Radio – Wikipedia

Radio – Wikipedia
Hopp til innhold
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen
trenger flere eller bedre
referanser
for
verifikasjon
Du kan
forbedre denne artikkelen
ved å legge inn
referanser
til
gode kilder
Hvem som helst
kan
fjerne
kildeløst materiale
uten forvarsel
, men den foretrukne tilnærmingen er i første omgang å markere de setningene/påstandene som trenger kildebelegg ved å tilføye
{{
Trenger referanse
|dato=2026-04}}
etter påstanden.
2018-12
Eldre radiomottaker av Truetone-model
Radio
er en teknologi som tillater sending av signaler ved å
modulere
elektromagnetiske bølger
som ikke trenger et medium å forplante seg i, og brer seg derfor lett gjennom
luft
og
vakuum
Radiobølgene
kan ha en
bølgelengde
mellom 1 mm og over
10 000
meter, og ligger på
frekvenser
mellom 3
kHz
og 300
GHz
klargjør
Informasjon, som f.eks. et radiosignal som formidler tale, overføres ved systematisk endring (
modulasjon
) av noen egenskaper ved de utstrålte bølgene, slik som deres
amplitude
frekvens
fase
eller pulsbredde. Når radiobølger treffer en elektrisk leder induserer de
oscillerende
feltene en
vekselstrøm
i lederen. Informasjonen i bølgene kan trekkes ut og omformes tilbake til sin opprinnelige form.
Radioteknologien har mange bruksområder, men i dagligtale brukes ordet radio mest om
kringkastingen
av
massemedier
Teori
rediger
rediger kilde
En radiobølge skapes når et elektron akselererer til en
frekvens
som ligger innenfor radiofrekvensdelen av det
elektromagnetiske spekteret
. Andre typer elektromagnetisk stråling, utenfor dem som berører kommunikasjonsradio, er
gammastråler
røntgenstråler
infrarødt
og
ultrafiolett lys
, og
synlig lys
Når en radiobølge går gjennom en
antenne
, forårsaker denne en
elektrisk spenning
som kan
forsterkes
og omformes til hørbar eller synlig informasjon via en
høyttaler
eller en
TV-skjerm
. Selv om vi bruker ordet radio for å beskrive dette fenomenet, så er alle sendingene som vi kjenner som
fjernsyn
, radio,
radar
og
mobiltelefoner
alle innenfor
radiofrekvensene
Når ladde elektroner («strøm») beveger seg i en elektrisk ledende leder, danner det seg et magnetfelt som roterer rundt den strømførende lederen. Dette magnetfeltet forplanter seg utover i luften og kan mottas som radio-bølger. Frekvensen/svingetiden på strømmen (Hz) i kabelen er avgjørende for de utsendte frekvensene. (Enten kan man
modulere
frekvens- eller
amplitude
- verdien på strømmen.)
Transmisjon
rediger
rediger kilde
Styrken på et radiosignal følger
invers-kvadratisk lov
, noe som bestemmer hvor høy effekt en
radiosender
må ha for å kunne kommunisere med en mottaker. Radiofrekvensen som benyttes har også mye å si for utbredelsen til signalet og hvor mye
meningsbærende informasjon
som kan formidles. Videre har mediumet en del å si for transmisjonen. Jordens atmosfære kan bøye og reflektere radiosignaler, denne effekten er sterkt frekvensavhengig. Flytende og faste materialer vil også i større grad absorbere radiosignal, slik som f.eks sjøer, granskoger, armert betong og fjell.
Moderne
mobiltelefoni
basestasjoner benytter seg i tillegg også av "celler", dvs. at de dekker et større område med betydelig høyere kapasitet og mye lavere sendeeffekt ved at man plasserer ut flere basestasjoner som til sammen dekker over et større område, hvor samme bærefrekvens kan gjenbrukes innenfor hver celle. Ofte bruker disse basestasjonen også sektor-antenner, også kjent som
direksjonelle antenner
, noe som ved typiske 120° grader på en rimelig måte tredobler tilgjengelig informasjonskapasitet, siden samme bærefrekvens kan gjenbrukes i flere sektorer.
