A-ha
og
Röyksopp
, og i nyere tid
AURORA
252
Kygo
og
Alan Walker
trenger referanse
I tillegg har landet kjente
jazzartister
som
Jan Garbarek
og
Bugge Wesseltoft
. Norge har også bidratt i utviklingen av og veksten til
black metal
-sjangeren, med
Mayhem
Burzum
Dimmu Borgir
og
Enslaved
som kjente band.
Litteratur og skriftkultur
Utdypende artikkel:
Norsk litteratur
Norsk litteratur
går tilbake til norrøne kvad og kongesagaer som ble nedtegnet av Snorre Sturlason på
Island
på 1200-tallet.
Kongespeilet
og
Historia Norvegiæ
er betydelige middelalderverk.
dansketiden
var salmedikter og poet
Petter Dass
og dramatikeren
Ludvig Holberg
fremstående forfattere.
På 1800-tallet var det en oppblomstring av norsk litteratur. Den nasjonalromantiske
Henrik Wergeland
og den mer europeiske
Johan Sebastian Welhaven
var to fremtredende poeter.
Henrik Ibsen
regnes som en av verdens fremste dramatikere og representant for
realisme
innen teater.
Bjørnstjerne Bjørnson
Alexander Kielland
og
Jonas Lie
ble sammen med Ibsen regnet som
de fire store
på slutten av 1800-tallet.
Arne Garborg
og
Amalie Skram
var andre viktige forfattere på denne tiden.
Peter Chr. Asbjørnsen
og
Jørgen Moes
samlet og utga norske folkeeventyr i 1840-årene. Eventyrene gjenspeilte den muntlige fortellertradisjonen som fantes på bygdene. Folkeeventyrenes folkelige språkdrakt og bruk av norsk dagligtale fikk stor betydning for utviklingen av det norske skriftspråket og den norske litteraturen.
På første halvdel av 1900-tallet var
Sigrid Undset
og
Knut Hamsun
viktige og begge var konservative og tilbakeskuende politisk. Begge disse vant
nobelprisen i litteratur
I etterkrigstiden har det vært et vidt spenn av forskjellig litteratur fra
Jens Bjørneboe
og
Agnar Mykles
kulturradikalisme til
Dag Solstads
venstreradikale modernisme til
Erlend Loes
naivisme.
Jan Kjærstad
Lars Saabye Christensen
og
Erik Fosnes Hansen
er kjente nålevende skjønnlitterære forfattere.
Jon Fosse
er den mest spilte norske dramatiker siden Henrik Ibsen og Fosse ble tildelt nobelprisen i 2023.
253
Billedkunst
Norges folkekunsttradisjon omfatter blant annet brukskunst som
rosemaling
og
treskjæring
. 1800-tallet anses i ettertid som en gullalder innen norsk bildende kunst. Preget av samtidens rådende
romantiske
kunstideal oppnådde en rekke norske kunstnere internasjonal berømmelse, som for eksempel
Adolph Tidemand
Hans Gude
og
J.C. Dahl
. Denne norske gullalderkunsten gjenspeiler i sine motiver norsk landskap, historie og folkekultur.
Edvard Munch
, som arbeidet i en stil kalt
ekspresjonisme
, er i dag den norske kunstner som er best kjent internasjonalt. I moderne tid er
Odd Nerdrum
Håkon Gullvåg
Inger Sitter
og
Ørnulf Opdahl
blant de mest kjente norske malerne.
Gustav Vigeland
er Norges mest kjente skulptør og er mannen bak
Vigelandsanlegget
Frognerparken
. Fra etterkrigstiden er
Arnold Haukeland
og
Nils Aas
sentrale navn.
Idrett
Utdypende artikkel:
Norsk sport
Skiløper
Marit Bjørgen
er
tidenes mestvinnende vinterolympier
, med 15 medaljer.
Magnus Carlsen
har gjort
sjakk
populært i Norge.
Som i mange andre europeiske land er
fotball
en av de mest populære sporten.
254
I tillegg er ski- og vintersport svært populært, og norske idrettsutøvere har tradisjonelt hevdet seg internasjonalt i blant annet
langrenn
skøyter
skihopping
skiskyting
og
alpine grener
Nettstedet
Greatest Sporting Nation
rangerer årlig verdens land ut ifra sportslige resultater. Norge kom der på førsteplass i 2010 og 2011, og 2017–2020.
255
Norges idrettsforbund
og
Norges olympiske komité
etablerte
Olympiatoppen
i 1988 for å fremme resultater i toppidretten.
256
257
Sjakk
har fått oppmerksomhet i Norge særlig med
Magnus Carlsen
som er femdobbelt verdensmester.
258
Oppføring på UNESCOs lister
Verdensarvsteder
Oppføringer på
UNESCOs
verdensarvliste
(World Heritage List), verdens kultur- og naturarvsteder.
Bryggen i Bergen
(1979)
Urnes stavkirke
(1979)
Røros
(1980, utvidet i 2010)
Helleristningene i Alta
(1985)
Vegaøyan
(2004, utvidet i 2017)
Struves meridianbue
(fire strukturer i Norge alene) (2005)
Vestnorsk fjordlandskap –
Geirangerfjorden
og
Nærøyfjorden
(2005)
Rjukan – Notodden industriarv
(2015)
Verdensarven i Norge
består av åtte steder som er oppført på
UNESCOs
verdensarvliste
Geirangerfjorden
og
Nærøyfjorden
er oppført sammen som
vestnorsk fjordlandskap
259
Bryggen
Bergen
(1979)
Urnes stavkirke
(1979)
Røros bergstad og Circumferensen
(1980)
Helleristningene
Alta
(1985)
Vegaøyene
Nordland
(2004)
Struves meridianbue
(2005)
Geirangerfjorden
(2005)
Nærøyfjorden
(2005)
Rjukan–Notodden industriarv
(2015)
Immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av
immateriell kultur
(Intangible Cultural Heritage). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2016 – Bevaringen og tradisjonene rundt båttypen
oselver
2019 –
Stev
, dans og
folkemusikk
fra
Setesdal
2020 – Håndverksteknikker for katedralverksteder, eller
Bauhütten
, i Europa (sammen med Tyskland, Østerrike, Frankrike og Sveits)
2021 – Nordiske
klinkbåttradisjoner
(sammen med Danmark, Finland, Island og Sverige)
2024 – Den norske
bunad
bruken
260
Fotnoter
nynorsk
Noreg
nordsamisk
Norga
lulesamisk
Vuodna
sørsamisk
Nöörje
kvensk
Norja
nynorsk
Kongeriket Noreg
nordsamisk
Norgga gonagasriika
lulesamisk
Vuona gånågisrijkka
sørsamisk
Nöörjen gånkarïjhke
kvensk
Norjan kuninkhaanvaltakunta
Referanser
Da Harald Hårfagre samlet rike
«Arealstatistikk for Norge»
. Statens kartverk. 20. desember 2019.
