Stavanger
er en by og kommune i
Rogaland
som ligger sørvest i Norge. Byen er administrasjonssenteret i Rogaland fylke og sete for
statsforvalteren
fylkesadministrasjonen
og
Stavanger bispedømme
. Byen er sete for
Stavanger tingrett
Sør-Vest politidistrikt
og
Statens kartverk Sjø
. Stavanger er det administrative, økonomiske og kulturelle senteret i fylket og har hovedkontor for flere aktører og institusjoner innen kultur, finans, helse, forskning og utdanning.
Stavanger er Norges fjerde mest folkerike kommune.
Tettstedet
Stavanger/Sandnes
, som omfatter den sammenhengende bymessige bebyggelsen i de fire kommunene Stavanger,
Sandnes
Sola
og
Randaberg
, utgjør landets
tredje største tettsted
, med
239 055
innbyggere (2024).
Ved nyttår 2025 hadde
Stavangerregionen
, som omfatter tretten kommuner nær byen, til sammen
364 308
innbyggere. Regionen har omtrent tre fjerdedeler av innbyggerne i Rogaland og ca. 25
% av innbyggerne på
Vestlandet
Stavanger regnes i dag som sentrum for
oljeindustrien
i Norge og er en av Europas energihovedsteder.
Forus Næringspark
ligger på kommunegrensen mellom Stavanger, Sandnes og Sola og er en av landets største næringsparker med
2 500
bedrifter og nærmere
40 000
arbeidsplasser. Nordens største selskap,
Equinor
, har sitt hovedkontor på
Forus
i Stavanger, og i tillegg har flere internasjonale olje- og gasselskap sine norske kontor i byen. Som et resultat av dette regnes byen for å være svært internasjonal, med en innvandrerandel på 21,1
%. Flere statlige aktører som
Petoro
Sokkeldirektoratet
og
Havindustritilsynet
har også hovedkontor i Stavanger.
Stavanger huser flere institusjoner for høyere utdanning, hvor
Universitetet i Stavanger
er det største. Universitet tilbyr flere doktogradsprogrammer, blant annet i
petroleumsteknologi
og offshoreteknologi. Byen er også residensby til
Stavanger universitetssjukehus (SUS)
Helse Vest
Norsk Oljemuseum
, forskningsinstituttet
International Research Institute of Stavanger
Rogaland Teater
Stavanger konserthus
Gastronomisk Institutt
og rekruttskolen
KNM Harald Haarfagre
Stavanger lufthavn
ligger i nabokommunen Sola og er en av
Nordens mest trafikkerte lufthavner
Stavanger arrangerer annenhvert år
Offshore Northern Seas
, som er verdens nest største utstilling og konferanse for energisektoren.
Gladmatfestivalen
arrangeres også hvert år i Stavanger og regnes å være en av Skandinavias ledende matfestivaler. Byen er også kjent for å være en av landets fremste kulinariske klynger, og har nest flest Michelin-restauranter i Norge, etter Oslo
. Stavanger var i 2008
europeisk kulturhovedstad
, og byen var også vertskap for utdelingen av
Spellemannprisen
fra 2013 til 2015.
Kommunen dekkes av de nedre og midtre lag av
skyvedekket
til
den kaledonske fjellkjedefoldingen
, med nederst
glimmerskifer
og
fyllitt
i øst, og øverst
granitt
og
øyegneis
fra midtre og yngre
proterozoikum
helt sørvest i Stavanger (og i Sola kommune).
Vågen i Stavanger sett fra luften. Mosvatnet i øverste billedkant.
Tettstedet
Stavanger/Sandnes
definert av
Statistisk sentralbyrå
Stavanger er en del av
Låg-Jæren
, et flatt landområde som hovedsakelig består av myr, sand, aur og stein. Stavanger grenser til havet i vest og
Boknafjorden
i nordøst. Låg-Jæren strekker seg fra
Ogna
-elven i sør til
Tungenes
i nord, der den nordligste delen inkludert Stavanger kalles
Nord-Jæren
. Byen ligger i et kystlandskap hvor størsteparten av kommunens areal ligger mellom 0 og 50
moh. Landskapet har et karakteristisk utseende med knauser og hauger hvor det ikke er bebyggelse eller landbruk. Byen er nært knyttet til sjø og vann, med fem innlandsvann og tre fjorder (
Hafrsfjord
Byfjorden
og
Gandsfjorden
). Sjø og vann danner landskapsrom og linjedrag og gir samtidig en rik strandsone med vegetasjon og dyreliv.
Terrenget er lavtliggende. 49
% av arealet ligger under 20
moh., mens 7
% er 60
moh.
Bandåsen
på øya Ombo i Ryfylke er Stavanger kommunes høyeste fjell. Fjellet ligger helt nordøst på øya, like ved kommunegrensa mot Hjelmeland, og faller bratt ned mot sjøen i øst og nord. Toppen på Bandåsen ligger 512,79
moh. De høyeste punktene i Stavanger by er
Ullandhaug
(138,95
moh.), fulgt av
Jåttånuten
(137,87
moh.).
Byen har vokst frem på begge sider av et søkk som går tvers gjennom terrenget med brattheng og bakker opp fra bunnen. I forlengelsen av Boknafjorden og
Byfjorden
skjærer
Vågen
seg inn i søkket fra nordvest, mens
Hillevågsvatnet
trenger seg inn fra Gandsfjorden ved Strømmen i sørøst.
Breiavatnet
ligger mellom de to fjordtarmene.
De bebodde delene av byen er på fastlandet og øyene
Hundvåg
Buøy
Åmøy
Langøy
Bjørnøy
Roaldsøy
Ormøy
Steinsøy
Engøy
Sølyst
Grasholmen
Vassøy
Lindøy
Hellesøy
Tunsøy
og
Kalvøy
Ved kommunesammenslåing fra 2020 kommer disse øyene i tidligere Rennesøy og Finnøy kommuner i tillegg som bebodde øyer i Stavanger: Finnøy, Ombo, Helgøy, (Nord-)Talgje, Tjul, Kyrkjøy, Eriksholmen, Aubø, Bjergøy, (Nord-)Hidle, Fogn, Halsnøy, (Sør-)Bokn, Byre, (Sør-)Talgje, Brimse, Rennesøy, Mosterøy, Askje, Klosterøy (Utstein), Fjøløy, Sokn og Bru.
Etter kommunesammenslåingen i 2020 utgjør kommunens areal i alt 262,22
km².