Til sammenligning kunne den gamle
mellombølgesenderen
til NRK på Kløfta dekke hele Østlandet, men sendte følgelig med svært høy effekt og lav frekvens. Denne benyttet en
omnidireksjonal antenne
Oppdagelse
rediger
rediger kilde
Det teoretiske grunnlaget for spredning av elektromagnetiske bølger ble først beskrevet i
1873
av
James Clerk Maxwell
i hans rapport til
the Royal Society
A dynamical theory of the electromagnetic field
, som beskrev hans arbeid mellom
1861
og
1865
Heinrich Rudolf Hertz
var den første som bekreftet Maxwells teorier gjennom eksperimenter. Dette skjedde mellom
1886
og
1888
Han viste at all radiostråling har alle egenskapene til bølger (nå kalt Hertziske bølger), og oppdaget at de elektromagnetiske ligningene nå kunne bli omskrevet til en differensialligning kalt
bølgeligningen
Oppfinnelser og historie
rediger
rediger kilde
Tyholttårnet
i Trondheim. Øverst med en roterende restaurant. På plattformene under er oppstilt parabolantenner.
Hvem som var den originale oppfinner av selve radioen – som på den tiden ble kalt trådløs
telegrafi
– er usikkert. Det påstås at
Nathan Stubblefield
oppfant radioen før både
Nikola Tesla
og
Guglielmo Marconi
, men hans apparat ser ut til å ha brukt induksjonsoverføring i stedet for radiooverføring. Briten
David Edward Hughes
eksperimenterte også tidlig med radio, men la arbeidet til side da man mente det kun dreide seg om induksjon. I ettertid virker det sannsynlig at Hughes faktisk laget en
gnistsender
Italienske Guglielmo Marconi blir ofte regnet som radioens oppfinner. Marconi delte
nobelprisen i fysikk
med tyske
Karl Ferdinand Braun
1909
1894
demonstrerte den britiske fysikeren
Oliver Lodge
muligheten for å signalisere over radiobølger ved hjelp av et registreringsinstrument kalt en
koherer
, et rør med jernspon som i
1884
var oppfunnet av
Temistocle Calzecchi-Onesti
i Fermo i Italia. Franskmannen
Edouard Branly
og russeren
Alexander Popov
produserte senere forbedrede versjoner av kohereren. Popov som utviklet et praktisk kommunikasjonssystem basert på kohereren, er av sine landsmenn ofte ansett å være radioens oppfinner.
1896
tok
Guglielmo Marconi
ut det som av og til er ansett å være verdens første patent for radio med det
britiske
patent
nr. 12039,
Forbedringer i sending av elektriske impulser og signaler og i disses apparater
. I
1897
ble noen sentrale fremskritt i radioens tidlige historie utført og patentert av Nikola Tesla i
De forente stater
. Det amerikanske patentkontoret omgjorde sin beslutning i
1904
og tildelte Guglielmo Marconi patentet for oppfinnelsen av radio, trolig påvirket av Marconis finansielle støttespillere i Statene, deriblant
Thomas Edison
og
Andrew Carnegie
. Noen mener dette skjedde for at den amerikanske forbundsstaten skulle slippe å betale Nikola Tesla for bruk av hans patenter. I
1909
vant Marconi nobelprisen i fysikk sammen med
Karl Ferdinand Braun
for «bidrag til utviklingen av den trådløse telegrafien». Likevel ble Teslas patent nr.
645576
gjeninntatt av den amerikanske høyesterett i
1943
, like etter hans død. Denne beslutningen ble tatt på bakgrunn av at det eksisterte et tidligere patent før Marconis patent ble vedtatt. Noen mener det antakelig ble gjort av økonomiske årsaker for at den amerikanske forbundsstaten skulle slippe å betale de kompensasjoner de var krevd av Marconi Company for bruken av dets patenter gjennom
første verdenskrig
(ved å se bort fra det første patentet).
