Polen – Wikipedia

Polen – Wikipedia
Hopp til innhold
Koordinater
52°N
19°Ø
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Republikken Polen
polsk
: Rzeczpospolita Polska
Flagg
Riksvåpen
Ligger ved
14 oppføringer
Østersjøen
Oder
Neisse
Jizera
Divoká Orlice
Opava
Olza
Orava
Białka
Dunajec
Poprad
Bug
Wisła
Noteć
Innbyggernavn
Polakk, polsk
Grunnlagt
11. november 1918
Oppkalt etter
Polanere
åker
Hovedstad
Warszawa
Tidssone
UTC+1
Areal
Totalt
Vann
Rangert
som
nr.
69
312 683
kvadratkilometer
Vannfylt arealandel
2,6
Befolkning
Totalt
Rangert
som
nr.
34
37 563 071
(2024)
Bef.tetthet
120,13
innb.
kvadratkilometer
HDI
0,876
(2021)
Styreform
Republikk
President
Karol Nawrocki
Statsminister
Donald Tusk
Offisielt språk
Polsk
Uavhengighet fra
Tyskland
Østerrike
Russland
11. november
1918
Valuta
Polsk złoty
PLN
Nasjonaldag
3. mai og 11. november
Nasjonalsang
Mazurek Dąbrowskiego
ISO 3166-kode
PL
Toppnivådomene
.pl
Landskode for telefon
+48
Landskode for mobilnett
260
Polen på Commons
3. mai er grunnlovsdag, 11. november er dagen til minne om gjenopprettelsen av landets selvstendighet i 1918
Polen
, offisielt
Republikken Polen
, er et land i
Sentral-Europa
, og grenser i vest mot
Tyskland
, i sør mot
Tsjekkia
og
Slovakia
, i øst mot
Ukraina
og
Belarus
, og i nord mot
Østersjøen
Litauen
og
Russland
(i form av
Kaliningrad-enklaven
). Polen deler også sjøgrenser med
Danmark
og
Sverige
. Polen er med hensyn til areal verdens 69. største land. Befolkningen er for det meste bosatt i store byer som
Łódź
, landets historiske hovedstad
Kraków
eller nåværende hovedstad
Warszawa
. Polen et
parlamentarisk demokrati
bestående av seksten
voivodskap
, og er det sjette mest befolkede medlemsland i
Den europeiske union
. Landet er blant annet medlem i
NATO
FN
OECD
og
WTO
Den første polske staten oppstod i 966, med et territorium som ligner på Polens moderne grenser. Polen ble et kongedømme i 1025, og gikk i 1569 inn i en langvarig union med
Storhertugdømmet Litauen
og dannet
Det polsk-litauiske samvelde
. Samveldet ble oppløst i 1795, og Polen ble delt mellom sine naboland
Russland
Preussen
og
Østerrike
. Polen ble en selvstendig republikk (
andre polske republikk
) i 1918 etter
første verdenskrig
. Under
andre verdenskrig
ble landet okkupert av
Tyskland
og
Sovjetunionen
. Områdene øst for
Curzonlinjen
(polsk:
Kresy
) forble en del av Sovjetunionen (senere
Litauen
Belarus
og
Ukraina
) etter andre verdenskrig, og samtidig ble Polens grense mot Tyskland flyttet vestover til
Oder–Neisse
. Etter krigen ble Polen omdannet til et
kommunistisk
østblokkland
» under sovjetisk kontroll. I 1989 ble det slutt på kommuniststyret og landet ble uformelt kjent som «Den tredje polske republikk».
Etymologi
rediger
rediger kilde
Det finnes flere teorier om opphavet til det
polske
navnet
Polska
. Ifølge den mest utbredte teorien skal navnet komme fra
polanerstammen
(polsk
Polanie
), som bebodde dagens
Stor-Polen
. Ordet
Polanie
derimot, kommer ifølge én teori fra ordet
plemię
(folkestamme), mens andre mener å se en sammenheng med ordet
pole
(sletteland, flatland – derav
Polanie
– sletteboere), da man antar at polanerne drev hovedsakelig med jordbruk.
I fortiden var Polen kjent med de
latinske
begrepene
Terra Poloniae
(landet Polen) eller
Regnum Poloniae
(riket Polen). Navnet
Polska
ble brukt om hele riket først i det 11. århundre. Polanernes land ble fra 14. århundre kalt for
Staropolska
(Gammel-Polen), men senere ble navnet forandret til
Wielkopolska
(Stor-Polen). Til avveksling ble jordene i sør kalt for
Małopolska
Lille-Polen
).
Andre navn på Polen (
persiske
Lahestān
litauiske
Lenkija
) og på polakker (
tyrkiske
Lehce
russiske
Ljakh
ungarske
Lengyel
) kommer fra navnet til
lędzianerstammen
, som antagelig bebodde nåværende sørøstlige deler av Polen.
Det polske ordet
rzeczpospolita
(som sett i
Rzeczpospolita Polska
) betyr
republikk
(egentlig «samvelde») og brukes vanligvis særegent om Polen. Ordet
republika
(republikk) brukes derimot om andre land, som i
Republika Czeska
Den tsjekkiske republikk
).
Naturgeografi
rediger
rediger kilde
Hypsometrisk kart over Polen
Utdypende artikkel:
Polens geografi
Polen kan beskrives som et ubrutt flatland som strekker seg fra
Østersjøen
i nord til
Karpatene
i sør. Innenfor flatlandet brer terrengvariasjoner seg fra øst til vest. Østersjøkysten mangler naturhavner med unntak av
Gdańsk
Gdynia
-regionen i nord og
Szczecin
-området i nordvest. Den nordøstlige regionen (innsjøområdene) er ikke særlig befolket og brukes ikke som jordbruks- og industriområde, da regionen ikke er rik på naturressurser. I sør og i vest for innsjøområdene finnes de sentrale slettene, som strekker seg sørvestover til
Sudetene
ved grensen med
Tsjekkia
og
Slovakia
og sørøstover til
Karpatene
ved grensen med Tsjekkia, Slovakia og
Ukraina
Lengden av Polens grenser utgjør
3 511
km, hvorav 440
km er kystgrense (Østersjøkysten, som ikke er Polens egentlige kystgrense, utgjør 788 km). Medregnet innlandsvann utgjør Polens areal
312 683
km². Landet strekker seg 649 kilometer fra nord til sør og 689 kilometer fra øst til vest. Polen grenser med følgende land:
I vest med
Tyskland
(467
km)
I sør med
Tsjekkia
(796
km) og
Slovakia
(541
km)
I øst med Ukraina (535
km) og
Belarus
(418
km)
I nord med
Litauen
(104
km) og
Russland
Kaliningrad-enklaven
) (210
km).
Arealmessig er Polen
Europas
niende største land, og plasserer seg folketallmessig på åttendeplass. Landets geometriske midtpunkt befinner seg i landsbygden Piątek ved Łęczyca. Europas eldste beregnede geometriske midtpunkt (fra 1775) befinner seg i Suchowola ved Sokółka, i
Podlasie voivodskap
Polens moderne grenser ble til i 1945, etter at
andre verdenskrig
var slutt. Sammenliknet med situasjonen i 1939 ble landets grenser skjøvet vestover inn i tidligere tyske områder, på bekostning av de østlige områdene som ble avgitt til
Sovjetunionen
Geologi
rediger
rediger kilde
Strand i Dębki
Polens geologiske struktur er skapt av kontinentalkollisjonen mellom Europa og Afrika de siste 60 millioner år, samt kvartenær isbreaktivitet. Begge prosessene formet Sudetene og Karpatene. Morenelandskapet i nordlige Polen inneholder jord bygd hovedsakelig opp av sand eller leirjord, mens elvedalene i sør fra istiden inneholder ofte løss. Kraków-Częstochowa-høylandet, Pieniny-fjellene og Vest-Tatra består av kalkstein, mens Høy-Tatra, Beskidene og Karkonosze består hovedsakelig av granitt og basalter. Kraków-Częstochowa-høylandet er en av verdens eldste fjellkjeder.
Klima
rediger
rediger kilde
Babia Góra
i fjellkjeden
Beskidene
, på grensen mot Slovakia.
Klimaet
i Polen er
temperert
. I øst er det innlandsklima, i vest er klimaet derimot et mer maritimt preget regnklima. Om sommeren ligger middeltemperaturen mellom 16,5
°C og 20
°C, om vinteren mellom -6
°C og 0
°C. Den gjennomsnittlige årlige middeltemperaturen i Polen ligger på 7–9,5
°C (utenom fjellområdene). Den varmeste regionen i Polen er Lille-Polen i den sørlige del av landet, hvor maksimumstemperaturene om sommeren ligger mellom 23
°C og 30
°C, men kan også gå så høyt som 32
°C-38
°C. Den varmeste byen i Polen er
Tarnów
, med en middel maksimumstemperatur på 25
°C i varmeste måned, juli, og 1,4
°C i middel maksimumstemperatur i kaldeste måned, januar. Den har også den lengste sommeren og den korteste vinteren i landet. Den kaldeste regionen i Polen ligger i nordøst i Podlasie voivodskap nær grensen mot
Belarus
. Middeltemperaturen om vinteren ligger der mellom -15
°C og -4
°C, forårsaket av kalde luftmasser fra Skandinavia og Sibir. I Warszawa er middeltemperaturen for varmeste og kaldeste måned henholdsvis +18,0
°C (juli) og -3,3
°C (januar)
Den årlige gjennomsnittsnedbøren ligger rundt 600 mm.
Nedbøren
er relativt jevnt fordelt over hele landet, i motsetning til dens noe ujevne årlige sammensetning, der 2/3 av nedbøren faller i sommerhalvåret. Polen ligger i
vestavindsbeltet
og har en overvekt (60
%) av vestlige
vinder
(nordvestlige til sørvestlige). Østlige vinder blåser først om fremst om vinteren. Sjeldnere er sørlige og nordlige vinder.
Topografi
rediger
rediger kilde
Sanddyner i Słowiński nasjonalpark
Masuria
Pieniny («De tre kroner»)
Gjennomsnittshøyden i det polske landskapet er 173 moh. Kun 3
% av Polen overstiger 500 moh., dette gjelder områdene langs grensen i sør. Det høyeste punktet er fjellet
Rysy
, som reiser seg
2 499
moh. Det laveste punktet ligger 2 muh. i nærheten av Elbląg. Langs
Gdańskbukten
finnes et område på omtrent 60 km² som ligger under havnivået. Størstedelen av Polen består av lavland, som er en del av
det nordeuropeiske lavlandet
. Lavlandet strekker seg fra
Østersjøkysten
i nord til fjellområdene i sør.
Tradisjonelt sett er det vanlig å dele Polen inn i fem
topografiske områder
fra nord til sør;
kystslettene
innsjøområdene
de sentrale slettene
dalførene og lavlandsområdene i sør
og
fjellområdene
Kystslettene
rediger
rediger kilde
Kystslettene
er en lavtliggende region formet av
sedimentavleiringer
fra sjøen. Kystlinjen ble skapt gjennom sjøens aktivitet etter at isbreene trakk seg unna, og av den kontinuerlige bevegelsen av sand gjennom vestlige og østlige vinder. Den kontinuerlige erosjonen og avsettelsen har skapt klipper, sandbanker og odder. Mange av disse har beveget seg mot land og begrenset tidligere laguner, slik som innsjøen Łebsko i Słowiński nasjonalpark. Østersjøkysten er hovedsakelig en utligningskyst, men kantes av Pommernbukten i nordvest (ved den tyske grensen) og Gdańskbukten i øst. Her munner to store elver ut,
Odra
i den førstnevnte og
Wisła
, som danner et stort delta i den sistnevnte.