Før kommunensammenslåingen utgjorde kommunens areal 54,19
km² og 67,67
km² inkludert øyene (13,48
km²).
trenger referanse
Innlandsvannene utgjorde samlet 3,5
km². De største er
Store Stokkavatn
(2,19
km²),
Hålandsvatnet
(0,63
km², Stavangers del) og
Mosvatnet
(0,46
km²). Midt i sentrum av byen ved Stavanger domkirke ligger Breiavatnet.
Av kommunens totale areal utgjør 43,23
km² (60,55
%) tettstedsbebyggelse. Dette er den høyeste andelen i landet. Resterende areal utgjør jordbruk og friområder.
Breiavatnet
Stavanger har et typisk
atlanterhavsklima
. Det er mye nedbør, men under gjennomsnittet for Vestlandet. Det sies at det ikke er regn, men «våt luft», også kalt «fløyelsregn». Stavanger er åpent og svært utsatt for stormene fra
Nordsjøen
om høsten og i januar. Vinteren er mild og snøfattig, og sommertemperaturen ligger over landsgjennomsnittet. Vintertemperaturen er sjeldent under –4 °C, og om sommeren er den sjelden over 24 °C.
10
Meteorologisk institutts statistikk er fra en værstasjon på Stavanger lufthavn og kan avvike noe fra kommunens faktiske værforhold.
Kystklimaet ved Nord-Jæren er varmere enn geografiske forhold normalt skulle tilsi på grunn av
Golfstrømmen
, og dette gir byen et varm klima tross at Stavanger ligger litt under samme breddegrad som sørspissen av
Grønland
. På den lengste dagen i året går solen ned noen minutter før 23:00, mens mørket faller på ved ettiden og det lysner i tretiden. På vinterhalvåret er solen oppe fra 09:00 til 16:00 på den korteste dagen. Beliggenheten ved havet og så langt nord gir Stavanger
det jærske lyset
som er Norges motsvar til
lyset på Skagen
Gjennomsnittstemperaturen på årlig basis for Stavanger er 8,8
°C, og den gjennomsnittlige nedbørmengden er på
1 180
mm. Gjennomsnittstallene er fra målinger gjort over en trettiårsperioden fra 1961 til 1990 på Sola.
11
Måned
jan
feb
mar
apr
mai
jun
jul
aug
sep
okt
nov
des
Temperaturnormal °C
0,8
0,6
2,7
5,5
9,9
12,8
14,2
14,4
11,7
8,8
4,6
2,2
Nedbørnormal
92
66
75
50
68
91
115
156
114
148
136
110
Kilde:
Meteorologisk institutt
Alle data er fra målestasjonen på Sola. Tabellene viser normalverdier, som er gjennomsnitt for en internasjonalt fastsatt trettiårsperiode, 1961 til 1990
Stavangers bydannelse startet med bebyggelsen langs Vågen og innerst med
Domkirken
. Frem til 1800-tallet grodde byen sakte og uorganisert. Tradisjonelt regnet man området innenfor
Skolebekken
Breiavatnet
og langs
Løkkeveien
ned til Vågen og ut til Sandvigå som byen. Den første byutvidelsen ble besluttet ved lov den 12. juli 1848. Med virkning fra 1. januar 1849 ble de såkalte «Forstedene» overført fra
Hetland kommune
, det vil si Konventgrunnene, Pedersgjeret,
Blåsenborg
, Verket, Rosenkildehagen, Bergeland,
Kannik
og en mindre del av Bispeladegård (tilsvarer omtrent området fra Spilderhaug sørvestover til krysset Kongsteinsgata-Kikebakken og videre sør-sørvestover til
Lagård gravlund
og
Kongsgata
).
12
Neste utvidelse kom ved lov av 25. januar 1866, da det ble bestemt at
«Samtlige Stavanger By tilliggende Egenæsløkker og Øer»
fra 1. januar 1867 skulle sortere under byens myndighet.
13
Dette tilsvarer
Sølyst
og
Grasholmen
og området fra Kalhammerviken sørvest over til
Byhaugen
, deretter sørover til
Mosvatnet
i nærheten av
Hjaltlandsgata
, langs Mosvatnet mot øst til omtrent på midten på vannets østre bredde, deretter nordøst til
Peder Klows gate
Erlands gate
, videre sørøst til Kong Carls gate, langs Kong Carls gate til
Vålandsgata
og til slutt mot nord til Kongsgata.
13
Den 4. mai 1878 ble neste byutvidelse bestemt. Den 1. januar 1879 ble byen utvidet med deler av Hetlands prestegård (Storhaug) med blant annet
Lervig
og
Kjelvene
i øst, deler av gården Bispeladegård og deler av
Våland
i sør samt en stripe av
Tasta
langs sjøen i nord.
13
I tillegg ble Buøy og Engøy innlemmet i Stavanger, mot byens protest. Det ble fra Stavangers side hevdet at disse øyene
«aldrig har været og neppe nogensinde vil blive, hvad man kaller By»
13
Den første byutvidelsen på 1900-tallet kom den 1. juli 1905. Fra 1. januar 1906 ble ytterligere enkelte deler av Hetland prestegård (
Storhaug
) og Våland innlemmet i byen.
13
Ved lov av 29. juni 1923 ble deler av Tasta,
Tjensvoll
, Våland,
Hillevåg
og resten av Hetlands prestegård innlemmet i byen.
13
Tettstedet
Stavanger/Sandnes
definert av
Statistisk sentralbyrå
I tilknytting til
Schei-komiteen
ble det i 1964 fastslått at
Hetland herredskommune
, unntatt
Riska
sokn og Dale (som ble en del av Sandnes), fra 1. januar 1965 i sin helhet skulle slås sammen med Stavanger bykommune. Samtidig ble
Madla kommune
innlemmet i Stavanger.
14
Sammenslåingen økte byens areal fra 11,31
km² til 70,04
km² og folketallet økte fra
52 164
til
78 435
innbyggere.
Befolkningstilveksten siden kommunesammenslåingen med tidligere Hetland og Madla kommuner i 1965 er på
42 969
, fra folketallet på
78 356
i 1965.
Den 1. januar 2020 ble Finnøy kommune og Rennesøy kommune slått sammen med Stavanger, til nye Stavanger kommune.
Illustrasjon hentet fra boken "Norge fremstillet i Tegninger",
Joachim Frich
(1848)
Stavanger kommune har hovedadministrasjon i ulike kontorbygg i Stavanger sentrum.