Marconi startet verdens første «trådløse» fabrikk i Hall Street i
Chelmsford
i England i
1898
, der han ansatte rundt 50 arbeidere. Omkring
1900
etablerer Tesla radiostasjonen
Wardenclyffe Tower
og annonserer firmaets tjenester. Tre år senere var tårnstrukturen nesten ferdig. Det diskuteres ennå hvilke planer Tesla hadde med dette trådløse systemet (visstnok et 200 kW-anlegg). Hadde Wardenclyffe kommet i drift kunne det ha styrt et sikret radiosendingsystem i flere kanaler og kunne ha tillatt verdensdekkende navigasjon, tidssynkronisering og et globalt posisjoneringssystem.
Neste store oppfinnelse var
vakuumrør
-detektoren som ble oppfunnet av en gruppe ingeniører fra
Westinghouse
Oppfinneren
Reginald Fessenden
syntes bruken av radio i form av
trådløs telegrafi
ble for tidkrevende og begrensende, og begynte å jobbe med å få radioen til å overføre kontinuerlig lyd. Lille julaften 1900 lyktes han i å overføre sin egen stemme som radiobølger over en avstand på 1.6 km med følgende ord; “One, two, three, four. Is It snowing where you are, Mr. Thiessen? If so, telegraph back and let me know.”
På Julaften
1906
gjennomførte han så historiens første kringkastingsutsending ved hjelp av en sender bygget etter
heterodynprinsippet
fra
Brant Rock, Massachusetts
. Skip til sjøs kunne lytte til en utsending der Fessenden spilte
O Holy Night
på fiolin og leste fra
Bibelen
. Verdens første nyhetsprogram på radio ble sendt
31. august
1920
av stasjonen 8MK i
Detroit
Michigan
. Verdens første regelmessige underholdningsprogram kom på lufta i
1922
fra Marconis forskningssenter i Writtle ved Chelmsford i England. Dette er også stedet der verdens første radiofabrikk holdt til.
På de første radiosenderne gikk hele senderstyrken gjennom en
karbonmikrofon
. Mens noen tidlige sendere brukte en slags forsterkning gjennom strømnett eller batteri, var
krystallmottakeren
den vanligste mottakertypen på midten av
1920-tallet
. På 20-tallet revolusjonerte
forsterkeren
både
radiomottakerne
og
radiosenderne
Utviklingen i det 20. århundre
rediger
rediger kilde
Fly peilet kommersielle mellombølgesendere, kalt
NDB
, til bruk under navigasjonen. I begynnelsen av
1960-tallet
ble
VOR
-systemene vanlige og har i mange områder overtatt for
NDB
, som likevel fortsatt finnes i et visst omfang i mange land.
Tidlig på
1930-tallet
oppfant radioamatører
enkelt sidebånd
(SSB) og
frekvensmodulasjon
(FM). Allerede på slutten av tiåret var begge modulasjonene tatt i bruk kommersielt.
Radio ble brukt til å sende levende bilder som
fjernsyn
så tidlig som på
1920-tallet
. Ordinære analoge sendinger begynte i Europa og Nord-Amerika på
1940-tallet
1960
lanserte
Sony
den første
transistorradioen
, som var så liten at den fikk plass i en vestlomme, og som kunne drives av et lite batteri. Den var økonomisk, fordi det ikke var noen radiorør som kunne gå. De neste 20 årene tok transistorene radiorørenes plass på nesten alle områder, bortsett på høyspenning eller meget høye frekvenser.
I 1963 tok kringkastingen i bruk fargefjernsyn, og den første
kommunikasjonssatellitten
Telstar
ble sendt opp.
På slutten av 1960-tallet startet digitaliseringen av det USA-amerikanske rikstelefonnettet med mange digitale basestasjoner.