Innsjøområdene
rediger
rediger kilde
Sør for kystslettene ligger
innsjøområdene
, hvor man finner noen av
Europas
best bevarte
urskoger
. Innsjøområdene deles hovedsakelig i to deler av en rekke elver. De nordvestlige områdene, sør for Østersjøkysten og nord for elvene
Warta
og
Noteć
, samt vest for elven Wisła, kalles for
det pommerske innsjøplatå
. Resten av innsjøområdene, som hovedsakelig er området øst for Wisła, kalles for
de masuriske sjøer
, og utgjør den største delen av innsjøområdene. Det masuriske sjøer består av en rekke større innsjøer, deriblant Polens to største,
Śniardwy
(113,8 km²) og
Mamry
(104,4 km²). Den dypeste innsjøen (108,5 meter) er Hańcza i østlige Masuria. Mesteparten av Polens
9 300
innsjøer som overstiger
10 000
m² befinner seg i den nordlige delen av innsjøområdene, hvor de utgjør cirka 10
% av landarealet. Med dette har Polen et av de høyeste antall innsjøer i verden. I Europa har kun Finland en større forekomst av innsjøer.
Det sentrale slettelandet
rediger
rediger kilde
Sør for innsjøområdene ligger
det sentrale slettelandet
, som strekker seg i hele landets bredde. Terrenget er for det meste flatland, men brytes enkelte steder av nederoderte
morener
eller smeltevannsdaler. Det sentrale slettelandet deles av en rekke større elver, som
Bug
, Wisła,
Noteć
, Warta eller Odra. Odra avtegner de schlesiske lavlandene i sørvest, mens Wisła definerer lavlandene i de østlig-sentrale delene av Polen.
Dalførene
rediger
rediger kilde
Sør for det sentrale slettelandet finnes
dalførene
, et belte 90 til 200 km bredt, hvor landet hever seg i et løsdekket platå i 300–500 meters høyde.
Topografien
til dette området er inndelt transversalt i høyere og lavere høyder, og i den øvre del av
Schlesien
finnes store kullfelter.
Fjellområdene
rediger
rediger kilde
Det sørligste topografiske området (
fjellområdene
) befinner seg øst langs Polens sørlige grense, og formes hovedsakelig i sørvest av
Sudetene
og i sørøst av
Karpatene
. Høyest i Sudetene er fjellkjeden
Karkonosze
med toppen
Śnieżka
(1602 moh.). De polske Karpatene, eller Vest-Karpatene, omfatter først og fremst kalksteinsformasjonene
Beskidene
, som er Polens nest høyeste fjellgruppe, med Babia Góra som høyeste punkt (1725 moh.). De polske Karpatene er landets høyeste og mest maleriske fjell. De er den nordligste delen av en mye større fjellkjede som strekker seg langs
Østerrike
Tsjekkia
Slovakia
Ukraina
Ungarn
Serbia
og
Romania
. I sørlig retning av de polske Karpatene går den polske delen av
Tatrafjellene
, med landets høyeste fjell,
Rysy
, på 2499 moh. Polen har 21 fjell med høyde over
2 000
meter, alle i Tatraområdet. Andre kjente fjellområder er Bieszczady (del av Beskidene med Tarnica som høyeste fjell, 1346 moh.)., Pieniny (1000 moh.) og Gorce (del av Beskidene, 1300 moh.). I tillegg til innsjøområdene i nord finnes også et stort antall fjellinnsjøer i Tatrafjellene, hvor Morskie Oko («Sjøøyet»), som befinner seg like ved foten av Rysy, er den største.
Ørken
rediger
rediger kilde
Błędów-ørkenen
Błędów-ørkenen er Polens eneste ørken og én av fem naturlige
trenger referanse
ørkener i Europa. Den ligger i sørlige Polen i det schlesiske voivodskap og strekker seg over regionen Zagłębie Dąbrowskie med et areal på 32 km². Den er den varmeste ørkenen på denne breddegraden. Den gjennomsnittlige dybden til sandlaget ligger rundt 40 meter (70 meter på sitt dypeste).
Drenering
rediger
rediger kilde
Wisła ved
Wawel
-høyden, Kraków
Nesten hele Polen dreneres av
elvene
Wisła
Odra
og deres bielver nordover til
Østersjøen
. Omtrent halvparten av landet dreneres av Polens lengste elv Wisła, som kommer fra
Tatrafjellene
sør i Polen. Wisła-bassenget utgjør mesteparten av den østlige halvdel av landet og dreneres av et system av elver som hovedsakelig slutter seg til Wisła østfra. En av bielvene,
Bug
, danner 280 kilometer av Polens østlige grense med
Ukraina
og
Belarus
. Elven Odra og dens hovedbielv
Warta
danner et basseng som drenerer den vestlige tredjedel av Polen inn mot havnene nord for
Szczecin
. Dreneringen er imidlertid svak i store deler av Polens landområder. Dette gjelder hovedsakelig innsjøområdet i nord og innlandsområdene sør for dette, der overvekten av sumpland, flatt terreng og små, grunne innsjøer hindrer vannbevegelsen. Elvene har to flomperioder i året. Den første forårsakes av smeltende snø og is om
våren
, den andre av kraftig regn i
juli
Fra tidlig av har elvene i Polen vært brukt som transportårer. Eksempelvis seilte vikingene sine langskip langs Wisła og Odra. I middelalderen og i tidlige moderne tider, da Polen-Litauen var storeksportør av korn og andre landbruksprodukter, spilte skipingen av disse varene langs Wisła mot Gdańsk og videre til Øst-Europa en viktig rolle.
Vegetasjon
rediger
rediger kilde
Mer enn en 25
% av Polen er dekket av
barskog
, hovedsakelig
furu
gran
vanlig edelgran
og
europalerk
. I den næringsrike jorden i lavlandsområder vokser
løvskog
, med arter som
bøk
eik
osp
ask
og
or
. I Polen finnes noen av
Europas
eldste og best bevarte skoger, og det er opprettet flere naturreservater med bevart
urskog
. Den mest berømte er
Białowieżaskogen
, som er skrevet inn på
UNESCOs liste over verdens kulturarv
Fauna
rediger
rediger kilde
Antall kjente
arter
i Polens fauna er som følger: Over 90
pattedyr
, 444
fugler
(hvorav cirka 220 er funnet rugende), 9
øgler
, 18
krypdyr
, 119
fisk
(herav 55 ferskvannsfisk, hvorav ca. 25 i
karpefamilien
), 5
rundmunner
, om lag 260
bløtdyr
, 25–30 tusen
insekter
, om lag
1 400
edderkoppdyr
, 240
leddormer
1 500
mark
, 5
nesledyr
, 8
svamper
og om lag 4
protozoer
Flere pattedyr som for det meste har dødd ut i andre deler av Europa er fremdeles bevart i polske naturreservater, slik som
visent
Białowieża-skogen
, som ligger ved grensen mellom Polen og
Belarus
. Andre eksempler er
brunbjørn
i Białowieża-skogen, Tatrafjellene og Beskidene,
ulv
og
gaupe
i forskjellige skoger,
elg
i nordlige Polen,
bever
i Masuria, Pommern og Podlasie, samt
murmeldyr
og
gemse
Tatraområdet
. I polske skoger finnes også viltdyr som
hjort
rådyr
og
villsvin
Polen regnes for å være det viktigste avlestedet for europeiske trekkfugler. Av alle trekkfuglene som kommer til Europa om sommeren, hekker en fjerdedel i Polen, særlig i innsjøområdene og våtmarkene langs Biebrza, Narew og Warta, som utgjør deler av naturreservater eller nasjonalparker.
I forhold til utbredelsen av dyrearter kan Polen deles inn i syv zoogeografiske områder: det sørbaltiske, schlesiske, karpatosudetiske, subalpine og polskjuratiske område, samt områdene Opole og Kielce.
Gemser
Foto: Andrzej Makarczuk
Rødrev
Foto: Shiretoko-Shari Tourist Association
Visent
Foto: Henryk Kotowski
Salamander
Foto: Marek Szczepanek
Gaupe
Foto: Bernard Landgraf
Storker
Dåhjorter
Brunbjørn
Foto: Malene Thyssen
Demografi
rediger
rediger kilde
Warszawa
, Polens største by
Polens befolkning
År
Befolkningstall
År
Befolkningstall
1846
11 107 000
1970
32 642 000
1911
22 110 000
1978
35 061 000
1921
27 177 000
1988
37 879 000
1931
32 107 000
1990
38 183 000
1938
34 849 000
1995
38 610 000
1946
23 930 000
2000
38 654 000
1950
25 008 000
2005
38 190 608
1960
29 776 000
2010
38 186 860
Graf over Polens befolkningstall i årene 1961–2003 (i millioner)
Polen har tidligere vært en møteplass for mange språk, kulturer og religioner. Særlig fantes det et rikt jødisk liv i Polen før de tyske
nasjonalsosialistene
iverksatte
holocaust
, da Polens jødiske befolkning på tre millioner ble redusert til
300 000
overlevende. Følgene av andre verdenskrig, særlig forskyvningen av Polens grenser vestover til området mellom
Curzon-linjen
og
Oder-Neisse-linjen
og den etterfølgende migrasjonen av millioner av mennesker, ga Polen for første gang i landets flerkulturelle historie en etnisk ensartet befolkningssammensetning. En polsk minoritet er fremdeles å finne i nabolandene Ukraina,
Belarus
og
Litauen
, samt i andre land. Tilsammen lever 20 millioner polakker i utlandet. Den største gruppen etniske polakker som lever utenfor Polen er å finne i
USA
Ifølge det statistiske sentralbyrået i Polen lå Polens innbyggertall mot slutten av 2005 på
38 635 144
, noe som gav en befolkningstetthet på 122 personer per km² (i byer om lag
1 105
/km², på landsbygden 50/km²). Den naturlige tilveksten var negativ og lå på -0,04
%. Gjennomsnittlig levealder var 70,5 år for menn og 78,9 år for kvinner. 61,5
% av befolkningen bodde i byer, de fleste i byområdene rundt
Katowice
Øverschlesiske industriområde
), Warszawa (
Storbyområdet Warszawa
),
Łódź
Storbyområdet Łódź
),
Gdańsk
Trippelbyen
) og
Kraków
Storbyområdet Kraków
). I forhold til innbyggertall lå Polen på 30.-plass i verden (omtrent 0,7
% av verdens befolkning) og på 9.-plass i Europa (omtrent 5,4
% av Europas befolkning).
Folkegrupper
rediger
rediger kilde
Av Polens befolkning i 2002 anså 96,75
% seg som polakker, mens 1,23
% erklærte en annen nasjonalitet. 2,03
% av befolkningen erklærte ikke noen nasjonal tilhørighet. De største minoritetene er
schlesiere
173 200
), tyskere (
152 900
), belarusere (
48 700
), ukrainere (
31 000
),
sigøynere
12 900
), russere (
6 100
),
lemkere
5 900
) og litauere (
5 800
). Det finnes også mindre grupper
kasjubere
slovaker
vietnamesere
, franskmenn, amerikanere,
grekere
, italienere,
bulgarere
israelere
armenere
tsjekkere
, engelskmenn,
tatarer
og
karaitter
Språk
rediger
rediger kilde
Språklige minoriteter i Polen, tospråklige
gminaer
Gult i nord:
kasjubisk
Blått i sør:
tysk
Grønt i nordøst:
litauisk
Grått i øst:
belarusisk
Det polske språk, som tilhører den vestlige gren av de
slaviske språkene
, er landets offisielle språk. I 15
gminaer
er dessuten
tysk
kasjubisk
og
litauisk
hjelpespråk. De mest populære fremmedspråkene som læres i Polen er engelsk og tysk.