; oppført som: The highest literacy rates in the world.
«Fakta om befolkningen - hvor mange bor det i Norge?»
SSB
. Besøkt 2. september 2025
FN-Sambandet –
BNP per innbygger
, besøkt 6. september 2023.
Norsk Petroleum –
Statens inntekter
, besøkt 27. september 2018.
SSB.no –
Ringvirkninger av petroleumsnæringen i norsk økonomi
, besøkt 27. september 2018.
SSB.no –
Dette er Norge 2018
, besøkt 27. september 2018.
Human Development Report
, hdr.undp.org. Besøkt 30. desember 2012
(en)
(PDF)
Manglende eller tom
tittel=
hjelp
(PDF)
Manglende eller tom
tittel=
hjelp
(PDF)
Manglende eller tom
tittel=
hjelp
(PDF)
Manglende eller tom
tittel=
hjelp
(PDF)
Manglende eller tom
tittel=
hjelp
«The Democracy Index 2011: Democracy under stress»
, eiu.com (krever innlogging). Besøkt 30. desember 2012
(en)
«Democracy Index 2015 Democracy in an age of anxiety»
(PDF)
. The Economist Intelligence Unit
. Besøkt 25. desember 2016
Reuters.com –
Finland tops world's happiest countries list again: U.N. report
lenke til rapporten
), besøkt 21. mars 2019.
«Global democracy is in better shape than you think»
The Economist
(på engelsk). 7. april 2026
. Besøkt 7. april 2026
«Fakta om innvandring»
SSB
. Besøkt 30. august 2025
Thorsnæs, Geir (28. august 2025).
«Norges befolkning»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 30. august 2025
«Vi blir flere, men også eldre»
SSB
. Besøkt 30. august 2025
Schulte, Michael (8. juli 2017).
«Norge og Noreg – etymologi»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 21. oktober 2017
«Noreg»
Språkrådet
. Besøkt 30. januar 2021
«Taarr – Wiktionary»
en.m.wiktionary.org
. Besøkt 19. november 2020
BidumBágo.
Rolf Theils artikkel om norsk romani. I Gulbrand Alhaug og Aud-Kirsti Pedersen (red.):
Namn i det fleirspråklege Noreg
. Novus forlag. Oslo, 2015.
ISBN 978-82-7099-775-6
Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.): The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520. Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.
Helle, Knut: Ei soge om Vestlandet. Kapittel 1, bind 1 av
Vestlandets historie
(redigert av
Knut Helle
). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
Orning, Hans Jacob: «En vestlandskonge?»
Klassekampen
, 18. februar 2013.
Norge
(1980)
, s. 9.
Hægstad, Marius, 1908: "Nokre ord um namnet paa landet vaart". Norvegia. Tidsskrift for det norske Folks Maal og Minder 2. 1–7.
Seip, Didrik Arup (1923).
Norge: om navnet på vårt land fra de eldste tider av
. Kristiania: Steenske forlag.
Krag, Claus, 2003: "The early unification of Norway." I Knut Helle (red.):
The Cambridge history of Scandinavia 1. Prehistory to 1520.
Cambridge: Cambridge University Press. 184–201.
Fritzner, Johan, 1883–1896: Ordbog over Det gamle norske Sprog, bind 3. Kristiania: Den norske Forlagsforening.
Heide, Eldar, 2017: "
Noregr tyder nok vegen mot nord, likevel
".
Namn og nemne
, 2016. Vol 33, 13–37.
10
11
12
13
Holmesland, Arthur m.fl.:
Norge
, Oslo: Aschehoug, 1973.
Minifakta 2015
, s.
6.
sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (
help
Minifakta 2015
, s.
8.
sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (
help
Minifakta 2015
, s.
9.
sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (
help
Norge
(1980)
, s. 20.
Helleland, Botolv (1975).
Norske stedsnavn/stadnamn
. Oslo: Grøndahl.
ISBN
8250401042
Erikstad, Lars (2009).
Naturtyper i Norge. Bakgrunnsdokument. Del 13: Inndeling på landskapsnivå
. Norsk institutt for naturforskning/Universitetet i Oslo.
ISBN
978-82-92838-22-8
«Skog, fjell og vidde dominerer»
ssb.no
. 4. september 2017
. Besøkt 27. november 2017
«Arealbruk og arealressurser»
ssb.no
. 2. juli 2018
. Besøkt 14. november 2018
Norge
(1980)
, s. 23.
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 106.
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 14.
Barr, Susan (4. september 2017).
«Beerenberg»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 5. august 2018
«Statistisk årbok 2013: Geografisk oversikt»
www.ssb.no
. Besøkt 14. november 2018
«Norges geografiske Midtpunkt ligger i Steinkjer - Steinkjer kommune»
web.archive.org
. 29. mai 2011. Arkivert fra
originalen
29. mai 2011
. Besøkt 20. november 2023
Norge
(1980)
, s. 19.
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 8.
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 12.
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 24.
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 208.
Norge
(1980)
, s. 22–23.
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 122.
Schandy, Tom (1995).
Vern vår natur
. Oslo: Faktum.
ISBN
8254002274
Miljøstatistikk 1983: naturressurser og forurensinger=Environmental statistics 1983
: natural resources and pollution=Environmental statistics 1983
: natural resources and
. Oslo: Statistisk sentralbyrå
: I kommisjon hos Aschehoug og Universitetsforl. 1983.