På
1970-tallet
ble
LORAN
det viktigste
radionavigasjonssystemet
. Det amerikanske sjøforsvaret eksperimenterte snart med
satellittnavigasjon
, som resulterte i oppfinnelsen og lanseringen av
GPS
1987
Tidlig på
1990-tallet
tok radioamatører i bruk
personlige datamaskiner
med lydkort for å kunne bearbeide radiosignaler. I 1994 startet den amerikanske hæren og
DARPA
et pågående og resultatrikt prosjekt for å utvikle en
programvarebasert radiosender
som kun ved å skifte ut programvaren på et blunk skulle kunne omformes til en ny radiosender.
Digitale kringkastingssendinger begynte å bli vanlige på slutten av 1990-tallet.
Nytte av radio
rediger
rediger kilde
Bærbar radiomottaker (
transistorradio
I de første årene var bruken svært sjøfartsrettet, og med
morse
mellom skip og land. I dag finner vi radio i mange former, blant annet i
trådløst nettverk
mobilkommunikasjon
i alle former, såvel som
kringkasting
Før
fjernsynet
dukket opp, kunne man i tillegg til nyheter og musikk, også lytte til hørespill, komedier, revyforestillinger, barneprogram og mange andre forskjellige former for underholdning. Radio var enestående i sin fremførsel til tross for at den kun brukte lyd.
Under
andre verdenskrig
var radio et viktig middel til å skaffe seg informasjon. I
Tyskland
var det
dødsstraff
for å lytte til utenlandske sendinger, og i ulike land ble apparatene konfiskert: I Norge i
1941
, i
Nederland
skjedde det i
1943
Belgia
og
Frankrike
som ble styrt av mer saklige militærforvaltninger, slapp konfiskering. I
Danmark
fikk folk også beholde radioene sine. Da tyskerne innså at de ikke kunne håndheve et forbud mot å lytte til
BBC
, var dette faktisk tillatt i Danmark under hele okkupasjonen, selv om bare et fåtall var klar over det.
Typer av radio
rediger
rediger kilde
Lyd (Audio)
rediger
rediger kilde
AM-kringkasting
sender tale og musikk på lang- mellom- og kortbølgen (300 kHz til 30 MHz). AM-radio bruker amplitudemodulasjon som modulerer amplituden i sendersignalet proporsjonalt med lydutsvinget ved mikrofonen. Senderfrekvensen forblir uforandret. På grunn av modulasjonen opptar senderne også en bredde i frekvensspektret. Denne er dobbelt så bred som det aktuelle lydsignalet. Standard tildelt bredder er 9 og 10 kHz, som tilsvarer at lydinnholdet ikke inneholder frekvenser over 4.5 og 5 kHz. Telefonen slutter ved 3.3 kHz. Det er ikke gitt at senderne alltid holdt seg til den tildelte båndbredden.
Ved lave nivåer på antennesignalet vil det demodulerte signalet kunne få et dårlig signal/støyforhold. AM påvirkes lett av forskjellige elektriske støykilder. Dette skyldes ikke at AM er en dårlig metode, men at den gang da standardene ble fastlagt gikk en ikke så langt opp i absolutt frekvens for kringkasting, og båndbredde ble tilsvarende dyrt – det var mange om beinet. FM, som kom mye senere og fikk langt større tildelt båndbredde, ville ikke være noe bedre hvis senderen bare hadde fått tildelt 10 kHz båndbredde.
FM-kringkasting
sender tale og musikk med bedre signal/støy-forhold enn AM-radio. Ved
frekvensmodulasjon
endrer mikrofonsignalet senderens frekvens, mens amplituden, eller sendereffekten, forblir konstant. FM-kringkasting anvender svært høye frekvenser (VHF -- 30 MHz til 300 MHz). FM fikk tildelt mye større båndbredde enn AM hadde; 150 kHz mot 9 kHz. Dette kunne tillates fordi de høye bærefrekvensene ikke kan spres over kontinenter og forblir lokale. De høyere frekvensene, altså de kortere radiobølgene, oppfører seg mer som lys. De stråler rett frem, og bølgene reflekteres ikke tilbake til jorden av
ionosfæren
. Ved svake signaler kan FM-mottakerne oppvise fengslingseffekten, som vil si at radioen kun gir fra seg det sterkeste signalet selv om flere signaler sender på samme frekvens. FM-mottakere påvirkes i mindre grad av atmosfærisk og annen støy enn AM-systemet på grunn av sin langt større bånbredde.