15
Administrasjonen er delt inn i syv tjenesteområder (per 2023
16
):
Helse og velferd
Oppvekst og utdanning
By- og samfunnsplanlegging
Bymiljø og utbygging
Økonomi og organisasjon
Innbygger- og samfunnskontakt
Innovasjon og støttetjenester
Stavanger kommune har skilt ut deler av driften i
kommunale foretak
Selskapsformen kommunalt foretak innebærer at foretaket er skilt ut fra kommunens administrasjon og gitt en mer selvstendig stilling med eget styre og daglig leder. Foretakene er likevel en del av Stavanger kommune og ikke egne rettssubjekt – til forskjell fra stiftelser og aksjeselskap. Stavanger kommune har det økonomiske ansvar for foretakenes disposisjoner, som ikke kan ta opp lån eller på annet vis forplikte kommunen økonomisk. Foretakene er ikke egne arbeidsgiverområder, medarbeiderne er ansatt i Stavanger kommune og foretakene følger den kommunale tariffavtalen. Offentlighetslov og forvaltningslov gjelder også for kommunale foretak.
Tidligere var det seks kommunale foretak, men i 2020 ble det foreslått å avvikle kommunale foretak i Stavanger og legge driftsansvaret tilbake i kommuneadministrasjonen. Saken vakte stort engasjement i Stavangers politiske organer.
17
18
Per mars 2023 har kommunen to kommunale foretak
19
Stavanger Parkeringsselskap KF, som driver både offentlige og private parkeringsplasser i Stavanger
Stavanger Utvikling KF
Sølvberget KF, med ansvar for drift og vedlikehold av
Sølvberget bibliotek og kulturhus
i Stavanger sentrum. Sølvberget var et kommunalt foretak fra 19.
februar 2001 til 31.
desember 2020.
20
Stavanger Natur- og idrettsservice KF, med ansvar for drift og vedlikehold av kommunens idrettsanlegg, idrettshaller, turstier, badeplasser, lekeplasser, nærmiljøanlegg og skjøtter naturområder, kulturlandskap og parker. Viktigste oppdragsgivere var park- og veiavdelingen og idrettsavdelingen i kommunen.
Stavanger Byggdrift KF, med ansvar for drift, vedlikehold, prosjektkoordinering og renhold på kommunens bygningsmasse på over
500 000
m2. Foretaket driver også et storkjøkken som leverer mat til kommunale sykehjem. Viktigste oppdragsgiver var Stavanger eiendom.
Tidligere ordfører
Leif Johan Sevland
åpner Stavanger Games 2007.
Parti
Prosent
Stemmer
Mandater
Medlemmer av
formannskapet
totalt
totalt
Arbeiderpartiet
32,1
+6,7
23 897
+5 707
22
+4
Høyre
30,3
+7,3
22 598
+6 094
21
+5
Fremskrittspartiet
8,8
−0,1
6 523
−178
Sosialistisk Venstreparti
4,6
−0,1
3 447
+45
Kristelig Folkeparti
4,6
+0,2
3 422
+261
Rødt
3,8
−1,6
2 854
−1 068
−1
Venstre
3,7
−1,0
2 739
−602
Industri- og Næringspartiet
3,2
+3,2
2 387
+2 387
+2
Miljøpartiet De Grønne
2,9
−3,6
2 161
−2 482
−2
Senterpartiet
2,1
−2,7
1 582
−1 844
−2
Pensjonistpartiet
1,3
−0,4
941
−282
Konservativt
0,6
−0,2
457
−154
Folkestyret-listen
0,5
+0,5
382
+382
Folkets parti
0,4
−8,8
326
−6 286
−6
Partiet Sentrum
0,4
+0,4
293
+293
Norgesdemokratene
0,4
+0,4
263
+263
Liberalistene
0,3
216
+44
Valgdeltakelse/Total
66,7
74 968
67
19
Ordfører
Sissel Knutsen Hegdal
(2023–2024)
Tormod Wilson Losnedal
(2024–)
(H)
Varaordfører:
Henrik Halleland (KrF)
Merknader: Kilde:
21
22
Vestinngangen til universitetet.
Det eldste av byggene på Misjonshøgskolen
I middelalderen ble det Latinskolen, eller
katedralskolen
som den også ble kalt etablert. Dette var Stavangers første undervisningsinstitusjon, og lå mellom Domkirken og Skolebekken rett ved Breiavatnet. Den ble bygd like etter år 1300 og stod faktisk frem til 1840 da den gamle steinbygningen ble revet.
Misjonsskolen i Stavanger
ble grunnlagt i 1843 og er dermed den tredje eldste institusjonen for høyere utdanning i Norge, etter
Krigsskolen
(1750) og
Universitetet i Oslo
(1811). Høgskolen ble i 2008 akkreditert som vitenskapelig høgskole. I 2016 fusjonerte MHS med
Diakonhjemmet Høgskole
Haraldsplass diakonale høgskole
og
Høgskolen Betanien
og dannet
VID vitenskapelige høgskole
Universitetet i Stavanger
ble opprettet i 2005, ved en oppgradering av
Høgskolen i Stavanger
. Høgskolen hadde røtter tilbake til Rogaland distriktshøgskole, som ble opprettet i 1969. Universitetet har om lag
9 000
studenter
1 000
ansatte og er organisert i tre
fakulteter
: humanistisk, samfunnsvitenskapelig og teknisk-naturvitenskapelig. Universitetet ligger på
Ullandhaug
. Høgskolen i Stavanger (HiS), som var forløperen til universitet, ble etablert den 1. august 1994, da seks statlige og en privat høyskole i Stavanger fusjonerte.
Kunstskolen i Stavanger
ble etablert i 1978, med en forhistorie tilbake til 1957.
Scandinavian School of Management
tilbyr
høgskolestudier
i markedsføring og ledelse. Skolen er 92,5
% eid av
John Bauer-konsernet
Solborg Folkehøgskole
tar årlig imot vel 140 elever og eies av
Normisjon
. Andre private skoler er
International School of Stavanger
The British International School of Stavanger
og
Stavanger franske skole
som er i samme lokaler som
Kampen skole
Stavanger er en studentby og kommunen har stort fokus på Kunnskapsbyen Stavanger. I alt er det om lag
14 000
studenter knyttet til
Studentsamskipnaden i Stavanger (SiS)
sine tilslutningsskoler (BI, VID, UiS, Noroff, Kunstskolen i Stavanger og HLT-Høyskolen for ledelse og teologi).