ISBN
8253719361
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 202.
Umbreit, Andreas (2005).
Guide to Spitsbergen
. Bucks: Bradt.
ISBN
1-84162-092-0
Thuesen, Nils Petter (9. januar 2018).
«Svalbard»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 5. august 2018
Rogstad, Lars (1985).
OPPLEGG FOR RESSURSREGNSKAP FOR VANN
. Oslo: SSB.
Strøm, Kaare (1959).
Innsjøenes verden
. Oslo: Universitetsforlaget.
Norge
(1971)
, s. 18.
«Gaupe»
www.miljostatus.no
(på norsk). Arkivert fra
originalen
18. desember 2018
. Besøkt 17. desember 2018
«Ulv»
www.miljostatus.no
(på norsk). Arkivert fra
originalen
18. desember 2018
. Besøkt 17. desember 2018
Biørnstad, Lasse.
«Da politikerne ville utrydde rovdyrene»
forskning.no
(på norsk)
. Besøkt 17. desember 2018
Frafjord, Karl (14. november 2017).
bever
(på norsk)
. Besøkt 10. mai 2018
Østbye, Eivind (14. mars 2018).
«rådyr»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 10. mai 2018
«spekkhogger»
Store norske leksikon
(på norsk). 28. september 2014
. Besøkt 10. mai 2018
«steinkobbe»
Store norske leksikon
(på norsk). 19. september 2014
. Besøkt 10. mai 2018
Norge
(1971)
, s. 32.
Pethon, Per (15. juni 2018).
«makrell»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 14. november 2018
Vøllestad, Asbjørn (25. april 2018).
«torsk»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 10. mai 2018
«sildefiske»
Store norske leksikon
(på norsk). 9. mars 2018
. Besøkt 14. november 2018
«Norsk Ornitologisk Forening – Bestandsovervåking av fugler ved Falsterbo»
www.birdlife.no
. Besøkt 14. november 2018
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 144.
«Fakta: Derfor er insektene viktige»
Aftenposten
. 9. juli 2020. s.
25.
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 482.
Norge
(1980)
, s. 23–24.
Minifakta 2015
, s.
7.
sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (
help
SSB temaside om befolkning
lest på nett 18.1.2013
«Flere menn enn kvinner i Norge»
ssb.no
(på norsk). 21. mars 2018
. Besøkt 3. september 2025
Minifakta 2015
, s.
12.
sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (
help
Minifakta 2015
, s.
13.
sfn error: no target: CITEREFMinifakta2015 (
help
«Which countries have the best, and worst, living standards?»
The Economist
. 13. mars 2024.
ISSN
0013-0613
. Besøkt 19. april 2024
kilde:
Norge
(1980)
, s. 29.
«Over 1 million innbyggere i Oslo tettsted»
ssb.no
(på norsk). 3. desember 2018
. Besøkt 14. april 2020
Hagesæther, Pål Vegard (2. desember 2018).
«Historisk milepæl: Nå kan Oslo kalle seg en millionby»
Aftenposten
. Besøkt 14. april 2020
. «En historisk milepæl er passert. For første gang har Norge en millionby.»
Hansen, Frid Kvalpskarmo (9. januar 2018).
«Dette var de første nordmennene»
NRK
. Besøkt 10. oktober 2024
Günther, Torsten; Malmström, Helena; Svensson, Emma M.; Omrak, Ayça; Sánchez-Quinto, Federico; Kılınç, Gülşah M.; Krzewińska, Maja; Eriksson, Gunilla; Fraser, Magdalena (januar 2018).
«Population genomics of Mesolithic Scandinavia: Investigating early postglacial migration routes and high-latitude adaptation»
PLOS Biology
. 1 (på engelsk). 16: e2003703.
ISSN
1545-7885
PMC
5760011
PMID
29315301
doi
10.1371/journal.pbio.2003703
. Besøkt 10. oktober 2024
CS1-vedlikehold: PMC-format (
link
Bjerck, H. B. (1994). Nordsjøfastlandet og pionerbosetningen i Norge.
Viking
57
, 25-58.
Nygaard, Signe E. (1. mars 1989).
«The Stone Age of northern Scandinavia: A review»
Journal of World Prehistory
. 1 (på engelsk). 3: 71–116.
ISSN
1573-7802
doi
10.1007/BF00996246
. Besøkt 10. oktober 2024
De Tre stammers møte i Finnmark
. Tromsø: Universitetsforlaget. 1968. s.
16f.
Helle mfl (2013)
, s. 64–65
Lunden, Kåre (1995).
Norge under Sverreætten: 1177–1319
: høymiddelalder
. [Oslo]: Cappelen.
ISBN
8202153336
«Norsk historie fra 1130 til 1537 – Store norske leksikon»
. Snl.no
. Besøkt 19. oktober 2013
«Norsk historie fra reformasjonen 1536 til 1814 – Store norske leksikon»
. Snl.no
. Besøkt 19. oktober 2013
Bjørkvik, Harald:
Folketap og sammenbrudd 1350–1520
. Aschehougs Norgeshistorie. Oslo, 1996.
Helle mfl (2013)
, s. 65
Keller, Karl-Fredrik (1994).
Middelalderbyen i Oslo: en rekonstruksjon
. Oslo: William Dall, Prosjekthuset produksjon AS.
ISBN
8291455007
Hartvedt, Gunnar Hagen (1999).
Bergen byleksikon
. Oslo: Kunnskapsforl.
ISBN
8257310360
Bratberg, Terje T.V. (1996).
Trondheim byleksikon
. Oslo: Kunnskapsforl.
ISBN
8257306428
Schia, Erik (1991).
Oslo innerst i Viken: liv og virke i middelalderbyen
. Oslo: Aschehoug.
ISBN
8203165125
«Fakta om innvandring»
SSB
. Besøkt 3. september 2025
«Kor mange har nynorsk som hovudmål i Noreg?»
SSB
. 18. desember 2024
. Besøkt 3. september 2025
Sameloven kap. 3 trådte i kraft 01.01.1992
«NOU 1995: 18 – Ny lovgivning om opplæring»
. Kunnskapsdepartementet.
«Minoritetsspråkpakten»
. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.