FM-bærebølgen kan inneholde sekundærsignaler for andre tjenester samtidig med hovedsendingen. For å kunne motta disse tjenestene trenges spesialmottakere, men tjenestene skal ikke kunne forstyrre hovedsignalet. Analoge kanaler kan innholde en annen type programmering, som opplesing for blinde, bakgrunnsmusikk eller stereosignaler. I svært tettbefolkede områder kan bærebølgeprogrammet nyttes for sendinger på fremmedspråk. Bærebølger kan også sende digitale data, som stasjonsidentifikasjon, navnet på sangen som spilles, vevadresser, eller børskurser. I enkelte land finner FM-radioer for bil automatisk frem til samme stasjon i et annet distrikt ved hjelp av bærebølger.
Verbal kommunikasjon på flyradio benytter
VHF
AM. AM brukes slik at flere stasjoner kan mottas på samme kanal. (Ved bruk av FM ville sterkere stasjoner stenge ute svakere stasjoner på grunn av FMs fengslingseffekt). Luftfartøy er ofte så høyt oppe at radioene kan rekke hundrevis av kilometer, selv om de bruker VHF.
Verbal kommunikasjon til sjøs kan benytte AM kortbølge på høye frekvenser (HF -- 3 MHz til 30 MHz) for svært lange avstander eller
smalbånd FM i VHF-båndet
for langt kortere avstander.
Offentlige instanser som politi, brannvesen og kommersielle taletjenester nytter smalbånds FM på spesielle frekvenser. Det smalere frekvensbåndet går ut over kvalitetsgjengivelsen, vanligvis 5 kHz' bredde (5 tusen svingninger pr. sek.) for å oppnå maksimalt pakking, mot 75 som brukes av FM-kringkasting og 25 i fjernsynstale.
Sivile og militære HF- (høyfrekvent) taletjenester kan nytte
kortbølge
-radio for å kommunisere med havgående skip, fly og isolerte bosetninger. De fleste bruker
enkelt sidebånd
tale (SSB), som bruker mindre båndvidde enn AM. SSB lyder på AM-radio som kvekkende ender. Hvis man ser dette på et diagram med frekvens mot effekt, vil et AM-signal gå opp der talefrekvensene legger seg på og trekker seg fra hovedradiofrekvensen. SSB halverer båndvidden på bekostning av bærebølgen og (vanligvis) det lavere sidebåndet. Dette gjør også senderen om lag tre ganger så kraftig, fordi den ikke trenger å sende bærebølgen og det ene sidebåndet.
Tetra
(Terrestrial Trunked Radio)
er et digitalt mobiltelefonsystem for Forsvaret, Politiet og ambulansetjenesten.
Kommersielle tjenester som
XM
og
Sirius
tilbyr digital
satellittkringkasting
Telefoni
rediger
rediger kilde
Mobiltelefoner
sender til nærliggende
basestasjoner
som er tilknyttet telefonnettet ved hjelp av en
optisk fiberkabel
eller radio som bruker
mikrobølger
. Når mobiltelefonapparatet forlater en basestasjons radiodekning overfører telefonsentralens datamaskin telefonen til neste basestasjon. Mobiltelefonene brukte opprinnelig
FM
, men for tiden benyttes forskjellige digitale modulasjoner.