Religion
rediger
rediger kilde
Ifølge en undersøkelse utført av Det polske senter for meningsmålinger var 97
% av befolkningen katolsk i 2005.
Ifølge en annen undersøkelse, publisert i Den polske statistiske årbok, var derimot 34 millioner polakker døpt i
Den romersk-katolske kirke av latinsk ritus
, noe som utgjorde nesten 90
% av befolkningen.
Ifølge den sistnevnte undersøkelsen hadde
Den gresk-katolske kirke
samme år
53 000
troende og Den armensk-katolske fem tusen troende. Gammelkatolisismen, som utgår fra den katolske tradisjon, hadde om lag
45 000
troende.
De ortodokse kirker
bestod av over
500 000
troende, de
protestantiske
av nesten
150 000
, mens andre trossamfunn bestod sammenlagt av omtrent
150 000
troende, hvorav
Jehovas vitner
utgjorde størsteparten med over
127 000
troende.
Tre av de kristne konfesjonene har sine røtter i Polen, det vil si at de har oppstått i Polen eller i polske miljøer i utlandet – dette er den katolske og gammelkatolske Mariaviteskirken samt Den polsk-katolske kirke.
St. Johannes døperens katedral i Warszawa
St. Aleksander Nevskij-katedralen i Łódź
Tempel-synagogen i Kraków
Vang stavkirke i Karpacz
Den katolske kirke i Polen er delt i 14
erkebispedømmer
og 27
bispedømmer
. Den polske kirkes primas er
Józef Kowalczyk
Helt siden kristningen av Polen i 966 har Den romersk-katolske kirke spilt en betydelig religiøs, kulturell, sosial og politisk rolle i landet. I dag er Polen et av de mest religiøse kristne landene i verden. Polen har vært et romersk-katolsk land i århundrer, og for de fleste polakker er identitet en kombinasjon av nasjonal og religiøs tilhørighet. I tider da landet var okkupert forble Den katolske kirke hovedkilden til moralske verdier og var den siste støttespiller i kampen for selvstendighet og overlevelse for mange polakker. Innføringen av
kommunismen
hadde liten effekt på religiøs praksis og tro i Polen. Kommunistregimet klarte ikke å undertvinge seg Kirken, som bevarte sin selvstendighet og ble den største uavhengige polske nasjonalorganisasjon. På 1970-tallet ble den en megler mellom regimet og befolkningen. Valget av den polske kardinal
Karol Wojtyła
i 1978 til
pave
bidrog sterkt til kommunismens fall i Polen og senere også i hele den såkalte
østblokken
Demografisk utvikling
rediger
rediger kilde
Under den polske statsdannelsen omfattet Polen landområder med et areal på over
250 000
km² med om lag én million innbyggere. På
Kasimir III den stores
tid var landet (ca.
270 000
km²) bebodd av over 2,5 millioner mennesker. Det var først
unionen
med Litauen som førte med seg en radikal demografisk og territoriell vekst. Under
Stefan Báthory
omfattet landområdene over 1 million km², mens befolkningen mot slutten av det 16. århundre var sannsynligvis på 9 millioner. Da Polen mistet sin selvstendighet under
landets delinger
telte den multietniske staten minst 13–14 millioner innbyggere, samtidig som en betydelig del av befolkningen brukte et annet språk enn polsk (mot slutten av det 18. århundre utgjorde denne gruppen om lag 60
% av befolkningen). Etter at Polen gjenvant sin selvstendighet etter første verdenskrig bodde noen millioner mennesker med ikke-polsk
etnisitet
innenfor landets grenser. Før andre verdenskrig var Polen derfor en multietnisk stat hvor minoritetene utgjorde en tredjedel av befolkningen. I
mellomkrigstiden
økte folketallet fra 27,2 millioner til 35,2 millioner. Etter krigen gjorde imidlertid grenseforskyvningen og forflytningen av millioner av mennesker Polen om til en etnisk enhetlig stat for første gang i landets historie. Minoritetene utgjør pr. 2007 ikke mer enn 3
% av befolkningen.
De siste årene har Polens befolkning minket på grunn av økt emigrasjon og senket fødselsrate. Etter at landet ble medlem i Den europeiske union, har et stort antall polakker immigrert til vesteuropeiske land som Storbritannia, Tyskland og Irland for å finne jobb. Noen organisasjoner har påpekt at den polske emigrasjonen i hovedsak skyldes høy arbeidsløshet i Polen (rundt 11
% i 2007). Den polske befolkningen utgjorde i april 2007
300 000
i Storbritannia, og
65 000
i Irland. Norge er også en av de mest populære immigrasjonsmålene. Ifølge SSB, ved årsskiftet 2012/13 var det
77 100
polakker boende i Norge.
Den siste tiden er det imidlertid blitt meldt at et stort antall av polakkene som tidligere hadde emigrert til andre deler av Den europeiske union, nå kommer tilbake på grunn av bedre levekår, synkende arbeidsløshet og skarp lønnsøkning. Ifølge det statistiske sentralbyrå opplever Polen nå netto immigrasjon (2008).
Historie
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Polens historie
Se også:
Liste over Polens herskere
Forhistorisk tid
rediger
rediger kilde
Arkeologiske utgravninger viser at områdene i dagens Polen i den senere
oldtid
var befolket av mange forskjellige kulturer, skjønt den
etniske
eller språklige tilhørigheten til flere av disse er usikker.
Slaviske
keltiske
germanske
og
baltiske
folkeslag var blant de betydeligste gruppene. Det mest berømte
arkeologiske
funn fra Polens forhistoriske tid er den befestede
Biskupin
-bosetningen som dateres tilbake til
Lausitzkulturen
fra den yngre
jernalderen
Det piastiske dynasti
rediger
rediger kilde
Kristningen av Polen i 966, av
Jan Matejko
Polen ble opprettet som et selvstendig rike under
Piast-dynastiet
på midten av 900-tallet. Polens første historiske hersker,
Mieszko I
, lot seg kristne i 966, og gjorde
kristendommen
til rikets offisielle
religion
. I løpet av det neste århundret ble størsteparten av befolkningen
romersk-katolsk
I det 12. århundre ble Polen delt i flere mindre deler som følge av
Bolesław IIIs
arvefølgeregler. Disse nærmest uavhengige statene ble senere herjet av
mongolske
hærer fra
Den gylne horde
i 1241, 1259 og 1287. Oppgangstiden begynte med
Władysław I
, som i 1320 ble konge i et riksenhetlig Polen. Sønnen hans,
Kasimir III
, utviklet næringslivet, oppførte nye slott, og erobret
Galicia
Riket ble også et viktig sentrum for migrasjon, og
jødiske samfunn
begynte å vokse frem og blomstre opp i Polen på denne tiden.
Svartedauden
, som rammet de fleste områdene i
Europa
mellom 1346 og 1351, nådde aldri Polen.
Det jagellonske dynasti
rediger
rediger kilde
Se også:
Polen-Litauen
Se også:
Den polske gullalder
Lublin-unionen
av 1569, malt av Jan Matejko
Under
Det jagellonske dynasti
kom Polen i 1385 i
personalunion
med
Litauen
, og ble for de neste tre århundrer et av Europas største og mektigste riker. I 1410 slo en kombinert
polsk-litauisk
hærstyrke
Den tyske orden
, begge nasjonenes hovedfiende, i
slaget ved Grünwald
. Etter trettenårskrigen ble ordenens områder omgjort til en polsk vasallstat. Polsk kultur og økonomi blomstret under Jagellonerne, og landet fostret slike personligheter som astronomen
Nikolaus Kopernikus
og poeten
Jan Kochanowski
. Sammenlignet med andre europeiske nasjoner hadde Polen en uvanlig stor grad av religiøs toleranse, og unngikk på den måten de religiøse konfliktene som spredte seg over Vest-Europa på den tiden.
Den polske gullalderen kom på 1500-tallet, da personalunionen i 1569 ble utvidet til en
realunion
, med dannelsen av «
Tonasjonsrepublikken
».
Den polske adelen
, som var mye mer tallrik enn i vesteuropeiske land, var særlig stolt av sine friheter og sitt parlamentariske system,
Sejmen
. I denne tiden utvidet Polen sine grenser til å bli det største landet i Europa.
Slutten på gullalderen og Polens delinger
rediger
rediger kilde
På midten av 1600-tallet ble landet rammet av en svensk invasjon i den turbulente tiden kjent som «Syndefloden», etterfulgt av en bølge av tyrkiske angrep. En periode med stabilisering ble innledet under Polens berømte konge
Jan III Sobieski
, som seiret over tyrkerne ved
Wien
i 1683, og reddet slik kristenheten fra
Det osmanske rikets
invasjon.
1791-konstitusjonen, malt av Jan Matejko
Tallrike kriger mot
Russland
og Polen-Litauens styringsvansker grunnet «Det frie veto» (
liberum veto
), ledet til at samveldet gikk fra å være en europeisk stormakt til å bli nærmest et anarki kontrollert av nabolandene.
Sejmreformene
, som
forfatningen av 3. mai 1791
, Europas første og verdens andre moderne
grunnlov
, ble avskaffet med
landets tre delinger
(1772, 1793 og 1795). Polen endte opp med å bli annektert av og delt mellom Russland,
Preussen
og
Østerrike
, og forsvant fra det europeiske kart som selvstendig stat i over 100 år. For å sikre friheten gjorde polakkene flere nasjonale opprør, men disse ble brutalt slått ned av okkupasjonsmaktene. I 1807 gjenopprettet
Napoleon
en polsk stat, kjent som
Storhertugdømmet Warszawa
, men etter
Napoleonskrigene
ble Polen igjen delt av seiersherrene ved
Wienerkongressen
i 1815. Den østlige delen av landet kom under Russland som
Kongress-Polen
, med en liberal forfatning og den russiske tsar som konge. Imidlertid ble friheten snart begrenset av tsarene og landet
de facto
annektert av Russland. (Se
Novemberoppstanden
). Senere i det 19. århundre ble det østerrikskstyrte
Galicia
, og særlig Fristaden Kraków, senteret for polsk kulturliv.
Den andre polske republikk
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Andre polske republikk
Under
første verdenskrig
var alle de allierte enige i konstitueringen av Polen slik
USAs
president
Woodrow Wilson
proklamerte i punkt 13 av sine «14 punkter». Wilsons 13. punkt la til grunn at en uavhengig polsk stat skulle etableres på området med utvilsom etnisk polsk befolkning og med adgang til havet. Det historisk polske området var mulitetnisk og minoritetenes situasjon var et av de vanskelige spørsmålene i forbindelse med dannelse av en polsk stat.
De allierte
anerkjent i en felles uttalelse 20. desember 1916 Polens uavhengighet.
Kerenskij
-regjeringen anerkjent Polen i 1917.
Józef Piłsudski
ankom Warszawa 10. november 1918 og erklærte at den tyske okkupasjonen var over.
Kort etter Tysklands overgivelse i 1918 ble Polen for første gang på over 100 år en selvstendig stat, i form av
«Den andre polske republikk»
, og bekreftet sin uavhengighet etter en serie militære konflikter, hvor den betydeligste var
den polsk-sovjetiske krig
(1919–1921), da Polen tilføyde
Den røde armé
et knusende nederlag. De sovjetiske styrkene ble drevet østover, forbi Minsk og Brest (øst for
Curzon-linjen
foreslått av de allierte) i august-september 1920, og Polen var da i en gunstig forhandlingssituasjon. Polens østgrense ble fastsatt ved traktat i Riga 1920 og 1921. Polen omfattet etter dette en god del av områdene som lå under Polen i 1772. Områder øst for den nye grensen (del av Polen-Litauen før de tre delinger) var overveiende befolket av ikke-polske grupper som litauere, belarusere og ukrainere.
