On Sånî a pårt (roman) — Wikipedia
Aller au contenu
Èn årtike di Wikipedia.
afitche po-z anoncî li strimaedje
On Sånî a pårt
On Sauni à paurt
), c' est on
roman e walon
da
Djåke Desmet
, eplaidî avou l' accint d'
Mélin
2011
. Rashiou e rfondou pa
Pablo Sarachaga
Jean Cayron
et
Lucyin Mahin
, ey eplaidî dins l' coleccion
Coleccion Belès Letes del Rantoele
2013
I raconte li vicåreye d' onk di
Sårt-Mélin
, on
Sånî
, dabôrd.
Li modêye e rfondou est eplaideye avou on ratournaedje e francès vizon vizu fwait pa
José Schoovaerts
, ey enimådjeye pa ene
veulire
fwaite pa
Fabienne Desmet
ISBN 978-2-9601383-0-6
Racourti
candjî
candjî l’ côde wiki
Jilbert, c' est on påpåd ki vént å monde avou l'
maladeye bleuwe
. Les docteurs dijhnut ki c' est èn oujhea pol tchet. Dabôrd, tote si veye durante, li mame va awè sogne (peu) k' i vike nén.
On l' va vey crexhe å
Sårt-Mélin
, aler al
sicole des macherseurs
Mélin
. Pu al
sicole do mwaisse
, la k' i dvént mineu d' atelêye, todi khigne khagne avou les
Måjhnîs
et les
Gobtindjîs
Todi crexhe et dveur
baker
so
Djodogne
, amon les frés. Dedja on beguén po Mareye, ene pitite Flamindje di Scluze.
Mins vola-st avnowe li guere di 40. L'
egzôde
. Ki va divni nosse Jilbert
Adrovaedje
candjî
candjî l’ côde wiki
Adrovaedje da
Jean Cayron
Rifonde « On Saunî à paurt » e-n « On Sånî a pårt » n’ a nén stî si målåjhey k’ on l’ pôreut croere. Pablo Sarachaga a rlevé l’ wadjeure avou plaijhi. On Lidjwès ki rfond on tecse do Roman Payis, oufti Maria deyi ! Vo l’ la bén, li prouve k’ el rifondou walon aide les walons di tos payis a s’ comprinde inte di zels.
Po cisse modêye ci, nos avans sayî di shure li pus fidelmint ki possibe li scrijhaedje di l’ oteur, di respecter si croejhete eyet si stîle sins tot rpasser dins ene molinete ki l’ åreut rmetou dins on walon standård sins gosse et sins coleur.
Po les cåzaedjes inte personaedjes, nos avans sayî d’ wårder purade des cognes di mots coinreces, afîsse k’ el lijheu seuxhe ôre berdeler ces djins d’ ci payis la, avou leu-z accint. C’ est insi k’ les conoxheus såront riconoxhe li coine del Waloneye ki l’ oteur provént, sins espaitchî k’ el sicrijhaedje fouxhe compurdåve po tertos. Mins nerén, come tos les grands scrijheus walon l’ ont fwait divant lu, Måjhnî n’ a nén peu di si siervi di mots vinant d’ ene ôte coine del Waloneye. Nos avans vlou mostrer k’ on sait rmete e rfondou walon des belès letes pus classikes, sins lzès distrure et lzî oister leu beaté.
Ca l’ lingaedje do Måjhnî est bea, savoz. On té lingaedje, i n’ sont k’ zels waire di scrijheus a l’ sawè scrire enute. Vos î liroz des ratourneures ki vos n’ conoxhîz nén et on scrijha ki n’ a rén des franskinaedjes k’ on voet trop sovint d’ nos djoûs.
Dins les pådjes ki shuvnut, vos alez fé cnoxhance avou l’ Jilbert, on ptit råpén nén come les ôtes ki vike a Sårt-Mélin. On Sånî, don. Nel dijhoz nén å Måjhnî, li valet di Måjhone-do-Bwès, li hamtea d’ a costé, mins motoit bén k’ el pitit Jilbert lyi rshonne ene miete. Kécfeye ont i pårtaedjî les minmès biestreyes e leu djonnesse. Si vos les vloz conoxhe, tournez l’ pådje et atakez l’ Sånî a pårt, on live a pårt.
Bokets foû do live
candjî
candjî l’ côde wiki
Ene miete di flamind
candjî
candjî l’ côde wiki
Li ptit Jilbert riçût si mononke docteur, ki lyi esplike k’ il aveut yeu li bleuwe maladeye e skepiant. Et k’ les medcéns avént dit a s’ mame k’ i n' vicreut nén vî. Mins on l’ aveut catchî å gamén. Li mononke lyi fwait promete di n’ rén dire a ses parints. Mins lu, k’ a toumé roed bleu sot d’ ene pitite Flamindje, lyi dmande on siervice e discandje.
Nosse mwaisse nos aveut mostré on bea boket e walon. Dji m’ a dit e mi-minme ki dj’ el rimetreu bén e flamind po k’ ele li dene a s’ mame. Mi ptite comere sereut binåjhe, si man eto, dji montreu d’ on schalon. I vénrént ås noveles, on cåzreut del sicole... et des petråles. Vola ene samwinne ki dj’ boute a ça. Vos m’ dinrîz bén on côp d’ mwin, don, vos k’ a fwait des grandès scoles
— Sacré arsouye
! Nén dtrop vayant po t’ fé hossî [travailler], mins malén come on séndje, hin
! Dinez m’ vosse boket, nos l’ achevrans eshonne.
Et vola çou k’ ça a dné
Moe,
Ik heb mijn ogen gesloten
En ben op uw knieën komen zitten
Zoals het kindje / Van gisteren.
(Mame, / Dj’ a seré mes ouys / Et s’ vini ashir / So vos djnos / Come li gnognot / D’ ayir)
Bij uw,
Luisteren naar het refrein van de vervlogen tijd.
Uw laatste verhaal horen vertellen.
(Schoûter li rfrin / Do tins ; / Vos etinde raconter l’ dierinne.)
Bij uw,
Mijn herineringen herbeleven,
Met uw ogen ze herbekijken.
Laat me klein voelen.
(Rispåmer mes sovnances adlé vos, / Les raclairi a vosse lune, / Fé l’ racoulot.)
Maar wanneer ik mijn ogen weer heb willen openen,
En uw haarlokken strelen,
Was u er niet meer !
(Mins cwand dj’ a volou schåyî mes loumrotes / Et djonde sacwants filés d’ vos tchveas, / Vos n’ estîz pus la.)
Li cloke d’èl sicole dès fèyes s’a fé ètinde pour côper l’chuflot à nosse bèrdèlaud.
Seûr Jèrtrûde aveûve trové do rèspondant sins si d’vu trop fwârci.
À li tot seû, il aveûve èmantchi li lèçon a s’chonance ! …
Prezintaedje do live
candjî
candjî l’ côde wiki
Li Rantoele
l° 67 (Waeyén-tins 2013)
Hårdêye difoûtrinne
candjî
candjî l’ côde wiki
Deus prumîs tchaptrês
(so "
Berdelaedjes
")
Prin del pådje «
Categoreyes
Årtikes ki rahoukèt on papî del Rantoele-gazete
Romans e walon
Pådjes avou des hårdêyes otomatikes ISBN
On Sånî a pårt (roman)
Radjouter on sudjet