Satellittelefoner
er delt i to grupper:
Inmarsat
og
Iridium
. Begge grupper tilbyr dekning over hele verden. Inmarsat benytter
geosynkrone
satellitter
med
retningsstyrte
høyforsterkede antenner på
farkostene
. Iridium tilbyr mobiltelefoner der basestasjonene er satellitter i
omløp
Video
rediger
rediger kilde
Fjernsyn
sender bildet som AM og lyden som FM, men på samme radiosignal.
Digitalt fjernsyn koder tre biter som åtte effektenheter i et AM-signal. For å redusere radiostøy sendes bitene ikke i rekkefølge. Et
Reed-Solomons feilrettingsprogram
lar mottakeren søke og rette datafeil. Selv om ingen data er sendt, bruker standarden
MPEG-2
for video, og fem CD-kvalitets (44,1 kHz) digitalkanaler (sentrum, venstre, høyre, bakre venstre og bakre høyre). Med alt dette tar det kun en halv båndvidde av et analogt fjernsynssignal siden videodataene er komprimerte.
Navigasjon
rediger
rediger kilde
Alle
satellittnavigasjonssystemer
bruker satellitter med presisjonsur. Satellitten sender dens posisjon sammen med tiden for sendingen. Mottakeren mottar signaler fra fire satellitter, og regner ut sin posisjon å være på en linje som tangerer et sfærisk skall rundt hver satellitt, bestemt ut fra den tiden det tar å sende radiosignalene fra satellitten. En datamaskin i mottakeren regner dette ut.
LORAN
-systemene benytter også radiosignalenes overføringstid, men fra radiosignaler på bakken.
VOR
-systemene (brukes av fly) har to sendere på samme sted. En retningsstyrt sender skanner eller utstråler sitt signal som et fyr ved en bestemt hastighet. Når den retningsstyrte senderen er rettet mot nord begynner en rundstrålende sender å pulsere. En mottager nord for senderen mottar de to signalene i samme fase. Antennesystemet og senderen gjør at det ene signalet er faseforskjøvet like mange grader som kompasskursen fra senderen mot mottakeren. I flyet er et instrument med en viser som forteller om man er på kompasskursen fra eller til VOR-senderen, eller på hvilken side av linjen man er på. Et fly kan motta informasjon fra to VOR-fyr og finne sin posisjon utfra krysningspunktet til de to strålene.
Radiopeiling
er den eldste form for radionavigasjon. Før 1960 brukte navigatører flyttbare løkkeantenner
(loop-antenner)
for å lokalisere AM-kringkastere. Noen ganger brukte de maritime radiofyr som deler et frekvensbånd like over AM-kringkasting med radioamatørene.
Vanlige radiofyr for fly og skipstrafikken, sender på frekvenser mellom mellombølgen og langbølgen og sender det samme signalet i alle retninger (NDB non directional beacon eller LOC localizer) Instrumentet i flyene er en klokke med en viser, som om den legges ned fremover, vil peke rett mot senderen. Når flyet flyr over en slik sender peker viseren først rett oppover, og pila snurrer rundt og peker nedover etter overflyvningen. Disse senderne sender tre eller to bokstaver i
morsealfabetet
, som identifiserer senderen.
Radar
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Radar
Radar registrerer objekters avstand fra senderen ved å utsende radiosignaler og deretter motta de reflekterte radioekkoene fra dem. Tidsforsinkelsen som oppstår på grunn av ekkoet utgjør en avstand. Strålens retning bestemmer refleksjonsretningen. Polariseringen og frekvensen til det mottatte signalet kan si noe om hva slags overflate det har.
Navigasjonsradarer skanner et vidt område to til fire ganger i minuttet. De bruker meget korte bølger som reflekterer bakke og stein. De er vanlige på handelsskip og langdistansefly.
Vanlige radarer benytter vanligvis navigasjonsradarfrekvenser, men modulerer og polariserer pulsen slik at mottakeren kan tolke hva slags type overflate det er reflektert fra. Den beste universal-radaren gjenkjenner regn i tunge stormer, såvel som land og kjøretøyer. Noen kan legge ovenpå sonardata og kartdata fra
GPS
-posisjoner.