Det tyske sammenbruddet var Polens hell, basert på
Versaillestraktaten
fra 1919. Da tyske tropper trakk seg tilbake, vokste en polsk hær frem som med hell ekspanderte østover.
Fredsslutningen
fastla Polens østgrense, og Polen fikk en del av det som senere ble
Belarus
og
Ukraina
Danzig
ble etablert som en fristad under
Folkeforbundets
tilsyn. Den andre republikk ble tildelt territorier fra tre tidligere
keiserdømmer
: Det russiske, det tyske og
Habsburgernes
Galicja
, som hadde en stor befolkning av etniske ukrainere, erklærte uavhengighet i 1918; polske styrker inntok Galicja i 1919 og området ble polsk ved
Riga-traktatene
av 1920 og 1921. Mindre deler av
Orava
og Spis-områdene i
Karpatene
ble tildelt Polen. De fleste polakker var den gang bønder, og
arbeidsledigheten
landsbyene
var enorm.
Jordreformene
var utilstrekkelige, ettersom den polske staten, i stedet for å stykke ut jord fra de store godsene, opptrådte som
megler
ved oppkjøp og lån til disse. Bøndene gikk lei av de langtekkelige prosessene, og lån ble også trukket tilbake pga
depresjonen
. De fleste bønder håpet på et eget jordstykke, samt den
hevdvundne
retten til
fellesområder
, selv om hevd bortfalt da jord og skog ble
privat eiendom
. Polske bønder hadde i stor utstrekning utvandret til USA, men fra 1920-tallet innførte USA strengere regler for
innvandring
. Det nye Polen slet derfor med stor misnøye på landsbygda.
Mai-kuppet i 1926 overførte ledelsen av Den andre polske republikk til Sanacja-bevegelsen under
Józef Piłsudski
De fleste av Polens leger,
advokater
og kjøpmenn var
jøder
, og jøder betalte mer enn en tredjedel av all skatt i Polen. Jødiskeide virksomheter stod for rundt halvparten av landets utenrikshandel. Der var omtrent like mange
assimilerte
jøder i Polen som i Tyskland. Men for hver assimilerte polske jøde var det ti
jiddischtalende
med et mer
ortodokst
forhold til
religion
. Jøder i Polen hadde et parallelt skolesystem,
partisystem
og en parallell
presse
10
Andre verdenskrig
rediger
rediger kilde
Utdypende artikler:
Holocaust
og
Warszawaoppstanden
Polens grenser etter 1945
Polens grenser i 1939 (Kresy i grått)
Polen-Litauen i 1569
Polens grenser i 1000
Sanacja-bevegelsen kontrollerte Polen frem til begynnelsen av
andre verdenskrig
i 1939, da Polen ble
invadert av og delt mellom Tyskland og Sovjetunionen
, ifølge de hemmelige klausulene i
Molotov–Ribbentrop-pakten
. Det polske territoriet var okkupert av Sovjet og Tyskland frem til juni 1941.
I denne perioden drev både tyskerne og sovjetere forfølgelse av lokalbefolkningen, med særlig fokus på å ramme den polske eliten. Rundt
200 000
ble henrettet eller døde i fangenskap, med de to regimene ansvarlig for omtrent halvparten hver. Disse tallene inkluderer ca.
50 000
mennesker som ble henrettet av tyskerne høsten 1939,
massemordet på den polske offiserseliten i Katyn
våren 1940 og nesten
10 000
som ble skutt i en hasteaksjon av
NKVD
etter at Tyskland invaderte Sovjetunionen i juni 1941, samt personer som døde som følge av sovjeternes deportasjon av ca.
315 000
mennesker til arbeidsleirer
Sibir
og
Kasakhstan
11
12
Etter annektering av det vestlige Polen, «
Reichsgau Wartheland
», begynte Tyskland en «germanisering» av området.
13
Tilflyttere kom fra det egentlige Tyskland for å medvirke til germanisering av området. Fra Romania, de baltiske landene og fra det østlige Polen (okkupert av Sovjetunionen) flyttet etniske tyskere (
Volksdeutsche
) til.
14
Overføring av etniske tyskere fra områder i øst til tysk-kontrollerte områder begynte høsten 1939.
15
Himmler fikk ansvar for kolonnisering av annekterte områder og ble 9. oktober 1939 utnevnt til
Reichskommissar für die Festigung deutschen Volkstums
16
I juni 1941 invaderte Tyskland Sovjetunionen i
operasjon Barbarossa
, med utgangspunkt i de tyskokkuperte områende i Polen.
Den tyske diktatoren
Adolf Hitlers
regime var spesielt hard mot den polske sivilbefolkningen. Av alle land som var med i andre verdenskrig, mistet Polen den høyeste prosentandelen av sin befolkning. Den tyske okkupasjonen krevde livet til 6 millioner
polakker
, halvparten av dem polske
jøder
. Jødene utgjorde ved invasjonens start ca. 10
% av Polens befolkning, og rundt 90
% av dem ble utryddet (se
holocaust
). I tillegg kom enorme materielle ødeleggelser, der blant annet Warszawa ble jevnet med jorden. Polen mottok flest israelske æresdekorasjoner (
Rettskaffen blant nasjonene
) i verden for å redde jøder under holocaust.
17
Nybygd landsby for etnisk tysker (
Volksdeutsche
) bosettere forflyttet fra det østlige Polen (som da, 1940, var okkupert av Sovjetunionen) til «
Reichsgau Wartheland
» annektert av Tyskland.
Foto: Bundesarchiv, Bild 137-068427 / CC-BY-SA 3.0
Etter andre verdenskrig
rediger
rediger kilde
Etter krigen måtte Polen, som følge av sovjetisk-britisk-amerikanske avtaler, avstå store områder i øst til Sovjetunionen, mens landets grenser ble forskjøvet vestover. Polen avsto det østlige området
Kresy
til Sovjetunionen og fikk tildelt nye områder, «
De gjenvunnede områder
», avstått fra Tyskland øst for
Oder-Neisse-linjen
. De gjenvunnede områdene var i stor grad tømt for
tyskere som ble fordrevet vestover
i krigens sluttfase. Omkring 1 million polakker i Kresy ble tvangsflyttet vestover til de i stor grad folketomme tidligere tyske områdene. I alt ble 2,1 millioner polakker tvunget til å flytte vestover for å være innenfor Polens nye grenser. De tvangsflyttede måtte etterlate mesteparten av sine eiendommer, hver familie fikk bare ta med seg 2 tonn bagasje.
Polens nye østgrense fulgte i grove trekk
Curzonlinjen
skissert etter første verdenskrig. Grensen ble trukket nokså tilfeldig og fulgte i liten grad befolkningens ønsker. Etniske ukrainere, belarusere og litauere vest for grensen ble tvunget til å bosette seg i Sovjetunionen. Folkeflyttingen var stort sett fullført i 1948. De skriftlige avtalene om grenseendringer spesifiserte ikke tydelig at befolkningen ville bli forflyttet. Sovjetisk og polske myndigheter ønsket å gjennomføre flyttingen så raskt som mulig for å konsolidere de nye grensene. Noen av de gjenværende polakkene i Kresy flyttet i 1955–1959 den «andre repatrieringen».
18
Det nye Polen ble 20
% mindre enn før krigen, og grenseforandringene fremtvang migrasjonen av millioner av mennesker – polakker,
tyskere
ukrainere
og jøder. Som følge av disse hendelsene ble Polen for første gang i sin
flerkulturelle
historie en etnisk enhetlig stat. En polsk minoritet finnes fremdeles i nabolandene
Ukraina
Belarus
og
Litauen
, så vel som i flere andre land.
Kommunisttiden
rediger
rediger kilde
Etter krigen ble Polen i praksis styrt av Sovjetunionen, som gjorde landet om til et kommunistdiktatur i 1948. Med forfatningen av 1952 ble landet kjent som
Folkerepublikken Polen
. I 1956 ble regimet til
Władysław Gomułka
midlertidig mer liberalt, og mange personer ble sluppet ut av fengsel og de personlige friheter ble noe utvidet. En lignende situasjon gjentok seg på 1970-årene under
Edward Gierek
, men i det meste av tiden var opposisjonen undertrykt. I 1980-årene kjempet polakkene seg til større selvstendighet gjennom den første frie
fagforeningen
Solidaritet
, noe som etter hvert ledet til at Polen som første kommunistland bak
jernteppet
utlyste frie valg og dermed kvittet seg med det kommunistiske styret i 1989. Fagforeningens egen kandidat,
Lech Wałęsa
, vant presidentvalget i 1990. Solidaritetsbevegelsen medvirket også til kommunismens sammenbrudd i hele den såkalte
østblokken
Et demokratisk Polen
rediger
rediger kilde
En økonomisk sjokkterapi under
Leszek Balcerowicz
tidlig i 1990-årene fikk landet til å omforme sin økonomi til en av de mest robuste i
Sentral-Europa
. Polen var det første postkommunistiske land som nådde sitt pre-1989
BNP
-nivå.
Polen var også det eneste landet i Europa som opplevde vekst i økonomien selv under
finanskrisen i 2008
(1,7
%) - selv om krisen innhentet Polen senere.
19
Den 10. april 2010 omkom den polske presidenten
Lech Kaczyński
og flere høytstående polske tjenestemenn i en
flyulykke i Russland
. I
valget som fulgte
, ble
Bronisław Komorowski
valgt til ny president etter å ha beseiret den avdøde presidentens bror
Jarosław Kaczyński
Forsvars- og utenrikspolitikk
rediger
rediger kilde
Polen ble medlem av EU 1. mai 2004 etter at fire av fem polakker stemte ja til å bli med i unionen i juni året før.
20
I 1991 ble Polen medlem av
Visegrádgruppen
og sluttet seg til
NATO
i 1999. I et referendum i 2003 stemte polakkene så for medlemskap i
EU
, som Polen ble et fullverdig medlem av 1. mai 2004.
Landet er blant annet også medlem i
NATO
FN
OECD
og
WTO
Polen avviklet obligatorisk førstegangstjeneste i 2012. Den frivillige førstegangstjenesten for menn og kvinner mellom 18 og 28 år, er på tolv måneder.
21
Politikk og administrasjon
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Polens politiske system
Den polske
Sejmen
. Sejmen har en historie tilbake til 1182, og har siden 1989 hatt funksjonen som underhus i Polen
Polen er en
demokratisk
republikk, med
presidenten
, som velges ved frie valg for en periode på fem år, som statsoverhode. Regjeringsstrukturen konsentrerer seg om Ministerrådet ledet av
statsministeren
. Presidenten utnevner
kabinettet
etter statsministerens forslag, vanligvis fra flertallskoalisjonen i tokammerunderhuset Sejmen. Sammen med ministerrådet utgjør presidenten landets utøvende makt.
Polen har et tokammerparlament som består av Sejmen (som velges gjennom proporsjonale valg og har 460 representanter) og Senatet (som velges gjennom et blokkvalgssystem og har 100 senatorer). Sejmen har en sperregrense på fem prosent, som imidlertid ikke gjelder for etniske partier. Den nåværende grunnloven ble skrevet i 1997 (Polens første grunnlov av 1791 er verdens nest eldste). Når Sejmen og Senatet avholder fellessesjon danner de Nasjonalforsamlingen (
Zgromadzenie Narodowe
). Tokammerparlamentet utgjør den lovgivende makten i landet.
Den dømmende makt utøves av domstolene Høyesterett (
Sąd Najwyższy
), Den øverste forvaltningsdomstol (
Naczelny Sąd Administracyjny
),
Konstitusjonstribunalet
Trybunał Konstytucyjny
) og Statsdomstolen (
Trybunał Stanu
). Etter godkjenning av Senatet utpeker også Sejmen
Ombudsmannen
Rzecznik Praw Obywatelskich
) for en periode på fem år.