«St.meld. nr. 35 (2007–2008) – Mål og meining»
. Kulturdepartementet.
«Når språk skal reise seg»
Arkivert
17. november 2015 hos
Wayback Machine
Språknytt
, 1, 2015. Besøkt 15. november 2015. Sitat: «Språkrådet arbeider for å ta vare på og fremme de nasjonale minoritetsspråkene kvensk, norsk romani (språket til taterne/romanifolket) og romanes (språket til romfolket), som alle regnes som truede og har fått et særskilt folkerettslig vern.».
«St.meld. nr. 35. Mål og meining
: Ein heilskapleg norsk språkpolitikk»
. Kultur- og kirkedepartementet. 27. juni 2008.
«Tegnspråk blir offisielt språk»
. NRK. 26. juni 2008.
fritanke.no
Stadig flere nordmenn oppgir at de ikke tror på Gud
18. mars 2016
«Ny undersøkelse fra Den norske kirke bekrefter svekket gudstro»
human.no
(på norsk)
. Besøkt 4. juni 2019
«Den norske kirke»
SSB
. Besøkt 3. september 2025
Kommunal-og regionaldepartementet (1. oktober 2004).
«St.meld. nr. 49 (2003–2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse»
016001-040019
. Besøkt 3. februar 2024
«Religion i Norge»
SSB
. Besøkt 3. februar 2024
«Tros- og livssynssamfunn»
Statsforvalteren.no
. Besøkt 3. februar 2024
Amundsen, Bård (24. november 2017).
«Hvor mange muslimer er det i Norge i 2017?»
. Forskning.no
. Besøkt 27. september 2019
TV2: Her vedtar Stortinget å avvikle statskirken, 2012
Rasmussen, Tarald (18. juli 2020).
«statskirke»
Store norske leksikon
. Besøkt 19. august 2020
«Tettsteders befolkning og areal»
. Statistisk sentralbyrå. 27. oktober 2025
. Besøkt 23. november 2025
Steen 1972
, s.
36-37.
sfn error: no target: CITEREFSteen1972 (
help
Steinar Imsen
Noregs Nedgang
s.77
ISBN 82-521-5938-9
«Jubler over full grenseåpning: – Jättegodt med normale tider»
www.vg.no
. Besøkt 6. oktober 2021
Stortinget –
Fagkomiteene
, besøkt 8. august 2017.
«Fylkesinndelingen fra 2024»
. Regjeringen. 5. juli 2022
. Besøkt 28. februar 2024
Mordt, Henriette (1. mars 2017).
«Vi blir ikke helt kvitt fylket med nye regioner»
NRK
. Besøkt 5. mars 2021
«Startskudd for nye Sandefjord kommune»
. regjeringen.no. 31. desember 2016
. Besøkt 1. januar 2017
Jostein Andreassen: «Begrepet Sørlandet - en historisk oversikt» (1993) og J.A. (red.): «Festskrift til Sørlandets 100-årsdag» - 16. mars 2002
institutt, Meteorologisk (17. september 2020).
«vannskille»
Store norske leksikon
. Besøkt 5. mars 2021
SNL
Skjekkeland, Martin (23. januar 2021).
«dialekter i Møre og Romsdal»
Store norske leksikon
. Besøkt 7. februar 2021
Klunde 1968
, s.
63.
sfn error: no target: CITEREFKlunde1968 (
help
Holmesland, Arthur m.fl.:
Norge
, Oslo: Aschehoug, 1973.
Klunde 1968
, s.
83.
sfn error: no target: CITEREFKlunde1968 (
help
Sund, Tore (1947).
Norge i kart
. Oslo: Damm. s.
62.
Paul (2003).
Møre med muligheter
. [Averøy]: [Perítia forl.] s.
158.
ISBN
8299673704
Helle, Knut: «Ei soge om Vestlandet». Kapittel 1, bind 1 av
Vestlandets historie
(redigert av Knut Helle). Bergen: Vigmostad og Bjørke, 2006.
Imsen, Steinar; Winge, Harald, red. (1999).
Norsk historisk leksikon
: kultur og samfunn ca. 1500-ca. 1800
(2 utg.). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag.
ISBN
82-456-0552-2
CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste (
link
Knappen, A. E. (1992).
Ordliste for ungdom: med synonymer, ordforklaringer og eksempler fra ordenes bruksområde
. [Oslo]: Aschehoug.
ISBN
8203136982
«Dubai skal samarbeide med Norge om kriminelle og ettersøkte»
VG.no
. 24.01.2025.
«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette»
TV2.no
. 27. juli 2024.
«Vi trenger flere reservesoldater»
Dagsavisen.no
. 30. juli 2024.
«Vil ha slutt på annulleringspraksis i Forsvaret: –⁠ Diskriminerende»
vg.no
. 23.11.2024.
Norge
(1980)
, s. 16.
Børresen, Jacob (24. april 2019).
«Forsvaret»
Store norske leksikon
(på norsk)
. Besøkt 14. oktober 2019
«Kongeriket Noregs grunnlov – Lovdata»
lovdata.no
. Besøkt 14. oktober 2019
. «§ 25. Kongen har høgste befalinga over forsvarsmakta til riket. Denne makta må ikkje aukast eller minkast utan samtykke frå Stortinget.»
«Norge og EU inngår nytt forsvarssamarbeid»
NRK.no
. 28.05.2024.
«Norge med viktig rolle i den «ukjente» militæralliansen: – Vi har god situasjonsforståelse»
Nettavisen.no
. 25.06.2022.
Forsvarsdepartementet (16. januar 2025).
«Frankrike og Norge trapper opp forsvarssamarbeidet»
Regjeringen.no
. Besøkt 22. februar 2025
«Norge knytter seg tettere til Storbritannia – etablerer omfattende forsvarsavtale»
Dagsavisen.no
. 20. februar 2025.
Almås, Gry Blekastad (4. desember 2025).
«Historisk ny norsk-britisk forsvars­avtale»
NRK
. Besøkt 9. desember 2025
Norges ambassadører
, regjeringen.no. Besøkt 8. august 2017.
Diplomatic Missions accredited to Norway
, Utenriksdepartementet, 14. august 2012. Besøkt 6. september 2012.