Andre skoler i byen er Bedriftsfagskolen Stavanger, Noroff Instituttet Stavanger, Utdanningshuset Stavanger, Acta Bibelskole,
BI Stavanger
, Fjelltun Bibelskole, Folkeuniversitetet Stavanger, Imente Fagskole Stavanger, Nor Offshore Stavanger, Norges Kreative Fagskole Stavanger, Næringsakademiet Stavanger
Peteka – Stavanger, PNI Opplæringssenter, Stavanger Offshore Tekniske skole og Stavanger urban folkehøgskole som er Norges nyeste og første urbane folkehøgskole.
De videregående skolene sorterer inn under Rogaland fylkeskommune, men i Stavanger kommune ligger skolene
St. Olav
St. Svithun
Stavanger katedralskole, Kongsgård
Hetland
Jåttå
Godalen
og
Bergeland
Stavanger hadde i skoleåret 2020-21 i overkant av 16 500 elever i grunnskolen
. I desember 2023 gikk 7 391 barn i en stavangerbarnehage
Kart over bydeler i Stavanger
Stavanger er delt inn i syv bydeler og har et bystyreutnevnt
bydelsutvalg
som skal være et bindeledd mellom bydelene og kommunen sentralt. Bydelene har liten beslutningsmyndighet direkte sett,
trenger referanse
men har uttalerett i de fleste saker som angår sitt område.
Stavanger er videre inndelt i 22
delområder
og 218
grunnkretser
Oppvekst- og levekårsstatistikk for kommunen er delt i fire områder uten avgrensning for bydeler. Områdene er Eiganes og Tasta, Hinna og Hillevåg, Storhaug og Hundvåg og Madla.
Arbeids- og velferdsetaten
(NAV) som åpnet 3. juli 2006 benytter også denne inndelingen.
Hundvåg
bydel består av flere øyer som er forbundet med Storhaug og Stavanger via
Bybrua
som ble åpnet i 1978. Hundvåg er 6,41 kvadratkilometer stor, og har
12 631
innbyggere (2007). Bydelssenteret er Hundvågkrossen som ligger på øya Hundvåg. Av industri kan det tradisjonsrike
Rosenberg Verft
, som ligger på Buøy, nevnes.
Tasta
bydel består av nordre del av tidligere
Hetland herred
. Bydelen utgjør nordre del av kommunen og omfatter området nord for
Stokkavatnet
og
Byhaugen
Austre Åmøy
, som har fastlandsforbindelse via Rennfast og Randaberg, inngår i Tasta bydel. Tastaveden, ca. 3
km nord for Stavanger sentrum, er bydelens største friområde og høyeste punkt (92 meter over havet), fulgt av Tastavarden (79
moh.)
Eiganes og Våland
er vest i kommunen, og deler av Stavanger sentrum ligger i denne bydelen. Bydelen har
20 126
innbyggere (2006). Eiganes og Våland bydel består av vestre del av bysenteret og området vestover til Stokkavatnet. Bydelens landareal er 7,01
km².
Stavanger domkirke
Byparken
, Breiavatnet og
Kongsgård videregående skole
ligger innenfor bydelens grenser.
Madla
utgjør vestre del av kommunen og omfatter området vest for
Stokkavatnet
og
Ullandhaug
. Madlakrossen er bydelssenter for Madla bydel. Bydelens landareal er 13,87
km². ``Madla var egen kommune i perioden 1930–1965. Kommunen ble opprettet i 1930, da
Håland herred
ble delt i to. Madla ble slått sammen med Stavanger kommune den 1. januar 1965. Her ligger
KNM Harald Haarfagre
, også kjent som Madlaleiren.
Storhaug
ligger nordøst i kommunen. Storhaug bydel består av halvøya øst for Vågen, Breiavatnet og Hillevågsvatnet samt øyene uten bro- eller tunneltilknytning til fastlandet. En gravhaug fra bronsealder og jernalder, ca. 1500 f.Kr.–800 e.Kr. har gitt bydelen sitt navn.
Hillevåg
ligger midt i kommunen, med Mosvatnet i nord og Ullandhaug i vest, Gandsfjorden i øst og
Sørmarka
i sør. Hillevåg var en del av tidligere Hetland herred.
Tjensvoll
var egen bydel frem til 1987, da flere bydeler i kommunen ble sammenslått. Hillevåg huser viktige institusjoner som
Stavanger universitetssjukehus
og Universitetet i Stavanger.
Hinna
er en av bydelene som har hatt størst vekst de senere årene. Bydelen grenser til Gandsfjorden i øst, Sandnes i sør, Sola i vest og Hillevåg i nord. Bydelens landareal er 15,00
km² og kommunens høyeste punktet er
Jåttånuten
, 139
moh. Det har tidligere vært mye offshore-industri i Jåttåvågen, men området er under ombygging og blant annet ligger
Viking Stadion
her.
Den norske kirke
har 64,9
% av befolkningen i Stavanger som medlemmer eller tilhørige (2017). Den norske kirke er organisert i 17 menigheter, fra
Vardeneset
i nord til
Gausel
i Sør, fordelt på to prostier i kommunen:
Ytre Stavanger prosti
og
Stavanger domprosti
. Menighetene samarbeider i Stavanger kirkelige fellesråd.
Stavanger var bispesete fra 1120-årene til 1682 da det ble overført til
Christianssand stift
, men 1. januar 1925 ble
Stavanger bispedømme
gjeninnstiftet.
Reinald
var Stavangers første biskop og den første personen i Stavanger vi kjenner navnet til. Kong Magnus – kanskje
Magnus Erlingsson
, skrev et
privilegiebrev
til Stavangerbiskopen
Eirik Ivarsson
hvor han gav hele «bøen» (ordet betyr bosted, og har vært tolket både som by og gård) til biskopen.
Relikviet
av St. Svithuns arm var i et relikvieskrin på høyalteret i domkirken. Helgenene forsvant brått fra det kirkelige liv ved reformasjonen, men minnet om St. Svithun lever allikevel videre. St. Svithuns plass er etter hvert forsvunnet fra bybildet, det samme gjelder Maskinhusets sykkelmerke Svithun. Men fortsatt finnes
St. Svithun skole
og
St. Svithun videregående skole
St. Svithuns gate
, Syftesokbakken og Syftesokveien.
Syftesok
er det norske folkelige navnet på Svithuns festdag. Fra 13. mars 1898 har byen igjen hatt en kirke viet til
St. Svithun
. Da ble den første katolske kirken i byen siden
reformasjonen
innviet.