Administrativ inndeling
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Polens voivodskap
Polens nåværende inndeling i
voivodskap
(tilsvarende norske fylker) samsvarer for det meste med landets historiske regioner, mens inndelingen fra de to siste tiårene (fra 1975 frem til 1998) var sentrert rundt og navngitt etter individuelle byer. De nye voivodskapene varierer i areal fra under
10 000
km² (Opole voivodskap) til over
35 000
km² (Masoviske voivodskap), og i befolkning fra én million (Lubusz voivodskap) til over fem millioner innbyggere (Masoviske voivodskap). Det administrative styret av voivodskapene deles mellom en statsinnsatt voivod (guvernør), en valgt regional samling (sejmik) og en internvalgt leder for denne samlingen. Voivodskapene deles ytterligere inn i
powiater
(distrikter) og disse igjen i
gminaer
(kommuner). Storbyer har vanligvis status som både gmina og powiat. Per 2008 har Polen 16 voivodskap, 379 powiater (hvorav 65 er byer) og
2 478
gminaer.
Voivodskap
Hovedstad
Areal (km²)
Folketall
(1)
Dolnośląskie
(Nederschlesiske voivodskap)
Wrocław
19
947
882
317
Kujawsko-pomorskie
(Kujaviskpommerske voivodskap)
Bydgoszcz
Toruń
(2)
17
972
066
371
Lubelskie
(Lublin voivodskap)
Lublin
25
122
172
766
Lubuskie
(Lubusz voivodskap)
Gorzów Wielkopolski
Zielona Góra
(3)
13
988
008
520
Łódzkie
(Łódź voivodskap)
Łódź
18
219
566
198
Małopolskie
(Lillepolske voivodskap)
Kraków
15
183
271
206
Mazowieckie
(Masoviske voivodskap)
Warszawa
35
558
171
702
Opolskie
(Opole voivodskap)
Opole
412
041
941
Podkarpackie
(Subkarpatiske voivodskap)
Rzeszów
17
845
097
564
10
Podlaskie
(Podlasie voivodskap)
Białystok
20
187
196
101
11
Pomorskie
(Pommerske voivodskap)
Gdańsk
18
310
203
595
12
Śląskie
(Schlesiske voivodskap)
Katowice
12
334
669
137
13
Świętokrzyskie
(Helligkors voivodskap)
Kielce
11 710
1 279 838
14
Warmińsko-mazurskie
(Ermlandskmasuriske voivodskap)
Olsztyn
24 173
1 426 883
15
Wielkopolskie
(Storpolske voivodskap)
Poznań
29 827
3 378 502
16
Zachodniopomorskie
(Vestpommerske voivodskap)
Szczecin
22 892
1 692 838
(1)
per 31.12.06
(2)
Bydgoszcz
er sete for
voivoden
, mens
Toruń
er sete for den lokale
sejmik
(3)
Gorzów Wielkopolski
er sete for
voivoden
, mens
Zielona Góra
er sete for den lokale
sejmik
Næringsliv
rediger
rediger kilde
Polens
økonomi
er stabil, og siden kommunismens fall har landet gått inn for en liberalisering av økonomien. Polen var en av de sovjetiske lydstatene som hadde sterkest økonomi, og ble samtidig det første landet i
Sentral-
og
Øst-Europa
som gikk over fra
planøkonomi
til
markedsøkonomi
Privatiseringen
av små og større statsselskap samt en liberal lov for markedsetablering har ført til en stor utvikling i den offentlige sektor og forbrukerrettigheter.
Skipsverftet i
Szczecin
Restruktureringen og privatiseringen av kull-, stål-, jernbane- og energisektoren har pågått siden 1990. Mellom 2007 og 2010 planlegger den polske regjeringen å føre inn 20 offentlige selskap på det polske aksjemarkedet, inkludert deler av kullindustrien. Frem til i dag (2007) har de største privatiseringene vært salget av det nasjonale
telekommunikasjonsfirmaet
Telekomunikacja Polska
til
France Telecom
i 2000, og innføringen av 30
% av andelene til Polens største bank –
PKO Bank Polski
– på det polske aksjemarkedet i 2004. Statssektoren bidrar i dag til 25
% av landets
BNP
I 2002 var 16,1
% av befolkningen sysselsatt i jordbrukssektoren, 29
% i industrien og 54,9
% i tjenesteytende sektor. Polen har et stort antall private gårdsbruk i jordbrukssektoren, med et potensial til å bli den ledende produsenten av matvarer i
EU
. Hovedindustriene er maskinbygging, jern og stål, kull, kjemikalier, skipsbygging, næringsmiddelprosessering samt produksjon av drikke, glass og tekstiler.
Landets hovedstad og økonomiske sentrum Warszawa ligger på førsteplass i
Sentral-Europa
med hensyn til utenlandske investeringer. BNP-veksten har vært stor og holdt seg stødig fra 1993 til 2000 med en kort nedgangsperiode fra 2001 til 2002. Integrasjonen med EU har gitt et positivt utslag på økonomien, med en årlig vekst på 3,7
% i 2003, i forhold til 1,4
% i 2002. I 2004 lå BNP-veksten på 5,4
%, i 2005 3,3
% og i 2006 5,8
%. Den polske regjeringen har satt som mål å øke BNP til 6,5-7,0
% i 2007.
Børsen i Warszawa
I dag er Polen EUs sjette største økonomi og den 23. største i verden. Landet har blitt et attraktivt investeringssted for utenlandske firmaer fra hele verden. Dette skyldes i stor grad Polens gunstige geografiske plassering, en indre sosialøkonomisk stabilitet og EU-medlemskapet. Samlet utgjorde utenlandske investeringer i årene 1990–2006 over 87 milliarder
dollar
. Bare i 2006 utgjorde de over 10 milliarder dollar. Polens største handelspartnere er Tyskland,
Italia
, Russland,
Frankrike
og
Kina
Den største utfordringen den polske økonomien står overfor i dag er overgangen til
eurosonen
, og dermed valutabyttet fra
złoty
til
euro
. Overgangen planlegges mellom 2009 og 2013. Etter Polens medlemskap i EU har det pågått en arbeidskraftsutvandring til andre EU-land (særlig
Irland
og
Storbritannia
) men også
Norge
på grunn av høy arbeidsledighet, som var den nest høyeste i Den europeiske union (14,2
% i mai 2006). På grunn av rask lønnsvekst, økonomisk utvikling, sterk valuta og raskt synkende arbeidsledighet (8
% i mars 2008) synes imidlertid den store utvandringen å være over. I 2008 var tallet på personer som kom tilbake til Polen større enn tallet på personer som forlot landet.
Gjennomsnittslønningen i bedriftssektoren lå i april 2008 på
3 137
PLN (925 EUR eller
1 434
USD) og vokser raskt. Lønningene varierer imidlertid mellom regionene: i Warszawa lå gjennomsnittslønningen på
4 600
PLN (
1 200
EUR eller
2 000
USD), mens den i Białystok utgjorde kun
2 400
PLN (670 EUR eller
1 000
USD). De mest utviklede regionene økonomisk sett er det
masoviske
og
schlesiske voivodskap
. Nederst på listen ligger derimot det
subkarpatiske voivodskap
samt voivodskapene
Lublin
og
Opole
Varer produsert i Polen omfatter elektronikk, biler, busser, helikoptre, transportutstyr, tog, skip, militærutstyr, medisiner, mat, klær, glass, keramikk, kjemikalier og andre.
Økonomiske nøkkeltall
22
23
24
25
2006
% av BNP
2009
% av BNP
2012
% av BNP
2015
% av BNP
Kilder
BNP mrd Zloty
1.060,0
1.344,4
1.615,9
1.791,1
IMF
BNP mrd US$
26
343,3
436,5
496,2
Verdensbanken
BNP/innb US$
27
8.999,7
11.440,6
13.036,4
IMF, Verdensbanken
BNP realvekst
28
6,2
2,6
1,8
3,6
IMF, Verdensbanken
Konsumpriser, endring
1,4
3,5
2,4
-0,2
IMF
Renter, 3 mnd
IMF
Investering
21,1
21,2
IMF
Arbeidsløshet
13,8
8,5
10,1
7,9
IMF
Eksport mrd US$
29
138,1
38,2
171,1
37,6
222,1
45,1
261,3
IMF
Import mrd US$
30
144,7
40,1
173,9
38,3
223,1
45,3
250,4
IMF
Handelsbalanse mrd US$
-7,0
-2,1
-7,6
-1,8
-1,3
-0,2
10,9
-1,8
IMF
Betalingsbalanse mrd US$
-9,2
-2,7
-17,2
-4,0
-17,6
-3,5
-6,5
-1,3
IMF
Budsjettbalanse, primær
-1,2
-4,7
-1,1
-1,0
IMF
Samferdsel
rediger
rediger kilde
Telekommunikasjon
rediger
rediger kilde
I 2019 fantes det 52,2 millioner
mobiltelefoner
og 3,5 millioner stasjonære
telefoner
i Polen. Fasttelefonsektoren fortsetter å krympe til fordel for mobiltelefoni. Det er fire store (Plus,
Orange
T-Mobile
, P4) og flere mindre mobilnettoperatører i Polen, og det meste av infrastrukturen er tredje og fjerde generasjons nettverk. Dekningen for mobiltelefoner dekker nesten 100% av landets territorium. 54% av innbyggerne har tilgang til faste nettverk med en hastighet på minst 100 MB/s, og dekningen med mobile internettjenester når 183%.
Jernbanetransport
rediger
rediger kilde
Et
PKP
-tog
Polen har et av
Europas
tetteste jernbanenett. Sporvidden er 1435 mm (mens nabolandene i øst har 1524 mm), og mesteparten av nettet er elektrifisert med 3 kV
likestrøm
. Maksfarten på polske jernbaner er 200 km/t
31
, selv om et
Pendolino
-tog alt i 2013 ble kjørt i 293 km/t.
32
. Kjøretiden Warszawa–Poznań (274 km) er ca. 3 timer med de raskeste togene
33
. Polen planla lenge en
høyhastighetsbane
Warszawa–Łódź–Poznań/Kraków for 350 km/t, men i 2011 ble denne planen droppet til fordel for oppgradering av det eksisterende nett.
34
I 2009 utførte jernbanene et
transportarbeid
på 18,0 milliarder personkm og 30,0 mrd. tonn/km.
35
Det største firmaet som driver togtrafikken er statsdrevne
PKP
Polskie Koleje Państwowe
), bestående av en rekke selskap. Blant disse er:
PKP Polskie Linie Kolejowe
(infrastruktur)
PKP Przewozy Regionalne
(regional persontransport)
PKP Cargo
(godstransport)
PKP Intercity
(persontransport)
I 2004 utgjorde den totale jernbanelengden
23 852
km.
Biltransport
rediger
rediger kilde
Bybuss i Warszawa
Mot slutten av 2005 fantes 16 millioner registrerte biler i Polen, hvorav 12 millioner var personbiler. Massebilismen kom til Polen etter jernteppets fall. Antall personbiler pr. 1000 innbyggere økte fra 138 i 1990 til 432 i 2009 og nærmer seg nivået i Vest-Europa
36
. Polske motorveier har en
fartsgrense
på opptil 140 km/t; ingen europeiske land har høyere fartsgrense eller anbefalt fartsgrense. I 2009 omkom 5583 mennesker på veiene. Det tilsvarer 14,7 pr.
100 000
(mot 5,0 i Norge).