Rike, Tarald (1992).
Guide til EFs indre marked
. [Oslo]: T. Rike.
ISBN
8299241200
«Refleksjoner fra Brussel – Hospitering ved Sørlandets Europakontor – Vest-Agder fylkeskommune»
. Intportal.vaf.no. Arkivert fra
originalen
6. juni 2013
. Besøkt 29. august 2010
«EU-programmer»
. Eu-norge.org. 30. juni 2009. Arkivert fra
originalen
1. mai 2011
. Besøkt 29. august 2010
Saglie, Jo (2000).
Standpunkter og strategi: EU-saken i norsk partipolitikk, 1989–1994 (dr.avhandling)
. Oslo: Institutt for statsvitenskap, Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo.
ISBN
8257045489
«Folkeavstemningene om EU og EF. Fylkesvis»
www.ssb.no
. Besøkt 10. august 2020
«Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU»
(PDF)
. s.
49.
ssb.no:
Folkeavstemningen 1994 om norsk medlemskap i EU
, besøkt 1. april 2012
«Norges handelsforhandlinger med EU gjennom 50 år: Sakskoblinger og forhandlingsmakt»
. 6. november 2020. «Mens EØS-avtalen bygger på EFTA, ble frihandelsavtalen med EF fra 1973 forhandlet av Norge alene og uten EFTA som mellomledd.»
«Client and Supplier Countries of the EU27 in Merchandise Trade (value
%)»
(PDF)
. Europakommisjonen. Arkivert fra
originalen
(PDF)
17. januar 2017
. Besøkt 5. juli 2020
NOU 2012:2, kapittel 26.2.2
, besøkt 1. april 2012
«Om Schengen-samarbeidet | europalov»
europalov.no
. Besøkt 3. februar 2024
Håndbok i EU-arbeid i interimsperioden 1994
. Oslo: Statskonsult. 1994.
ISBN
8274830512
«EU Agencies | European Free Trade Association»
www.efta.int
. Besøkt 11. august 2020
«Associated Countries»
(PDF)
. Europakommisjonen. 2019
. Besøkt 2. juli 2020
regjeringen.no (8. august 2018).
«Norges forskningssamarbeid med EU»
Regjeringen.no
(på norsk)
. Besøkt 21. august 2020
Utenriksdepartementet (9. april 2021).
«Norsk deltakelse i EUs programmer 2021–2027»
Regjeringen.no
(på norsk)
. Besøkt 26. april 2021
«Det nordiska utrikes- och säkerhetspolitiska samarbetet»
Norge
(1980)
, s. 32.
Norge
(1980)
, s. 31.
Norge
(1980)
, s. 32.
Norgeshistorie.no –
Oljen i norsk økonomi
, besøkt 8. august 2017.
SSB –
Virkninger på norsk økonomi av et kraftig fall i oljeprisen
, besøkt 8. august 2017.
Hansen, Pål (30. juni 2025).
«Norges siste kullgruve på Svalbard stenges»
NRK
. Besøkt 30. august 2025
Norsk naturleksikon
(1978)
, s. 30.
Hofstad, Knut (30. desember 2021).
«vannkraft»
Store norske leksikon
. Besøkt 18. juni 2022
«Kraftproduksjon»
Energifakta Norge
. Besøkt 18. juni 2022
Høberg, Eva Narten (28. desember 2018).
«tørrfisk»
Store norske leksikon
. Besøkt 24. august 2021
Holt
1974 100
sfn error: no target: CITEREFHolt1974100 (
help
Norgeshistorie.no
Jan Eivind Myhre
«Norge blir et industriland»
. Hentet 21. des. 2016.
Simensen, Jarle (1999).
Tyskland – Norge: den lange historien
. Oslo: Tano Aschehoug.
ISBN
8251838576
Kobberrød, Jan Thomas (11. mars 2022).
«Jan Eivind Myhre (red.): Myten om det fattige Norge. En misforståelse og dens historie»
Historisk tidsskrift
. 1. 101: 79–82.
ISSN
0018-263X
doi
10.18261/ht.101.1.9
. Besøkt 16. august 2025
Steinar Westin (2022).
«Myten om det fattige Norge er avlivet | Tidsskriftet Michael»
www.michaeljournal.no
(på norsk)
. Besøkt 16. august 2025
Knutsen, Sverre
(28. juni 2004).
«Hvorfor ble Norge rikt?»
Aftenposten
Norsk Petroleum –
Eksport av olje og gass
, besøkt 8. august 2017.
KPMG –
Petroleumsbeskatning
, besøkt 27. september 2018.
Ramsdal, Roald (16. september 2012).
«Norsk oljeproduksjon tilsvarer en dråpe i Mjøsa»
Tu.no
. Besøkt 24. august 2022
Norge
(1980)
, s. 37–38.
Fiskeridirektoratet –
Flere fiskere og fiskefartøy
Arkivert
27. september 2018 hos
Wayback Machine
, besøkt 27. september 2018.
«Norsk næringsliv»
ssb.no
(på norsk)
. Besøkt 19. oktober 2019
Seafood.no –
Sjømateksport for rekordhøye 94,5 milliarder i 2017
, besøkt 27. september 2018.
Seafood.no –
Nøkkeltall
, besøkt 16. desember 2021.
SSB.no –
Fakta om norsk økonomi
, besøkt 27. september 2018.
Globalis –
Norge – Økonomisk vekst
Arkivert
2017-07-05, hos
Wayback Machine
, besøkt 8. august 2017.
Erikstad, Terje (1. september 2025).
«Åtte usannheter om norsk økonomi (+)»
DN.no
. Besøkt 1. september 2025
NRK.no –
Oljefondet når 8.000.000.000.000
, besøkt 8.
august 2017.
IMF CH IV Report 2009
IMF Ch IV Report 2012
IMF Ch IV Report 2015
IMF Ch IV Report 2017
Verdensbanken – Data
, løpende dollar
SSB Årlig nasjonalregnskap
SSB – Makroøkonomiske hovedstørrelser
– Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.
Verdensbanken – Data
, løpende priser
Brutto investeringer i
% av BNP
, og
i USD
– Data,
Verdensbanken
. Gross Capital Formation. Besøkt september 2017.