Stavanger domkirke fra 1125 er byens katedral og ligger midt i byen, rett rundt domkirken ligger også
Bispekapellet
fra 1200-tallet og de rekonstruerte grunnmurene til 1200-tallets
Mariakirken
Byen har vært kjent som «misjonsbyen» på grunn av sin misjonsvirksomhet på 1800-tallet. Fra slutten av 1700-tallet hadde det vært økende interesse og engasjement for religiøst arbeid i byen. Ikke minst vokste interessen for misjon, og ønske om å omvende mennesker i fremmede land. Det at
Det Norske Misjonsselskap
ble stiftet i Stavanger og at en fikk etablert
Misjonsskolen
gjorde Stavanger til Norges fremste misjonsby fra sitt skole- og administrasjonssenter på
Misjonsmarka
. Byen har også blitt kjent for sitt sterke bedehusmiljø på 1800- og 1900-tallet. Den 11. november 1876 ble
Stavanger Indremisjon
stiftet etter initiativ fra 40 kristne menn (vesentlig
haugianere
) ledet av presten
Lars Oftedal
. Dette er i dag
IMI Kirken
som i dag holder til i nabolaget til Stavanger forum på Tjensvoll. Dette var et av flere bedehusmiljøer som etablerte seg i Stavanger, særlig i
Bergelandsgata
som etter hvert ble kjent på folkmunne som
Bedehusgatå
. Enda den dag i dag lyser Norge eldste lysskilt reklame med teksten: «Jesus verdens lys» opp Stavangers Skyline fra Bergelandsgata. Ved
Asbjørn Klosters
arbeid ble byen også godt kjent som
totalavholdsbyen
, noe som preget byen frem til midten av 1900-tallet.
Medlemstallet i tros- og livssynssamfunn i Stavanger utenfor den norske kirke 2005:
Rådhuskvartalet og
svømmehallen
varmes mest av 500
kW varmepumpe og biogass fra kloakk.
27
Stavanger hadde en lav befolkningsvekst siden middelalderen og frem til slutten av 1700-tallet. Siden 1800-tallet har det være en jevn befolkningsvekst. Siden 1950-årene har befolkningen doblet seg. Særlig etter at det ble funnet olje i slutten av 1960-årene har det vært en formidabel befolkningsvekst i kommunen. Dette er mye takket være en kraftig innflytting, blant annet fra utlandet. Befolkningsutvikling i Stavanger siden 1769 per 1. januar:
År
Befolkning
29
30
1769
3 337
1801
3 916
1855
16 121
1900
36 202
1950
67 181
2001
109 566
2009
121 610
2013
129 191
2017
132 729
Etter at det ble funnet olje i Nordsjøen har innvandringen til Stavanger økt kraftig. 1. januar 2000 var det
10 916
personer med innvandrerbakgrunn i Stavanger.
31
1. januar 2008 var tallet
16 636
32
Siden 1972 har innflyttingen vært på over
4 000
per år, og jevnt stigende. I 2008 var det
8 191
inflyttere til kommunen.
33
Den totale befolkningsveksten per år har siden 2006 vært over
2 000
nye siddiser. Andelen innvandrere med vestlig bakgrunn er 4,3 prosent og andel personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn er på 9,4 prosent. 13,7 prosent av kommunens innbyggere er førstegenerasjonsinnvandrere og personer født i Norge av to utenlandskfødte foreldre uten norsk bakgrunn.
34
Innvandrere i Stavanger kommune, etter nasjonal bakgrunn (de 20 største gruppene), per 1. januar 2008:
Innvandrere i Stavanger kommune, etter kontinental bakgrunn, per 1. januar 2017:
Stavanger har
vennskapssamarbeid
med nordiske, afrikanske, asiatiske og amerikanske byer eller kommuner.
Stavanger er knyttet godt sammen til resten av fylket, tross Boknafjorden som deler fylket i tre.
E39
med motorvei forbinder Stavanger og Sandnes, og fortsetter via
Rennfastsambandet
i undersjøiske tunnel og ferjesamband mot
Haugesund
. RV13 med
Ryfast-tunnelen
krysser Boknafjorden til
Solbakk
i Ryfylke.
Nord for Stavanger bygges for tiden Rogfast, med planlagt åpning i 2033, som bllir verdens lengste og dypeste undersjøiske veitunnel
38
Veitrafikk på
riksvei 44
går sørover gjennom bydelene
Hillevåg
og
Hinna
til
Sandnes
. Madlaveien ned mot Kannik er en av de mest trafikkerte veistrekningene i byen og hadde i 2001 en
årsdøgntrafikk
på
45 000
kjøretøyer, mens Motorveien langs E39 har
når?
en årsdøgntrafikk på nesten
65 000
kjøretøyer.
Fremtidig overordnet linjekart i Stavanger-området
Jærbanen, her ved Gausel holdeplass mellom Stavanger og Sandnes
Kollektivtrafikken i Stavanger og Nord-Jæren administreres av Rogaland Kollektivtrafikk RKT under merkenavnet
Kolumbus
, og bussene kjøres av
Boreal
. Kolumbus sine busser er lett gjenkjennelig med grønne farger.
Det skal etableres 3 bussvei-linjer i
Stavanger/Sandnes
. Bussveien er et av de største samferdselsprosjektene i Norge og blir livsnerven i transportsystemet på Nord-Jæren
39
. Når Bussveien står ferdig vil den være Europas lengste bussvei med BRT-standard (
Bus Rapit Transit
). Byterminalen og området rundt Breiavatnet er knutepunkt for bussene og jernbanen.
Jernbanen mellom
Egersund
og Stavanger åpnet 27. februar 1878.
Jærbanen
fikk dobbeltspor mellom Stavanger og Sandnes i 2009. Strekningen er det nest største togmarkedet i Norge, etter lokaltrafikken i Oslo-området, og hadde 5.8 millioner passasjerer i 2024
40
. Det er et politisk ønske om ytterligere fortetting og boligbygging rundt stasjonene
Paradis
Mariero
Jåttåvågen
og
Gausel
41
Stavanger er to ganger på rad kåret til Norges beste sykkelby
42
. Kommunen scorer høyest på sikkerhet, tilgang på sykkelstier og at innbyggerne opplever at kommunen prioriterer sykkel.