37
Frem til 2006 var det
382 000
km veier. Mot slutten av juli 2006 fantes 665 km motorveier og per desember 2005 257 km ekspressveier. De polske veiene er i relativt bra forfatning og spiller en betydelig transportrolle, da 85
% av alle varer transporteres med lastebiler. Dessuten krysses Polen av mange lastebiler som driver godstransport fra den østlige del av kontinentet (
Estland
Belarus
Litauen
Latvia
Russland
Ukraina
og andre) til
Vest-Europa
De viktigere
Europaveiene
som krysser Polen er blant annet
E40
(Tyskland – Wrocław – Kraków – Ukraina),
E30
(Tyskland – Poznań – Warszawa – Belarus) og
E75
(Tsjekkia – Katowice – Łódź – Gdańsk ... Finland).
Lufttransport
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Liste over flyplasser i Polen
Flyplasser i Polen
Polens statsdrevne flyselskap heter
Polskie Linie Lotnicze LOT
og er et av verdens eldste, grunnlagt 1. januar 1929. LOT er siden 2003 med i
Star Alliance
. Det flyr både innenlandske og utenlandske ruter. Flere utenlandske flyselskap har ruter til og fra Polen, blant annet
Air France
British Airways
Germanwings
Lufthansa
Norwegian
Ryanair
SAS
Wizz Air
og andre.
De største flyplassene befinner seg i
Warszawa
Okęcie
),
Kraków
(Balice),
Katowice
(Pyrzowice),
Gdańsk
(Rębiechowo),
Poznań
Ławica
),
Wrocław
(Strachowice),
Szczecin
(Goleniów),
Łódź
(im. Władysława Reymonta),
Rzeszów
(Jasionka) og
Bydgoszcz
(Szwederowo). De fleste av flyforbindelsene i Polen går via Okęcie. LOT har 53 fly fordelt på ti modeller.
Bytransport
rediger
rediger kilde
Trikk 116Nd i
Bytom
, et knutepunkt for
de schlesiske trikkene
Særlig Warszawa, Wrocław og Kraków har forsøkt å satse på kollektivtrafikk, syklister og fotgjengere.
38
Som i de fleste land domineres kollektivtrafikken av skinnegående transportmidler i de største byene, mens den ellers avvikles med
busser
og i noen grad
lokaltog
. I polske byer finnes 14 sporveissystemer, hvorav
Tramwaje Slaski
de schlesiske trikkene
) og
Łódź
’ sporveis- eller
bybanenett
dekker flere byer. Sporveisnettene i
Poznań
og Łódź er delvis oppgradert til
bybanestandard
39
40
. Også flere andre sporveinett er under oppgradering, men noen systemer er temmelig nedslitt. Sammen med bilkøer og manglende
signalprioritering
fører dette til treg trafikkavvikling i flere byer. De siste årene har flere polske byer fått busser og trikker med
lavgulv
. Fem sporveisnett er smalsporet (1000 mm); resten har normalspor (1435 mm). 15 sporveier ble nedlagt i perioden 1921–1971, dvs. før massebilismen kom til Polen. Flere byer planlegger å (gjen)innføre trikk eller bybane. Siden 1998 har Warszawa også hatt
tunnelbane
41
Trolleybusser
finnes i
Lublin
Gdynia
og
Tychy
– men er mindre utbredt i Polen enn i enkelte andre tidligere østblokkland. Enkelte byer har kjøpt trikker fra
Alstom
eller brukte trikker fra Tyskland. Polen har også en betydelig egenproduksjon av trikker og busser. Solaris, som holder til utenfor Poznań, er blant Europas største buss- og trolleybussprodusenter og har siden 2011 også produsert trikker.
Vannveier
rediger
rediger kilde
Polferries er det største polske ferjeselskapet
Den totale lengden navigerbare elver og kanaler i Polen er
3 812
km. De viktigste sjøhavnene befinner seg i
Gdańsk
Gdynia
Świnoujście
og
Szczecin
. De viktigste fergerutene er:
Gdańsk –
Nynäshamn
Gdańsk –
Klaipėda
Gdynia –
Helsingfors
Gdynia –
Karlskrona
Świnoujście –
København
Świnoujście –
Ystad
Turisme
rediger
rediger kilde
Wilanów-palasset
Warszawa
. Wilanów-palasset ble bygget av
Jan III Sobieski
på slutten av 1600-tallet, og er en blanding av europeisk
barokk
og mer tradisjonell polsk arkitektur
Mariakirken i Kraków
Kołobrzeg
Polen er et populært feriemål, og har opplevd et kraftig oppsving for turismen, dels på grunn av åpningen av det polske luftrommet for lavprisflyselskap samt utbyggingen av motorveier, og dels på grunn av gjenoppdagelsen av Polen blant turister over hele verden. De lave prisene, sammenlignet med andre europeiske land, kan også tenkes å ha spilt en viktig rolle. I 2006 besøkte 16 millioner turister landet.
Polen er en interessant destinasjon for alle som ønsker å besøke gamle byer, oppleve rik kultur og tradisjoner, eller beundre maleriske landskap. Hovedattraksjonene i Polen er badestedene langs
Østersjøkysten
, feriestedene i
Karpatene
og
Sudetene
, samt landets utallige historiske og kulturhistorisk viktige steder.
Flest turister drar til store og gamle byer som
Warszawa
Kraków
eller
Gdańsk
. Andre kjente steder omfatter blant annet
saltgruven Wieliczka
, renessansebyen
Zamość
, gamlebyen i
Wrocław
Poznań
og
Lublin
, eller middelalderbyen
Toruń
, fødestedet til astronomen
Nikolaus Kopernikus
. Av interesse er også
konsentrasjonsleiren Auschwitz
Oświęcim
, og andre steder relatert til de tyske nasjonalsosialistenes
holocaust
. Innsjøområdet
Masuria
nordøst i Polen med dets maleriske landsbyer og
den tyske ordens slott
Malbork
og
pommerske Hertugslottene
Szczecin
Darłowo
og
Słupsk
er også blitt et populært reisemål. Sør for
Białystok
ligger den kjente
Białowieżaskogen
, hvor man finner sjeldne pattedyrarter som for eksempel
visent
. Rekreasjonsområder og spa finnes i sør og nord i Polen, i voivodskapene
Warmia-Mazury
Pomorze Zachodnie
Pomorze
Kujawy-Pomorze
Małopolska
Podkarpacie
og
Dolny Śląsk
. Flere attraktive naturområder er samlet i 23 nasjonalparker.
Badesteder
rediger
rediger kilde
Nesten hele kysten av
Østersjøen
fra
Świnoujście
til
Krynica Morska
er tilgjengelig for turister. Det finnes en rekke badesteder på
Østersjøkysten
eller med andre ord kysten av
Pommern
, som blant annet
Wolin
-øyen nært den tyske grensen. Andre populære badesteder er
Świnoujście
Kołobrzeg
Darłowo
Hel
Jurata
Sopot
og
Krynica Morska
. Vannsport bedrives også i innsjøområdene og enkelte fjellelver, blant annet Dunajec, San, Poprad,
Bóbr
, og i elver i lavlandet som f.eks
Warta
, Pilica, Drawa,
Rega
Brda
, Myśla og
Ina
og dessuten
Stettiner Haff
Fjellheimen
rediger
rediger kilde
Sør i Polen finnes gode muligheter for ski- og fjellturer. Eksempler er
Tatrafjellene
Karpatene
), Kraków-Częstochowa-høylandet, Helligkorsfjellene og
Sudetene
. I
Karkonosze
, som utgjør en del av Sudetene, finnes en rekke turistsentre som for eksempel
Karpacz
eller
Szklarska Poręba
. Andre kjente vintersportssteder er
Zakopane
i Tatrafjellene, samt
Szczyrk
Krynica-Zdrój
eller
Szczawnica
og
Krościenko nad Dunajcem
Pieniny
Samfunn
rediger
rediger kilde
Utdanning
rediger
rediger kilde
Det jagellonske universitet
Kraków
. Dette universitetet ble grunnlagt i 1364 av
Kasimir III den store
Det tekniske universitet i Warszawa
Det offentlige skolevesenet i Polen er gratis, og omfatter
barnehage
przedszkole
),
grunnskole
szkoła podstawowa
),
videregående skole
liceum
), teknisk skole (
technikum
), yrkesskole (
szkoła zawodowa
), artistisk skole (
szkoła artystyczna
) og andre. Systemet omfatter ikke
høyere utdanning
, som utgjør en egen statlig administrasjonssektor og har en grunnlovsgarantert selvstendighet. Grunnloven gir alle retten til utdanning.
Skolegang er obligatorisk frem til attenårsalderen, men det er kun grunnskolen og ungdomsskolen som har status som obligatoriske institusjoner. Grunnskolen varer seks år fra syv- til trettenårsalderen. Ungdomsskolen varer tre år og avsluttes med en eksamen. Den videre utdanningen omfatter hovedsakelig vanlig og profilert videregående skole (treårig) eller teknisk skole (fire år), den sistnevnte en kombinasjon av praktisk og teoretisk utdanning. Begge ender i examen artium (
matura
), og kan etterfølges av ulike former for høyere utdanning, som
bachelorgrad
licencjat
),
mastergrad
inżynier
og
magister
),
doktorgrad
doktor
) og
habilitasjon
doktor habilitowany
), som så kan krones med en
professortittel
I dag har Polen mer enn 500 institusjoner for høyere utdanning, blant annet 18 tradisjonelle
universiteter
i storbyene
Gdańsk
Bydgoszcz
Katowice
Kraków
Lublin
Łódź
Białystok
Olsztyn
Opole
Poznań
Rzeszów
Toruń
Szczecin
Warszawa
Wrocław
og
Zielona Góra
samt 16 tekniske, 10 medisinske og 9 landbruksuniversiteter og tallrike høyskoler for kunst, musikk, teater, økonomi og flere andre fagfelt.
Polsk utdanningshistorie
rediger
rediger kilde
Utdanningen av det polske samfunn var et mål for
rikets monarker
siden begynnelsen av det 12. århundre. I 1364 ble
Det jagellonske universitet
grunnlagt av
Kasimir III den store
som et av
Europas
eldste. Senere ble
Universitetet i Wrocław
grunnlagt i 1505 av polske Władysław II av Böhmen og Ungarn,
Universitetet i Wilno
(nå
Vilnius
) i 1579 av
Stefan Báthory
Universitetet i Poznań
i 1611 av
Sigismund III Vasa
og Universitetet i Lwów (nå
Lviv
) i 1661 av
Jan II Kasimir
. Senere opplevde polsk vitenskap en viss stagnasjon på grunn av at landet ble sterkt svekket og ødelagt etter en rekke kriger i det 17. og begynnelsen av det 18. århundre. Under Polens kunstelskende konge
Stanisław August Poniatowski
begynte den imidlertid å blomstre opp igjen. Blant annet ble verdens første utdanningsdepartement opprettet i 1773 (
Komisja Edukacji Narodowej
). Under
Polens delinger
og andre verdenskrig virket utdanningsinstitusjonene som undergrunnsinstitusjoner i skjul for okkupasjonsmaktene. Det polske skolesystemet ble reformert i 1999. Grunnskolen ble da kortet ned fra åtte til seks år, mens den fireårige overgrunnskolen ble delt i en treårig ungdomsskole og en treårig videregående skole. Den gamle karakterskalaen (2, 3, 4, 5) ble utvidet med to nye karakterer; 1 og 6.
Største byer
rediger
rediger kilde
Gamlebyen
Warszawa
Utdypende artikkel:
Liste over byer i Polen
Wawel
Kraków
Łódź
Wrocław
Poznań
Gdańsk
Szczecin
-Filharmonien
Per 1. januar 2007 finnes det 891
byer
i Polen. Den minste av byene, Wyśmierzyce, teller bare 884 innbyggere, mens den største, Warszawa, med sin befolkning på
1 700 000
er to tusen ganger større.