Eksport i
% av BNP
, og i
US dollar
Arkivert
20. september 2017 hos
Wayback Machine
– Data,
Verdensbanken
. Besøkt september 2017.
SSB Statistisk årbok 2007
Eksport av varer og tjenester
– Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.
Import i
% av BNP
, og i
US dollar
– Data,
Verdensbanken
.Besøkt september 2017.
Import av varer og tjenester
– Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.
Handelsbalanse i
% av BNP
, og i
US dollar
Verdensbanken
. Besøkt september 2017.
Driftsregnskapet overfor utlandet
– Statistisk Sentralbyrå. Besøkt september 2017.
«Familier og husholdninger»
SSB
. Besøkt 1. september 2025
«1 av 5 bor alene»
SSB
. Besøkt 1. september 2025
SSB.no –
Dette er Norge i 2016
, besøkt 9. august 2017.
Arbeidslivet.no –
Antall fagorganiserte og organisasjonsgrad i Norge
, besøkt 8. august 2017.
Arbeidslivet.no –
Hvem er organisert – og hvor?
, besøkt 8. august 2017.
SSB.no –
Organisasjonsaktivitet, politisk deltakelse og sosialt nettverk, levekårsundersøkelsen, 2014
, besøkt 8. august 2017.
SSB.no –
Helse- og sosialpersonell
, besøkt 8. august 2017.
SSB.no –
Allmennlegetjenesten
, besøkt 8. august 2017.
Folkehelseinstituttet –
Levealderen i Norge
, besøkt 8. august 2017.
Folkehelseinstituttet –
Spedbarnsdødelighet – faktaark med helsestatistikk
Arkivert
8. august 2017 hos
Wayback Machine
, besøkt 8. august 2017.
Folkehelseinstituttet –
Dødsårsaker for 2014: Kreft stabilt, demens øker
, besøkt 8. august 2017.
«2020-01-17»
ssb.no
(på norsk)
. Besøkt 25. april 2020
SSB.no –
Omsetning av brennevin, vin, øl og rusbrus.
1 000
liter
, besøkt 8. august 2017.
«Fakta om helse fra Statistisk sentralbyrå»
SSB
. Besøkt 18. desember 2023
«Anmeldte lovbrudd»
ssb.no
(på norsk). 27. mars 2019
. Besøkt 25. april 2020
Dimmen, Sofie Dege (1. august 2018).
«Drapssaker de siste ti årene»
NRK
. Besøkt 25. april 2020
. «Schei Syversen peker også på at det begås få drap i Norge sammenlignet med andre land. I dag er drapsraten på 0,4 per 100.000 innbygger.»
Anne Gro Pedersen: Ulykker, drap og selvmord i 150 år.
Historisk helsestatistikk
, SSB, 2004.
Færaas, Arild; Dragl, Lene Li.
«44 år siden det var like få drap i Norge som i 2015»
Aftenposten
. Besøkt 25. april 2020
Pollock, J. M. (2011).
Crime and justice in America: An introduction to criminal justice.
Routledge.
Amundsen, Bård (3. juli 2019).
«Kriminaliteten fortsetter å falle»
forskning.no
(på norsk)
. Besøkt 25. april 2020
«Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen»
ssb.no
(på norsk). 25. mars 2019
. Besøkt 25. april 2020
Van Dijk, J. J., Mayhew, P., & Killias, M. (1990).
Experiences of crime across the world: Key findings from the 1989 International Crime Survey.
Kluwer/Brill Archive.
«Mindre fengsling i 2017»
ssb.no
(på norsk)
. Besøkt 26. april 2020
. «2019-09-26»
Evelyn Dyb, Stian Lid (2017). «Bostedsløse i Norge 2016– en kartlegging».
NIBR-rapport
(13): 15–16
via Høgskolen i Oslo og Akershus.
Oslomet.no –
Færre bostedsløse i Norge
, besøkt 16. desember 2021.
«2019 Social Progress Index»
2019 Social Progress Index
. Besøkt 12. november 2019
Aswad, Jem (16. august 2022).
«With Girl in Red, Dagny, Aurora and More, Norway's Øya Festival Showcases the Country's Booming Music Scene»
Med Girl in Red, Dagny, Aurora og flere viser Øyafestivalen Norges blomstrende musikkscene
(på engelsk). Variety.
Arkivert
fra originalen 18. oktober 2022
. Besøkt 11. mai 2025
Nedrebø, Ingrid (5. oktober 2023).
«Jon Fosse får nobelprisen i litteratur»
NRK
(på norsk nynorsk)
. Besøkt 3. februar 2024
«Football Fever in Norway – Norwegians Worldwide»
web.archive.org
. 24. juni 2013. Arkivert fra originalen 24. juni 2013
. Besøkt 26. februar 2022
CS1-vedlikehold: Uheldig URL (
link
Greatest Sporting Nation –
Per Capita Cup 2020
, besøkt 16. desember 2021.
Greatest Sporting Nation –
Why do Norway continue to top Per Capita rankings?
, besøkt 8. august 2017.
Olympiatoppen –
Historikk
, besøkt 8. august 2017.
Bryne, Lars (23. november 2014).
«Carlsen er verdensmester: – Jeg er lykkelig og lettet»
NRK
. Besøkt 26. februar 2022
«West Norwegian Fjords – Geirangerfjord and Nærøyfjord»
UNESCO.org
. Besøkt 18. juni 2016
Tone (6. desember 2024).
«Bunadbruk er no på UNESCO-lista - husflid.no»
. Besøkt 15. september 2025
Litteratur
Norsk naturleksikon
. Oslo: Det Beste. 1978.
ISBN
8270100757
Holmesland, Arthur (1971).
Norge
. Oslo: Aschehoug.
ISBN
8203059910
Norge: styresett, naturforhold, befolkning, næringsliv, kulturliv, historie m.m
. Oslo: Kunnskapsforlaget. 1980.
ISBN
8257301558
Helle, Knut mfl (2013).
Grunnbok i Norges historie. Fra vikingtid til våre dager
. Oslo: Universitetsforlaget.
ISBN
9788215017143
Holt, Lars Jakob (1974).