Søkeradarer skanner et vidt område med pulser fra korte radiobølger. De skanner vanligvis området fra to til fire ganger i minuttet. Noen søkeradarer benytter
dopplereffekten
for å skjelne kjøretøyer i bevegelse fra
clutter
Målradarer benytter samme prinsippet som søkeradarer, men skanner et mye smalere område langt oftere, vanligvis flere ganger i sekundet eller mer.
Værradarer minner om søkeradarer, men benytter radiobølger med sirkulær polarisering og bølgelengde for å reflektere vanndråper. Noen værradarer benytter
doppler
til vindmåling.
Nødsamband
rediger
rediger kilde
Utdypende artikkel:
Nødnett (radionett)
Posisjonsgivende nødpeilesender
(engelsk: Emergency position-indicating rescue beacon (EPIRB))
og ordinær
nødpeilesender
(engelsk: Emergency Locating Transmitter)
er små radiosendere som man ved hjelp av satellitter kan bruke til å finne personer eller fartøyer i nød. Formålet med dem er at de skal gjøre det enklere for redningspersonell i begynnelsen av søket, mens overlevende har størst sjanse til å bli funnet i live. Det finnes flere typer i ulike kvaliteter.
Data (digitalradio)
rediger
rediger kilde
Den eldste form for digital sending var gnist-
telegrafi
, som ble benyttet av pionerene som Marconi. Ved å presse nøkkelen kunne operatøren sende meldinger i
morsekode
ved å gi energi til et roterende og
kommuterende
gnistsender. Den roterende
kommutatoren
oscillerte en tone i mottakeren mens et enkelt gnisgap ville generere et hvesende og ugjenkjennelig signal fra vanlig radiostøy. Gnistsendere er nå ulovlige siden sendingene spenner over flere hundre megahertz. I dag ville en slik bruk være ødsling med både radiofrekvenser og energi.
Senere kom vanlig telegrafi
(eller CW, av engelsk: «continuous wave» (på norsk: «vedvarende bølge»))
der en ren radiofrekvens produsert ved hjelp av en elektronisk oscillator med
vakuumrør
, blir slått på og av ved hjelp av en nøkkel. En mottaker med en lokal oscillator ville «heterodyn-omforme» seg med den rene radiofrekvensen og skape et pipende tonesignal. Telegrafi bruker mindre enn 100 Hz båndvidde. CW benyttes fremdeles, men mest av
radioamatører
Fjernskrivere
(teleks)
benyttes vanligvis på kortbølgen (HF) og er svært godt likt av det militære siden de skaper skriftlig informasjon uten hjelp av en utdannet operatør. De sender en bit som en av to toner. Grupper på fem eller sju biter blir til en fjernskriverkarakter. Mellom 1925 og 1965 var det ved hjelp av radioteleks at de fleste kommersielle meldinger ble sendt til mindre utviklede land. De benyttes fremdeles av militære styrker og værtjenester.
Fly bruker en radiotelekstjeneste på 1200 Baud over VHF for å sende sin identifikasjon, høyde og posisjon, og for å få utgang og korresponderende flydata. Radiosenderen kalles gjerne en transponder og signalene kalles militærfaglig for «
IFF, Identification Friend or Foe)
».
Mikrobølgediskene på satellitter, telefonsentraler og fjernsynsstasjoner benytter vanligvis
kvadraturamplitudemodulasjon
(QAM). QAM sender data ved både fase- og amplitudeskifte av radiosignalene. Ingeniører liker QAM siden det pakker de fleste bitene i ett radiosignal. Vanglivis sendes bitene i «rammer» som gjentas. Et spesialbitspor brukes for å finne begynnelsen på rammen.
IEEE 802.11
, er en radionettverkstandard har stasjoner med
digitale radiomottakere
. De initieres ved å kontakte en sentral kontrollnode som forteller nodene om hverandre slik at de kan kommunisere direkte. Nodene flytter seg over mange frekvenser. De finner neste frekvens ved hjelp av en tallgenerator som velger et tilfeldig tall.