Listen viser de største polske byer med over
300 000
innbyggere:
By
Innbyggertall
(1)
Voivodskap
Warszawa
1 706 624
Masoviske voivodskap
Kraków
756 583
Lillepolske voivodskap
Łódź
753 192
Łódź voivodskap
Wrocław
632 930
Nederschlesiske voivodskap
Poznań
560 932
Storpolske voivodskap
Gdańsk
455 717
Pommerske voivodskap
Szczecin
407 811
Vestpommerske voivodskap
Bydgoszcz
361 222
Kujaviskpommerske voivodskap
Lublin
353 483
Lublin voivodskap
10
Katowice
312 201
Schlesiske voivodskap
(1)
per 31. desember 2007
De fleste av de store byene er hovedstedene i provinsene (
voivodskaper
). Foruten de to store byer,
Gdańsk
og
Szczecin
, de fleste av dem ligger i de sentrale og sørlige deler av landet.
Gdynia
Częstochowa
Radom
og
Sosnowiec
er de store byene som er ikke setene av provinsielle myndigheter. Disse og mellomstore byer er setene av autoriteter av fylker (
powiat
), for eksempel
Gniezno
Piotrków Trybunalski
Augustów
Police
og
Wadowice
. Små byer, eksempelvis
Kazimierz Dolny
og
Nowe Warpno
, er sete for urbane og rurale kommuner.
Øverschlesiske industriområde
med sentrum av agglomerasjon i
Katowice
er den mest befolkede samling av byer i Polen (over 2,8 millioner mennesker).
Antall av byer i intervallene i henhold til antall av innbyggere.
Befolkningsfordeling i byer
Antall byer (2005)
1 000 000
500 000
1 000 000
250 000
500 000
100 000
250 000
26
50 000
100 000
54
20 000
50 000
138
10 000
20 000
177
10 000
445
tilsammen: 887 byer
Storbyområder med over én million innbyggere:
Storbyområde
Folketall (2005)
Øverschlesiske industriområde
(1)
3 487 000
Storbyområdet Warszawa
2 870 000
Storbyområdet Łódź
1 108 600
Trippelbyen
(2)
1 080 700
Storbyområdet Kraków
1 024 000
(1)
også kjent som Storbyområdet Katowice
(2)
også kjent som Storbyområdet Gdańsk
Kultur
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Polens kultur
Nikolaus Kopernikus
malt av
Jan Matejko
Polsk
kultur
har en rik tusenårig historie, med påvirkning fra både vest og øst. I dag kan man se disse påvirkningene i polsk
arkitektur
folklore
og
kunst
. Verdenskjente polakker inkluderer
Pave Johannes Paul II
Marie Curie
Kazimierz Pułaski
Tadeusz Kościuszko
Nikolaus Kopernikus
Frédéric Chopin
og mange andre.
Litteratur og skriftkultur
rediger
rediger kilde
Polsk litteratur daterer tilbake til 1100-tallet, med berømte diktere som
Mikołaj Rej
Jan Kochanowski
Adam Mickiewicz
Juliusz Słowacki
Zygmunt Krasiński
Cyprian Kamil Norwid
Stanisław Wyspiański
Czesław Miłosz
Wisława Szymborska
og forfattere som
Henryk Sienkiewicz
Bolesław Prus
Władysław Reymont
Witold Gombrowicz
Joseph Conrad
Stanisław Lem
og
Ryszard Kapuściński
, for å nevne noen få.
Den eldste kjente
diktteksten
på
polsk
er salmen
Bogurodzica
. Den eldste nedskrivne versjonen av sangen er fra 1407, men opprinnelsen er eldre.
Billedkunst, byggekunst og museer
rediger
rediger kilde
Den polske kunsten har med sin unike karakter alltid gjenspeilet verdensmoter. Kunstmaleren
Jan Matejko
brukte mange viktige historiske hendelser som motiv for maleriene sine, og dette har gitt ham en uformell status som «nasjonalmaler».
Film og musikk
rediger
rediger kilde
Av berømte polske filmregissører kan nevnes
Oscar
-vinnende
Roman Polański
Andrzej Wajda
Zbigniew Rybczyński
Janusz Kamiński
og Oscar-nominerte
Krzysztof Kieślowski
, i tillegg til verdenskjente skuespillere som
Pola Negri
og
Helena Modrzejewska
. Store navn i musikkhistorien er polske Frédéric Chopin og
Henryk Wieniawski
, så vel som
Krzysztof Penderecki
Witold Lutosławski
og
Karol Szymanowski
Mat og drikke
rediger
rediger kilde
Tradisjonelle polske pepperkaker fra
Toruń
Foto: Marcin Floryan
Berømte retter fra det polske kjøkken, som er en blanding av slaviske, jødiske og utenlandske kulinariske tradisjoner, er blant annet
kiełbasa
(polsk pølse),
barszcz
(rødbetesuppe),
pierogi
(piroger),
gołąbki
(kålruller),
kotlety schabowe
(polske svinekoteletter) og
bigos
(tradisjonell polsk stuing). Blant tradisjonelle polske desserter finnes
pączki
(polske smultringer, berlinerboller) og
pierniki
(polske pepperkaker), for å nevne noen få.
Polske nobelprisvinnere
rediger
rediger kilde
Marie Curie
, her sammen med
Henri Poincaré
1903 –
Maria Skłodowska-Curie
(fysikk)
1905 –
Henryk Sienkiewicz
(litteratur)
1911 –
Maria Skłodowska-Curie
(kjemi)
1924 –
Władysław Reymont
(litteratur)
1980 –
Czesław Miłosz
(litteratur)
1983 –
Lech Wałęsa
(fredsprisen)
1995 –
Józef Rotblat
(fredsprisen)
1996 –
Wisława Szymborska
(litteratur)
2007 –
Leonid Hurwicz
(økonomi)
2018 –
Olga Tokarczuk
(litteratur)
Idrett
rediger
rediger kilde
Den mest populære
sporten
i Polen er
fotball
, skjønt det er
speedway
som trekker til seg flest tilskuere på tribunene. Polske utøvere av denne sportsdisiplinen som
Tomasz Gollob
Jarosław Hampel
og
Rune Holta
oppnår stadig internasjonal suksess. I nyere tid har også
Robert Lewandowski
oppnådd store suksesser i Europa. Andre populære sporter er
volleyball
(særlig etter at Polen sikret seg gull i Europamesterskapet 2003 og 2005, sølv i Verdensmesterskapet 2006 og vant Verdensmesterskapet i 2014) og
basketball
. I det siste har også tre andre sporter kommet i søkelyset –
skihopp
etter
Adam Małysz
’ og
Kamil Stoch
suksesser,
Formel 1
takket være
Robert Kubica
og
svømming
som følge av blant annet
Otylia Jędrzejczaks
medaljer.
EM i fotball 2012
ble arrangert i Polen og
Ukraina
. De polske vertsbyene var
Warszawa
Gdańsk
Wrocław
og
Poznań
Oppføring på UNESCOs lister
rediger
rediger kilde
13 steder i Polen er ført opp på
UNESCOs liste over verdens kulturarv
1978 –
Krakóws historiske sentrum
1978 –
Saltgruven Wieliczka
1979 –
Konsentrasjonsleiren Auschwitz
1980 –
Warszawas historiske sentrum
1979, 1992 –
Białowieża-skogen
1992 –
Gamlebyen i Zamość
1997 –
Middelalderbyen Toruń
1997 –
Den tyske ordens slott i Malbork
1999 –
Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
2001 –
Fredskirkene i Jawor og Świdnica
2003 –
Trekirker i sørlige Lille-Polen
2004 –
Mużakowski-parken
2006 –
Folkehallen i Wrocław
Verdensarvsteder
Oppføringer på
UNESCOs
verdensarvliste
World Heritage List
), verdens kultur- og naturarvsteder:
Gamlebyen i Kraków
Saltgruven Wieliczka
Nazi-Tysklands konsentrasjonsleir Auschwitz-Birkenau
Gamlebyen i Warszawa
Białowieżaskogen
(delvis i
Belarus
, hvor den er kjent som
Belaveskaja pusjtsja
Gamlebyen i
Zamość
Gamlebyen i
Toruń
Den tyske ordens slott i Malbork
Kulturlandskapet Kalwaria Zebrzydowska
Fredskirkene i Jawor og Świdnica
Trekirker i sørlige Lille-Polen
Park Mużakowski
(delvis i
Tyskland
, hvor den er kjent som
Fürst-Pückler-Park
Folkehallen i Wrocław
Urbøkeskoger
Karpatene
og andre regioner i Europa
Tserkvas
kirkene av tre i
Karpatene
i Polen og Ukraina
Tarnowskie Góry
bly
sølv
sinkgruve
og det underjordiske vannstyringssystem
Krzemionki
forhistorisk stripet
flintgruveregion
Mesterverker i muntlig og immateriell kulturarv
Oppføringer på UNESCOs liste knyttet til aktivt vern av
immateriell kultur
Intangible Cultural Heritage
). Årstallet angir når det ble listeført hos UNESCO.
2005 – Blomsterteppe-tradisjon for
Corpus Christi
-prosesjoner
2018 –
Julekrybbe
-tradisjon (
szopka
) i
Krakow
2020 –
Trebirøktkultur
(sammen med Belarus)
Se også
rediger
rediger kilde
Liste over polske flyplasser
Liste over polske skulptører
Liste over kriger Polen har deltatt i
Liste over Polens statsoverhoder
Referanser
rediger
rediger kilde
Limits of Oceans and Seas, 3rd edition
, avsnitt, vers eller paragraf
[Hentet fra Wikidata]
Statistisk årbok for Polen
; tidspunkt: 1980.
«Været som var Warszawa»
yr.no
. NRK og Meteorologisk institutt. Arkivert fra
originalen
21. oktober 2018
. Besøkt 21. oktober 2018
Det polske senter for meningsmåling
Statistisk årbok
Liwo, Barbara.
«Liczba Polaków w Norwegii – zestawienie danych. Ilu tak naprawdę nas jest?»
www.mojanorwegia.pl
. Besøkt 21. oktober 2018
B., M. (1939).
«The Partitions of Poland»
Bulletin of International News
. 21. 16: 3–12.
ISSN
2044-3986
. Besøkt 22. juli 2024
Timothy Snyder
Svart jord
(s. 62-63), Gyldendal 2015,
ISBN
978-82-05-41843-1
Timothy Snyder:
Svart jord
(s. 61)
Timothy Snyder: Hitler vs. Stalin: Who Was Worse? NYR, 27. januar 2011
Timothy Snyder: Bloodlands, Europe between Hitler and Stalin, 2010.
Harvey, E. (2012). Management and Manipulation: Nazi Settlement Planners and Ethnic German Settlers in Occupied Poland. In
Settler Colonialism in the Twentieth Century
(pp. 109-126). Routledge.
Harvey, E. (2001). ‘We Forgot All Jews and Poles’: German Women and the ‘Ethnic Struggle’in Nazi-occupied Poland.
Contemporary European History
, 10(3), 447-461.
Wachenheim, H. (1942). Hitler's transfers of population in Eastern Europe.
Foreign Affairs,
20(4), 705-718.
Castellan, G. (1971). The Germans of Rumania.
Journal of Contemporary History
, 6(1), 52-75.
Statistics Yad Vashem 2021
Becker, S. O., Grosfeld, I., Grosjean, P., Voigtländer, N., & Zhuravskaya, E. (2018).
Forced Migration and Human Capital: Evidence from Post-WWII Population Transfers
(No. w24704). National Bureau of Economic Research.
BTI 2012:
Poland country report
(s. 12)
«Polen og EU»
nrk.no
. 28.04.2004.