Utover oppgraderinger av sykkelveinettet generelt, bygges for tiden Sykkelstamvegen Nord-Jæren
43
. Dette er en planlagt 12-13 km lang sykkelvei langs E39 mellom Stavanger og Sandnes, som skal fungere som en "motovei" for syklister. Hovedmålet er å gi et trygt, raskt og effektivt alternativ til bil for de som pendler til områder som Forus/Lura, med mål om å fullføre prosjektet våren 2026.
Stavanger lufthavn, Sola
ligger i Sola kommune ca. 14
km fra Stavanger sentrum. Flyplassen Sola ble åpnet i 1937. Flyplassen har betydelig helikoptertrafikk til og fra oljeplattformer i Nordsjøen. Flyplassen har direkte forbindelse med en rekke byer nasjonalt og internasjonalt.
Bilferge går fra Stavanger til befolkede øyer i Boknafjorden. Det går også hurtigbåter fra Stavanger til
Ryfylke
, i rutene til
Finnøy
Strand
Suldal
og
Sauda
Flaggruten
trafikkerer strekningen Stavanger –
Kopervik
Haugesund
Stord
Bergen
. Internasjonale ferger gikk tidligere fra utenriksterminalen ved Strandkaien i Vågen. Den siste ruten til
DFDS Seaways
mellom Stavanger og
Newcastle
ble nedlagt 1. september 2008. Utenriksterminalen ved
Risavika
på Sola, som sto ferdig i 2008, tok over utenlandstrafikken
44
Hermetikkfabrikker i Stavanger i 1930-årene.
Foto: Anders Beer Wilse/Norsk Folkemuseum
Rosenberg Verft
Foto: Jarle Vines
På begynnelsen av 1900-tallet var Stavanger hovedsakelig knyttet opp mot fiskeri og skipsfart, og ble i løpet av første halvdel av det århundret kjent for
hermetikk
, og i 1950-årene var det over femti hermetikkfabrikker i byen. Byen ble også kalt Norges «hermetikkhovedstad», med
Christian Bjelland
som grunnla
Chr. Bjelland & Co A/S
. Den siste av disse fabrikkene ble lagt ned i 2002.
trenger referanse
Rundt 1950 var over halvparten av de yrkesaktive i byen sysselsatt i industri. Strukturendringene i industrien og den sterke utvikling av tjenesteytende næringer har radikalt endret byens næringsgrunnlag, og nå utgjør industriens andel av sysselsettingen vel 11 prosent, men byen har fortsatt 29 prosent av fylkets industrisysselsetting.
Verkstedindustrien er viktigste bransje med 59 prosent av industrisysselsettingen. Dette er stort sett i tilknytning til offshore-industrien og produksjon av oljeplattformer alene utgjør 40 prosent. Andre viktige industribransjer er grafisk-forlag og nærings- og nytelsesmiddelindustri. Innen nærings- og nytelsesmiddelindustrien er foredling av lokale landbruksprodukter fra Jæren, med blant annet
Gilde Vest
med et av landets største slakterier.
Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på næring i 2007 i prosent er 0,6 i
primær
, 27,4 i
sekundær
og 71,7
tertiærnæringer
. Sysselsatte med arbeidssted i kommunen, fordelt på sektor i 2007 i prosent, er 24,4 i offentlig forvaltning og 75,6 i privat sektor og offentlige foretak.
34
Industrien er de senere årene blitt sterkt desentralisert. De viktigste av de nyere industriområdene er Forus-området ved grensen til Sandnes og Sola i sør og
Dusavik
ved grensen til Randaberg i nord, vesentlig petroleumsrelatert virksomhet. Betydelige eldre industriområder er Hillevåg, Buøy, de østre bydeler og stedvis ellers langs kysten. På Hundvåg ligger
Rosenberg Verft
fra 1896. Skipsbygging og skipsfarten har tradisjonelt vært av stor betydning for byens økonomiske vekst. Også i dag er Stavanger blant landets viktigste sjøfartsbyer og kommer som nummer fire etter registrert flåte av landets byer etter Oslo, Bergen og Ålesund.
45
For fjerde år på rad ble
Stavanger-regionen
i 2007 kåret til Norges beste næringslivsregion. Det er
Telemarksforsking-Bø
som har utarbeidet Nærings-NM hvor de rangerer
regionene
i Norge med hensyn til lønnsomhet, vekst og nyetableringer.
46
Byen ble først utvidet i 1849. Ved kommunesammenslåingen i 1965 kom betydelige jordbruksområder innenfor byens grenser, men på grunn av befolkningsveksten og den høye andelen dyrket jord er det konflikter mellom jordbruks- og utbyggingsinteresser. Kommunen og fylket samarbeider med Sandnes og andre kommuner om videre utbygging av byområdet for å spare jordbruket.
Stavanger-regionen omtales ofte som Norges svar på den franske matregionen
Lyon
47
Gastronomisk Institutt
var viktig for satsingen på mat i Stavanger. Etter at Gastronomisk Institutt gikk konkurs, ble
Kulinarisk institutt
opprettet av stiftelsen Rogaland kunnskapspark og Rogaland fylkeskommune.
48
Stiftelsen skal videreføre deler av arbeidet til Gastronomisk Institutt.
49
Sommeren 2007 ble mataktørene i regionen tildelt tittelen «
Norwegian Centres of Expertise
in Culinoloy».
Måltidets Hus
som er under bygging på Ullandhaug skal fungere som en plattform og innovativ arena, ikke bare for regionens FoU miljø, men også mot andre kompetansemiljø, industri og det offentlige. I juli 2008 arrangerte Stavanger europamesterskapet som kvalifisering til
Bocuse d’Or
. Norge var i 2008 representert ved
Geir Skeie
som også vant gull.
50
Hvert år arrangeres
Gladmatfestivalen
i sentrum av byen. Festivalen oppsto i nettverket
Matfylket Rogaland
ut fra ønsket om å formidle mattradisjoner fra regionen.
Betongfundamentet til Troll A-plattformen er støpt i Vats 55 Km i luftlinje nord for Stavanger
I nyere tid er byen kalt «oljehovedstaden», og Norges største oljeselskap
Equinor
har hovedkontor på Forus i Stavanger. Statens oljeselskap Equinor ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble da lagt til Stavanger. I dag har Petoro som er et norsk statlig aksjeselskap med ansvar for å ivareta de forretningsmessige forhold knyttet til
statens direkte økonomiske engasjement
petroleumsvirksomheten
på norsk kontinentalsokkel hovedkontor i byen. Flere andre internasjonale oljeselskaper har sitt norske hovedkontor i Stavanger.