Noregs historie med hovudlinjer i historia til dei andre norderlanda
. Oslo: Aschehoug.
ISBN
8203059244
«Minifakta om Norge 2015»
ssb.no
(på norsk).
SSB
. 29. april 2015
. Besøkt 21. september 2023
Eksterne lenker
(en)
Offisielt nettsted
(en)
Norway
– kategori av bilder, video eller lyd på
Commons
(en)
Norge
– galleri av bilder, video eller lyd på
Commons
(en)
(en)
Norge
hos
Wikivoyage
(no)
Norge.no – Søkemuligheter for offentlig informasjon, offentlige etater o.l.
(no)
VisitNorway.no – Offisiell reiseportal for Norge
(no)
Informasjon fra regjeringen og departementene
(no)
Stortinget
(no)
Minifakta Norge
og
Dette er Norge: Hva tallene forteller
, gode statistiske oversikter fra Statistisk sentralbyrå og Utenriksdepartementet
(no)
Miljøstatus i Norge
(no)
Noregs grenser – det historiske målebord
, om Norges grenser gjennom tidene, artikkel hos
Norgeshistorie.no
(no)
Statistikk og andre data om Norge
FN-sambandets
nettsted
Lenker til relaterte artikler
Emner om
Norge
navn
Historie
Generell
Steinalder
Bronsealder
Jernalder
Merovingertiden
Vikingtid
Middelalder
Tidlig
Høy- og sen-
Fra reformasjon til enevelde
Riksforsamlingen 1814
Embetsmannsstaten
Industrialisering
Unionsoppløsning (1905)
Første verdenskrig
1905
1940
Andre verdenskrig
1945
idag
Samenes historie
Unioner
Danmark-Norge (1387
1536, 1660
1814)
Kalmarunionen (1397
1523)
Sverige-Norge (1814
1905)
Geografi
Landsdeler
Distrikter
Bosetning
kulturlandskap
Natur
pattedyr
fugler
skog
Vassdrag
liste
innsjøer
fosser
Fjell
Kysten
Fjorder
liste
Isbreer
Klima
Nasjonalparker
Verneområder
Ytterpunkter
Kontinentalsokkelen
Øyer
Svalbard
Geologi
Berggrunn
Oslofeltet
Trondheimsfeltet
Nordlands geologi
Svalbards geologi
Rettsvesen
Konstitusjon
Norges domstoler
Tingrett
Lagmannsrett
Høyesterett
Politikk
Statsoverhode
Monark
liste
dagens
Statsminister
liste
dagens
Politikere
Valg
system
Regjering
liste
dagens
Politiske partier
Stortinget
Stortingsrepresentanter
år for år
sittende
Sametinget
Stortingsvalg 1945–
Sametingsvalg
Forvaltning
Departementer
Direktorater
Norges fylker
Statsforvalter
Norges kommuner
Svalbard
Jan Mayen
Norske biland
Økonomi
Norsk krone
Norges Bank
Oslo Børs
Næringsliv
Energi
vannkraft
olje og gass
Media
Turisme
Transport
Hvalfangst
Landbruk
Forsvar
Hæren
Luftforsvaret
Sjøforsvaret
Kystvakten
Cyberforsvaret
Heimevernet
Symboler
Flagg
Riksvåpen
Nasjonalsang
Demografi
Religion
Byer
Tettsteder
Urbanisering
Utvandring til USA
Postnumre
Innvandrere i Norge
Kultur
Utdanning
Film
Komponister
Språk
Litteratur
Bunad
Nasjonaldag
Fotball
Helligdager
Verdensarven
Sport
Samferdsel
Veier
Ferjer
utenlandsferjer
Jernbane
Flyplasser
Reiseliv
Kategori
Geografisk posisjon
Stater
og selvstyrte områder i
Europa
Selvstendige land
Nord
Danmark
Estland
Irland
Island
Finland
Latvia
Litauen
Norge
Storbritannia
Sverige
Vest
Belgia
Frankrike
Liechtenstein
Luxembourg
Monaco
Nederland
Sveits
Tyskland
Østerrike
Sør
Albania
Andorra
Bosnia-Hercegovina
Hellas
Italia
Kroatia
Malta
Montenegro
Nord-Makedonia
Portugal
San Marino
Serbia
Slovenia
Spania
Vatikanstaten
Øst
Belarus
Bulgaria
Moldova
Polen
Romania
Slovakia
Tsjekkia
Ukraina
Ungarn
Transkontinentalt land
Russland
Konstituerende land
England
Skottland
Wales
Nord-Irland
Biland
Færøyene
Gibraltar
Guernsey
Jersey
Man
Delvis anerkjent
Kosovo
Transnistria
Internasjonale medlemskap
Nordisk råd
Medlemmer
Danmark
Finland
Island
Norge
Sverige
Avhengige områder
Færøyene
Grønland
Åland
Det europeiske frihandelsforbund (EFTA)
Island
Liechtenstein
Norge
Sveits
Medlemmer av
Verdens handelsorganisasjon (WTO)
Albania
Angola
Antigua og Barbuda
Argentina
Armenia
Australia
Bahrain
Bangladesh
Barbados
Belize
Benin
Bolivia
Botswana
Brasil
Brunei
Burkina Faso
Burma
Burundi
Canada
Chile
Colombia
Costa Rica
Cuba
Djibouti
Dominica
Den dominikanske republikk
Ecuador
Egypt
Elfenbenskysten
El Salvador
Eswatini
Den europeiske union
Fiji
Filippinene
De forente arabiske emirater
Gabon
Gambia
Georgia
Ghana
Grenada
Guatemala
Guinea
Guinea-Bissau
Guyana
Haiti
Honduras
Hongkong
Island
India
Indonesia
Israel
Jamaica
Japan
Jordan
Kambodsja
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Republikken Kongo
Kuwait
Kina
Kirgisistan
Den demokratiske republikken Kongo
Laos
Lesotho
Liechtenstein
Macao
Madagaskar
Malawi
Malaysia
Maldivene
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mexico
Moldova
Mongolia
Montenegro
Mosambik
Namibia
Nepal
New Zealand
Nicaragua
Niger
Nigeria
Nord-Makedonia
Norge
Oman
Pakistan
Panama
Papua Ny-Guinea
Paraguay
Peru
Qatar
Russland
Rwanda
Saint Kitts og Nevis
Saint Lucia
Saint Vincent og Grenadinene
Samoa
Saudi-Arabia
Senegal
Den sentralafrikanske republikk
Sierra Leone
Singapore
Salomonøyene
Sri Lanka
Surinam
Sveits
Sør-Afrika
Sør-Korea
Tadsjikistan