«Eksperter: Putin tvinger Europa til dette»
TV2.no
. 27.07.2024.
[ IMF Ch IV Report 2015]
IMF Ch IV Report 2015
IMF Ch IV Report 2012
IMF Ch IV Report 2009
Verdensbanken - Data
, løpende dollar
Verdensbanken - Data
, løpende priser
Verdensbanken - Data
, faste 2005-dollar.
Exports of goods and services
- Data,
Verdensbanken
Imports of goods and services
- Data,
Verdensbanken
PKP Annual Report (2014)
293 kilometry na godzinę Pendolino w Polsce
Poznan Forum: train from poznan to warsaw
Polish high speed rail project cancelled
, Railwaygazette 2011
Railways; goods transported (million ton-km) in Poland
, Tradingeconomics
Stefan von Mach:
Modernisierung der Straßenbahn in Polen
. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34-41.
Road Traffic Deaths Index 2009 Rankings
Stefan von Mach:
Modernisierung der Straßenbahn in Polen
. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34–41.
«MPK Łódź»
. Arkivert fra
originalen
19. april 2012
. Besøkt 28. juli 2012
«Poznan»
. Arkivert fra
originalen
20. juni 2012
. Besøkt 28. juli 2012
Stefan von Mach:
Modernisierung der Straßenbahn in Polen
. Stadtverkehr 7-8/2012, s. 34–41.
Litteratur
rediger
rediger kilde
Abrahamson, Kjell Albin,
Polen: diamant i aska
, Fischer & Co, Stockholm 1997,
ISBN
91-7054-850-1
Davies, Norman,
God’s Playground. A History of Poland. Vol. 1: The Origins to 1795, Vol. 2: 1795 to the Present.
, Oxford University Press, Oxford, 1981
ISBN
0-19-925339-0
ISBN
0-19-925340-4
Davies, Norman,
Heart of Europe: The Past in Poland’s Present
, Oxford University Press,
USA
2001,
ISBN
0-19-280126-0
Davies, Norman,
Warszawa ’44
, oversatt av Bertil Knudsen og Gunnar Nyquist, Gyldendal,
Oslo
2005,
ISBN
82-05-33087-5
Eksterne lenker
rediger
rediger kilde
Polen
Polsk kultur
(pl) /
Polsk kultur
Arkivert
26. november 2012 hos
Wayback Machine
. (en)
Den polske republikkens ambassade i Oslo
Polens nasjonale turistbyrå
død lenke
Polens statistiske sentralbyrå
Sejmen
Senatet
Arkivert
11. juli 2009 hos
Wayback Machine
Polens president
Polens statsminister
Høyesterett
(no)
Statistikk og andre data om Polen
FN-sambandets
nettsted
Stater
og selvstyrte områder i
Europa
Selvstendige land
Nord
Danmark
Estland
Irland
Island
Finland
Latvia
Litauen
Norge
Storbritannia
Sverige
Vest
Belgia
Frankrike
Liechtenstein
Luxembourg
Monaco
Nederland
Sveits
Tyskland
Østerrike
Sør
Albania
Andorra
Bosnia-Hercegovina
Hellas
Italia
Kroatia
Malta
Montenegro
Nord-Makedonia
Portugal
San Marino
Serbia
Slovenia
Spania
Vatikanstaten
Øst
Belarus
Bulgaria
Moldova
Polen
Romania
Slovakia
Tsjekkia
Ukraina
Ungarn
Transkontinentalt land
Russland
Konstituerende land
England
Skottland
Wales
Nord-Irland
Biland
Færøyene
Gibraltar
Guernsey
Jersey
Man
Delvis anerkjent
Kosovo
Transnistria
Den europeiske unions
medlemsstater
Belgia
Bulgaria
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Irland
Italia
Kroatia
Kypros
Latvia
Litauen
Luxembourg
Malta
Nederland
Polen
Portugal
Romania
Slovakia
Slovenia
Spania
Sverige
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Østerrike
Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS)
EFTA-medlemmer
Island
Liechtenstein
Norge
EU
medlemmer
Belgia
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Irland
Italia
Kroatia
Kypros
Latvia
Litauen
Luxembourg
Malta
Nederland
Polen
Portugal
Slovakia
Slovenia
Spania
Sverige
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Østerrike
Schengenlandene
Belgia
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Island
Italia
Kroatia
Latvia
Litauen
Luxembourg
Malta
Monaco
Nederland
Norge
Polen
Portugal
Slovakia
Slovenia
Spania
Sveits
Sverige
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Østerrike
Østersjørådet (CBSS)
Medlemmer
Danmark
Estland
Finland
Tyskland
Island
Latvia
Litauen
Norge
Polen
Russland
Sverige
Europakommisjonen
Medlemmer av
Verdens handelsorganisasjon (WTO)
Albania
Angola
Antigua og Barbuda
Argentina
Armenia
Australia
Bahrain
Bangladesh
Barbados
Belize
Benin
Bolivia
Botswana
Brasil
Brunei
Burkina Faso
Burma
Burundi
Canada
Chile
Colombia
Costa Rica
Cuba
Djibouti
Dominica
Den dominikanske republikk
Ecuador
Egypt
Elfenbenskysten
El Salvador
Eswatini
Den europeiske union
Fiji
Filippinene
De forente arabiske emirater
Gabon
Gambia
Georgia
Ghana
Grenada
Guatemala
Guinea
Guinea-Bissau
Guyana
Haiti
Honduras
Hongkong
Island
India
Indonesia
Israel
Jamaica
Japan
Jordan
Kambodsja
Kamerun
Kapp Verde
Kenya
Republikken Kongo
Kuwait
Kina
Kirgisistan
Den demokratiske republikken Kongo
Laos
Lesotho
Liechtenstein
Macao
Madagaskar
Malawi
Malaysia
Maldivene
Mali
Marokko
Mauritania
Mauritius
Mexico
Moldova
Mongolia
Montenegro
Mosambik
Namibia
Nepal
New Zealand
Nicaragua
Niger
Nigeria
Nord-Makedonia
Norge
Oman
Pakistan
Panama
Papua Ny-Guinea
Paraguay
Peru
Qatar
Russland
Rwanda
Saint Kitts og Nevis
Saint Lucia
Saint Vincent og Grenadinene
Samoa
Saudi-Arabia
Senegal
Den sentralafrikanske republikk
Sierra Leone
Singapore
Salomonøyene
Sri Lanka
Surinam
Sveits
Sør-Afrika
Sør-Korea
Tadsjikistan
Republikken Kina (Taiwan)
Tanzania
Thailand
Togo
Tonga
Trinidad og Tobago
Tsjad
Tunisia
Tyrkia
Uganda
Ukraina
USA
Uruguay
Vanuatu
Venezuela
Vietnam
Zambia
Zimbabwe
Alle medlemmer
av
EU
er også medlem i WTO:
Belgia
Bulgaria
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Irland
Italia
Kroatia
Kypros
Latvia
Litauen
Luxembourg
Malta
Nederland
Polen
Portugal
Romania
Slovakia
Slovenia
Spania
Sverige
Storbritannia
Tsjekkia
Tyskland
Ungarn
Østerrike
Spesielle administrative regioner i
Folkerepublikken Kina
Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD)
Australia
Belgia
Canada
Chile
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Hellas
Irland
Island
Israel
Italia
Japan
Luxembourg
Mexico
Nederland
New Zealand
Norge
Polen
Portugal
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia
Sveits
Sverige
Sør-Korea
Tsjekkia
Tyrkia
Tyskland
Ungarn
USA
Østerrike
Europarådet
Institusjoner
Generalsekretær
Ministerkomiteen
Parlamentarikerforsamlingen
Kongressen for lokale og regionale myndigheter
Menneskerettsdomstolen
Menneskerettskommissær
Medlemmer
Nåværende
Albania
Andorra
Armenia
Aserbajdsjan
Belgia
Bosnia-Hercegovina
Bulgaria
Danmark
Estland
Finland
Frankrike
Georgia
Hellas
Island
Irland
Italia
Kroatia
Kypros
Latvia
Liechtenstein
Litauen
Luxembourg
Malta
Moldova
Monaco
Montenegro
Nederland
Nord-Makedonia
Norge
Polen
Portugal
Romania
San Marino
Serbia
Slovakia
Slovenia
Spania
Sveits
Sverige
Tsjekkia
Tyrkia
Tyskland
Ukraina
Ungarn
Storbritannia
Østerrike
Observatører
Canada
Israel
Japan
Mexico
USA
Vatikanstaten
Tidligere
Tsjekkoslovakia (1991–1992)
Russland
(1996–2022)
North Atlantic Treaty Organization
(NATO)
Atlanterhavspakten
Struktur
Det nordatlantiske råd
NATOs hovedkvarter
Supreme Headquarters Allied Powers Europe (SHAPE)
Allied Command Operations
Allied Command Transformation (ACT)
Personer
Generalsekretær
NATOs militærkomité
Supreme Allied Commander Europe (SACEUR)
Supreme Allied Commander Transformation (SACT)
Medlemmer
Albania
Belgia
Bulgaria
Canada
Danmark
Estland
Finland
tidslinje
Frankrike
Hellas
Island
Italia
Kroatia
Latvia
Litauen
Luxembourg
Montenegro
Nederland
Nord-Makedonia
Norge
Polen
Portugal
Romania
Slovakia
Slovenia
Spania
Storbritannia
Sverige
Tsjekkia
Tyrkia
Tyskland
Ungarn
USA
Annet
Partnership for Peace
Visegrádgruppen
Polen
Slovakia
Tsjekkia
Ungarn
Medlemmer og observatører av
Organisation internationale de la francophonie
Medlemmer
Albania
Andorra
Armenia
Belgia
fransk språksamfunn
Benin
Bulgaria
Burkina Faso
Burundi
Canada
New Brunswick
Québec
Djibouti
Dominica
Egypt
Elfenbenskysten
Ekvatorial-Guinea
Frankrike
Gabon
Guinea
Guinea-Bissau
Haiti
Hellas
Kambodsja
Kamerun
Kapp Verde
Komorene
Republikken Kongo
Den demokratiske republikken Kongo
Laos
Libanon
Luxembourg
Madagaskar
Mali
Marokko
Mauritius
Mauritania
Moldova
Monaco
Niger
Nord-Makedonia
Romania
Rwanda
Saint Lucia
São Tomé og Príncipe
Senegal
Den sentralafrikanske republikk
Seychellene
Sveits
Togo
Tsjad
Tunisia
Vanuatu
Vietnam
Assosierte medlemmer
Ghana
Kypros
Ny-Caledonia
Qatar
Observatører
Argentina
Bosnia-Hercegovina
Costa Rica
De forente arabiske emirater
Den dominikanske republikk
Estland
Georgia
Kosovo
Kroatia
Latvia
Litauen
Louisiana
Mexico
Montenegro
Mosambik
Ontario
Polen
Serbia
Slovakia
Slovenia
Sør-Korea
Thailand
Tsjekkia
Ungarn
Ukraina
Østerrike
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon
Store Danske Encyklopædi
Encyclopædia Britannica
TasteAtlas
Brockhaus Enzyklopädie
Encyclopædia Universalis
Nationalencyklopedin
VIAF
GND
LCCN
ISNI
ISNI
BNF
BNF (data)
LIBRIS
SUDOC
HDS
NDL
NKC
KulturNav
GeoNames
BBC Things
MusicBrainz
Hentet fra «
Kategorier
Polen
Den europeiske unions medlemsland
NATO-land
Republikker
Skjulte kategorier:
Artikler med koordinater
Sider med referanser fra utsagn
Artikler med bilde forskjellig fra Wikidata
Artikler som trenger referanser
Artikler med døde eksterne lenker
Utmerkede artikler
Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Polen
Nytt emne