Trådløst LAN
Blåtann
Oppvarming
rediger
rediger kilde
Mikrobølgeovner
nytter intense radiobølger for matoppvarming.
Mekanisk kraft
rediger
rediger kilde
Traktorstråler: Radiobølger nyttiggjør seg små elektrostatiske og magnetiske krefter, store nok til å utføre
geoposisjoneringsrutiner
mikrogravitasjonsmiljøer
Romskipsfremdrift
: Strålingstrykk fra intense radiobølger har vært foreslått som en fremdriftsmetode for den
interstellare
sonden
«Starwisp»
. Da bølgene er lange kunne sonden være av duk laget av et meget lett metall, og på den måten oppnå høyere akselerasjon enn et
solseil
Andre
rediger
rediger kilde
Amatørradio
er en tjeneste som omfatter redningssamband og en offentlig radiotjeneste der utøverne er entusiaster som enten har kjøpt eller bygget sitt eget utstyr. Det opereres på et stort antall smalbånd over hele radiospekteret. Radioamatører benytter alle typer radio, såvel de forgagne som de eksperimentelle. Mange radioformer som først var utforsket av radioamatører fikk senere en viktig kommersiell betydning, deriblant FM, enkelt sidebånd AM, digital pakkeradio og satellittrepeatere).
Kraftoverføring: Flere prosjekter som har vært på tale for å overføre kraft bruker
mikrobølger
, og denne teknikken har vært demonstrert. Prosjektene omfatter, f.eks.
solkraftstasjoner
i omløp som stråler energien ned til brukere på jorden.
Fjernkontroll
: Bruk av radiobølger til å sende kontrolldata til et fjerntliggende objekt som i tidlige utgaver av
fjernstyrte raketter
, noen tidlige typer av fjernsynskontroller og mange modellbåter,
biler
og fly.
Se også
rediger
rediger kilde
Radiohistorie
Radiolinje
Kortbølge
Mellombølge
Langbølge
Transistorradio
Kommunikasjonsradio
Krystallmottaker
DAB
Nettradio
Radioastronomi
Maritim VHF
Multirolleradio
Tetra
Trunking
Helseradio
Nødsamband
Norges største radiokanaler
Referanser
rediger
rediger kilde
The Canadian Father of Radio Broadcasting - Toronto Star
Aage Trommel:
Den store alliance
(s. 32), forlaget Gyldendal, København 1990,
ISBN 87-00-32474-4
Eksterne lenker
rediger
rediger kilde
(en)
Radio
– kategori av bilder, video eller lyd på
Commons
(en)
Radio
– galleri av bilder, video eller lyd på
Commons
Norsk Radiohistorisk Forening
Norsk Radiomuseum
Horzepa, Stan, "
Surfin': Who Invented Radio
". Arrl.org. October 10, 2003.
U.S. Supreme Court, "
Marconi Wireless Telegraph co. of America v. United States
". 320 U.S. 1. Nos. 369, 373. Argued April 9-12, 1943. Decided June 21, 1943.
Norske radiokanaler
via nettradio
Internet radio Norge
Massemedier
Presse
Fonogram
Radio
Fjernsyn
Bøker
Internett
Film
Oppslagsverk/autoritetsdata
Store norske leksikon
Brockhaus Enzyklopädie
Nationalencyklopedin
LCCN
BNF
BNF (data)
NDL
NKC
BBC Things
Hentet fra «
Kategorier
Trådløs kommunikasjon
Introduksjoner i 1893
Radio
Skjulte kategorier:
Alle artikler som trenger flere eller bedre referanser
Artikler som trenger flere eller bedre referanser 2018-12
Artikler som trenger presiseringer
Sider som bruker magiske ISBN-lenker
Artikler med offisielle lenker fra Wikidata
Artikler med autoritetsdatalenker fra Wikidata
1000 artikler enhver Wikipedia bør ha
Radio
Nytt emne