Republikken Kina (Taiwan)
Tanzania
Thailand
Togo
Tonga
Trinidad og Tobago
Tsjad
Tunisia
Tyrkia
Uganda
Ukraina
USA
Uruguay
Vanuatu
Venezuela
Vietnam
Zambia
Zimbabwe
Alle medlemmer
av
EU
er også medlem i WTO:
Belgia
Bulgaria
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Irland
Italia
Kroatia
Kypros
Latvia
Litauen
Luxembourg
Malta
Nederland
Polen
Portugal
Romania
Slovakia
Slovenia
Spania
Sverige
Storbritannia
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Østerrike
Spesielle administrative regioner i
Folkerepublikken Kina
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)
EFTA-medlemmer
Island
Liechtenstein
Norge
EU
medlemmer
Belgia
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Irland
Italia
Kroatia
Kypros
Latvia
Litauen
Luxembourg
Malta
Nederland
Polen
Portugal
Slovakia
Slovenia
Spania
Sverige
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Østerrike
Østersjørådet (CBSS)
Medlemmer
Danmark
Estland
Finland
Tyskland
Island
Latvia
Litauen
Norge
Polen
Russland
Sverige
Europakommisjonen
Europarådet
Institusjoner
Generalsekretær
Ministerkomiteen
Parlamentarikerforsamlingen
Kongressen for lokale og regionale myndigheter
Menneskerettsdomstolen
Menneskerettskommissær
Medlemmer
Nåværende
Albania
Andorra
Armenia
Aserbajdsjan
Belgia
Bosnia-Hercegovina
Bulgaria
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Georgia
Hellas
Island
Irland
Italia
Kroatia
Kypros
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Malta
Moldova
Monaco
Montenegro
Nederland
Nord-Makedonia
Norge
Polen
Portugal
Romania
San Marino
Serbia
Slovakia
Slovenia
Spania
Sveits
Sverige
Tsjekkia
Tyrkia
Tyskland
Ukraina
Ungarn
Storbritannia
Østerrike
Observatører
Canada
Israel
Japan
Mexico
USA
Vatikanstaten
Tidligere
Tsjekkoslovakia (1991–1992)
Russland
(1996–2022)
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
Australia
Belgia
Canada
Chile
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Luxembourg
Mexico
Nederland
New Zealand
Norge
Polen
Portugal
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Sør-Korea
Tsjekkia
Tyrkia
Tyskland
Ungarn
USA
Østerrike
Schengenlandene
Belgia
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Island
Italia
Kroatia
Latvia
Litauen
Luxembourg
Malta
Monaco
Nederland
Norge
Polen
Portugal
Slovakia
Slovenia
Spania
Sveits
Sverige
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Østerrike
North Atlantic Treaty Organization
(NATO)
Atlanterhavspakten
Struktur
Det nordatlantiske råd
NATOs hovedkvarter
Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE)
Allied Command Operations
Allied Command Transformation (ACT)
Personer
Generalsekretær
NATOs militærkomité
Supreme Allied Commander Europe (SACEUR)
Supreme Allied Commander Transformation (SACT)
Medlemmer
Albania
Belgia
Bulgaria
Canada
Danmark
Estland
Finland
tidslinje
Frankrike
Hellas
Island
Italia
Kroatia
Latvia
Litauen
Luxembourg
Montenegro
Nederland
Nord-Makedonia
Norge
Polen
Portugal
Romania
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia
Sverige
Tsjekkia
Tyrkia
Tyskland
Ungarn
USA
Annet
Partnership for Peace
Stater
og selvstyrte områder i
Europa
Selvstendige land
Nord
Danmark
Estland
Irland
Island
Finland
Latvia
Litauen
Norge
Storbritannia
Sverige
Vest
Belgia
Frankrike
Liechtenstein
Luxembourg
Monaco
Nederland
Sveits
Tyskland
Østerrike
Sør
Albania
Andorra
Bosnia-Hercegovina
Hellas
Italia
Kroatia
Malta
Montenegro
Nord-Makedonia
Portugal
San Marino
Serbia
Slovenia
Spania
Vatikanstaten
Øst
Belarus
Bulgaria
Moldova
Polen
Romania
Slovakia
Tsjekkia
Ukraina
Ungarn
Transkontinentalt land
Russland
Konstituerende land
England
Skottland
Wales
Nord-Irland
Biland
Færøyene
Gibraltar
Guernsey
Jersey
Man
Delvis anerkjent
Kosovo
Transnistria
Portal
Norge
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon
Store Danske Encyklopædi
Gyldendals Teaterleksikon
Encyclopædia Britannica
TasteAtlas
Brockhaus Enzyklopädie
Encyclopædia Universalis
Nationalencyklopedin
BIBSYS
VIAF
GND
LCCN
ISNI
BNF
BNF (data)
SUDOC
SUDOC
HDS
NDL
NKC
BNE
CiNii
KulturNav
GeoNames
BBC Things
Hentet fra «
Kategorier
Norge
Konstitusjonelle monarkier
NATO-land
EFTA
Norden
Skjulte kategorier:
Wikipedia semibeskyttede sider
Artikler hvor bilde mangler på Wikidata
Sider med kildemaler som mangler tittel
Sider med kildemaler som inneholder rene URLer
Artikler som trenger bedre kilder
Sider som bruker magiske ISBN-lenker
Harv and Sfn no-target errors
CS1-vedlikehold: PMC-format
CS1-vedlikehold: Flere navn: redaktørliste
Artikler som trenger referanser
CS1-vedlikehold: Uheldig URL
Sider med duplikatargumenter i malkall
Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
Anbefalte artikler
Artikler med koordinater
Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
Norge
Nytt emne