Oljedirektoratet ble opprettet i 1972, og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004. De to forvaltningsorganene ble samlokalisert, som et statlig tilsynsorgan. Ved nyttår 2024 skiftet de to navn til henholdsvis Sokkeldirektoratet og Havindustritilsynet.
Jåttåvågen
ved Gandsfjorden var fra 1970-årene til 1990-årene et stort industriområde, da særlig for offshore-industrien, med bygging av store
Condeep-plattform
og
oljeplattformer
i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre
Gullfaks
-plattformene og
Troll-A
støpt her av
Norwegian Contractors
Offshore Northern Seas
er verdens nest største utstilling i sitt slag, innen olje og gass. ONS finner sted i Stavanger siste uke av august annenhvert år. Det var
38 000
besøkende i 2008, hvorav halvparten kom fra utlandet. I 2024 hadde antall besøkende vokst til over 72 000.
51
52
Stavanger er en populær turistby, særlig om sommeren. I de senere årene har Stavanger også blitt en av Norges mest populære anløpssted for cruiseskip. Antallet har økt jevnt de siste årene, og Stavanger er en av Europas raskest økende anløpssted for cruiseskip nord for Middelhavet. I 2009 var 99 skip og
146 000
passasjerer innom byen og i 2010 var det totalt 111 cruiseskip med cirka
175 000
passasjerer som besøkt byen.
53
Vågen i Stavanger med Valbergtårnet i dag.
Navnet Stavanger kommer fra
norrønt
Stafangr
54
Det er sammensatt av
stafr
, som betyr stav, og
angr
, som betyr
fjord
54
Ifølge historikeren
Knut Helle
må det dreie seg om det rette fjordløpet inn til Vågen, med
stafr
som skal vise til Valbergets bratte skrent øst for Vågen. En nyere teori mener at ordet "stav" stammer fra en kampestein av granitt (
Kongssteinen
) som tidligere lå på toppen av Risberget ved Breiavatnet, godt synlig fra store deler av Stavanger omegn. I Norge ble ordet "stav" brukt som et fellesord for grensemerker, noe Kongssteinen blant annet fungerte som der den lå mellom ulike gårder.
55
Vendt mot Nordsjøen har Stavanger alltid vært avhengig av havet og sterkt preget av impulser utenfra. Stavangers historie er i høyeste grad internasjonal.
De første sporene etter bosetning i Stavanger-regionen kommer fra tiden da isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca.
10 000
år siden. De foreløpig eldste sporene etter mennesker er funnet på en boplass på
Galta
på
Rennesøy
, like ved ferjeterminalen Mortavika og på
Viste
i Randaberg.
I bronsealderen (1800–500 f.Kr.) vokste det frem en rik høvdingklasse, som hadde nære forbindelser med Europa. Denne overklassen tok i bruk hest og ard, skaffet seg statussymboler av bronse, bodde i langhus og ble gravlagt i store gravhauger. Det finnes mange gode funn fra denne perioden, blant annet bronselurene fra
Revheim
og Norges rikeste gravfunn fra denne perioden,
Rægehaugene
. Det rikeste funnet er på
Austre Åmøy
hvor det er ti felt. Ellers er det helleristninger på
Vardeneset
Buøy
Aubeberget
Fluberget
Sunde
Hafrsfjord
og
Rudlå
På Flat-Jæren er det registrert nærmere 200 ødegårder fra folkevandringstiden. Regner vi med de sentrale gårdene der fornminnene er forsvunnet, får vi over 400 gårder fra denne perioden. Et større antall stolpehull vitner om bosetning på Tastarustå. Husene antas å være fra jernalderen cirka 2–300 år før Kristus. De eldste sporene av jordbruk dateres tilbake til 2200 før Kristus.
56
På Ullandhaug ligger Norges eneste gjenoppbygde folkevandringsgård,
Jernaldergården
Storgården på Gausel
er også et godt funn av en folkevandringtidsgård.
På Nord-Jæren tyder et rikt arkeologisk funnmateriale på at det like fra eldre jernalder fantes sterk høvdingmakt. Stavanger hadde en naturlig havn og lå strategisk til med Jæren i sør, Ryfylke i øst og med skipsleia langs kysten i vest og de fruktbare Ryfylkeøyene i nord. Noe bestemt høvdingsete lar seg ikke peke ut som avgjørende for Stavangers fremvekst.
Nord-Jæren har sannsynligvis vært et av de viktigste utgangspunkt for vikingferder vestover til
De britiske øyer
. På Nord-Jæren er det funnet flere og mer varierte, irske metallarbeid enn i noe annet sammenlignbart område i Europa.
Gauseldronningens
grav ved
storgården på Gausel
viser hvilken mengde med rike funn vi har fra
Vikingtiden
Gjennom hele 1000-tallet kan Stavanger ha hatt hovedutmyntningene i Skandinavia. Det er mulig at
Erling Skjalgsson
kan ha opprettet et eller flere myntverksteder på Lunde på Hundvåg. Myntene man kan ha preget på Hundvåg, var trolig tiltenkt brukt i handel i og rundt Østersjøen.
57
58
59
60
61
62
63
64
65
Stavanger er en av Norges eldste byer. De arkeologiske og historiske kildene om den første bydannelsen er sparsommelige. Midt på 900-tallet opphører norrøn gravskikk i Stavanger-området, i kong
Håkon den godes
styringsperiode. De eldste kristne gravene under domkirken er trolig fra 900-tallet. Det kan også ha vært en trekirke der domkirken står nå.
Hersen og lendmannen Erling Skjalgsson regjerte hele Vestlandet fra Lista til Møre. Det er ulike oppfatninger om han bodde i Stavanger eller Sola. Etter at han ble drept i 1028 ble det reist et minnekors ved
Kongsgata
, som var hovedinnfartsveien til Stavanger.
Domkirken ble trolig påbegynt omkring år 1100 og ferdigstilt omkring 1150.
Stavanger bispedømme
ble opprettet trolig en gang i 1120-årene. Det har vært antatt at bybyggelsen kan ha vært sentrert mellom de to parallelle gateløpene
Kirkegata
og Skagen, men på grunn av få arkeologiske utgravninger, vet en egentlig lite om hvordan bebyggelsen i Stavanger var på denne tiden.
Kongsgård
, som var bispebolig i andre halvdel av 1200-tallet,
Olavsklosteret
med Olavskirken, kanskje
Persklosteret
med kirke, flere kirker
Martinskirken
Mariakirken
Bispekapellet
og kanskje
Treenighetskirken
, samt
Korbrødregården
(som var
korbrødrenes
samlingssted) var de viktigste bygningene utenom Domkirken. I 1200-tallets kilder omtales en kongsgård i Stavanger, men det er ulike omfatninger om det var Kongsgård eller en annen type bygning.
En av de viktigste hendelsene i Stavangers eldste byhistorie, er gavebrevet som kong
Magnus Erlingsson
ga til Stavangerbiskop
Eirik Ivarsson
i andre halvdel av 1100-tallet. Kong Magnus ga "bæen" (det er ulike oppfatninger om ordet skal tolkes som byen eller gården Stavanger) til
St. Svithun
. Biskopen i Stavanger var helgenens representant på jorda. Dersom brevskriveren har ment byen Stavanger, oppfattet kongen allerede på midten av 1100-tallet bebyggelsen rundt domkirken som en by.
Bybrannen i 1271 eller 1272 la trolig store deler av byen og flere kirker herunder Domkirken i ruiner. Det
romanske
skipet på Domkirken ble bevart, med unntak av taket som brant opp. Vesttårnet og koret ble revet. En reiste et nytt, høygotisk kor.
Ved
byprivilegiene fra 1425
fikk byen fulle
kjøpstadsrettigheter
, men innbyggertallet var fortsatt lavt. Det er utvilsomt rett å karakterisere Stavanger som en kirkeby gjennom hele middelalderen og frem til
reformasjonen
. Derfor ble reformasjonen et hardt slag for Stavanger. Domkirkens gods og eiendommer ble i 1537 ekspropriert. Domkirken ble plyndret og
St. Svithuns skrin
forsvant. Det er ulike kilde om biskop
Hoskuld Hoskuldsson
ble henrettet. Stavanger ble i et par år lagt under
superintendenten
i Bergen.
Først på 1600-tallet begynte byen å vokse igjen. Det er blitt beregnet at folkemengden steg fra 800 innbyggere i år 1600 til mer enn
1 460
før den store brannen i 1684. Fra starten av 1600-tallet startet den såkalte
stavangerrenessansen
som varte til midten av det århundret. Utenlandske kunsthåndverkere kom til byen for å pusse opp de lokale, katolsk-utsmykkede kirkene og gjorde Stavanger til et kunstnerisk sentrum på 1600-tallet. Den første representanten for stavangerrenessansen var den innflyttede, nordtyske maleren
Peter Reimers
. Andre sentrale kunstnere i stavangerrenessansen var maleren
Gottfried Hendtzschel
Thomas Snekker
og
Andrew Smith
Det var utbrudd av pest både i 1618 og i 1629. I 1633 brant 2/3 av byen ned til grunnen, inkludert hele den gamle middelalderbyen. Også i 1684 brøt det ut en stor brann der rundt 150 av byens 350 hus gikk tapt, og i 1686 gikk også kjøpstadsprivilegiene tapt, men de ble imidlertid gitt tilbake i 1690, etter at folket var i god gang med å bygge opp byen igjen etter storbrannen. Fra 1700 til 1701 ble det gjennomført en folketelling, og det viste seg at det da bodde
1 385
mennesker i byen.
Kaptein H. Langes kart over Stavanger fra 1882.
Først utpå 1800-tallet kom et økonomisk oppsving som skulle sørge for varig vekst av byen. En oppblomstring kom som en følge av
sildefiske
, senere skipsfart og en betydelig
hermetikkindustri
. Stavanger var frem til begynnelsen av 1950-årene en typisk industriby. Den 5. juli 1825 dro sluppen
«Restauration»
fra Stavanger med
emigranter
til Amerika. Dette var opptakten til en massiv norsk utvandring til
USA
Stavanger fikk igjen oppgangstider utpå 1800-tallet, først som følge av nytt oppsving i sildefisket, senere også på grunn av skipsfarten.
Jæderbanen
til
Egersund
ble satt i drift i 1878 og stasjonsbygningen ble bygget på Kannikåkeren ved Breiavatnet. Den 15. april 1883 gikk sceneteppet for første gang opp i Stavangers nybygde teater på Kannikplatået, som etter hvert ble kjent som Stavangers Akropolis. I løpet av årene 1888 til 1897 ble det bygget flere store institusjonsbygninger som
Rogaland Teater
Stavanger Turnhall
Stavanger Museum
og de eldre delene av
Stavanger sykehus
Stavanger kommunebibliotek
ble åpnet i 1885, og i 1887 ble
Stavanger Turistforening
stiftet. Byens fotballklubb ble etablert som
Idrettslaget Viking
i 1899.
Rosenberg MekaniskeVerksted
var i 1921 blant Skandinavias største skipsverft. Stavanger ble på ny bispeby i 1925, 800 år etter opprettelsen av bispedømmet og byggingen av domkirken.
Roda synker
Den 9. april 1940 ble
Sola flyplass
angrepet av 6 tyske
Messerschmitt Bf 110
jagerfly litt før kl. 08:00. Etter hvert kom også bombefly. Bombardementet varte i omtrent en time, før ti saktegående
Junkers Ju 52
transportfly kom inn over flyplassen med fallskjermsoldater, mellom ti og tolv fra hvert av flyene. Løytnant Thor Tangvold, som ledet det norske forsvaret av flyplassen, kapitulerte kl. 10:00. Umiddelbart etterpå startet innflygingen av nye tropper, drivstoff og andre forsyninger. Mellom 200 og 300 transportfly landet og tok av i løpet av invasjonsdagen. Kort etter kl 10:00, innledet de første kompaniene med tyske soldater marsjen fra Sola mot Stavanger.
Tidlig 9. april innså oberst
Gunnar Spørck
, som var øverstkommanderende for Jegerbataljonen, at Stavanger-halvøya var en felle. Mobiliseringen av Rogalandsbataljonen ble raskt flyttet fra
Sviland
til
Dirdal
og
Gilja
, mens Jegerbataljonen samme dag flyttet til
Oltedal
«Æger» torpedojager av
Sleipner-klassen
Den 8. april ankret den tyske lastebåten «Roda» (6780 brt.) opp ved
Ulsnes
, angivelig lastet med koks. Tollere og politimyndighet fattet mistanke om annen last, da skipet lå dypt i vannet. Skipet ble tatt i arrest/prise og fikk ordre om å flytte seg til
Riska
. «Roda» flyttet seg ikke, og kapteinen på
«Æger»
, Nils Bruun, besluttet å senke skipet. Etter å ha sendt mannskapet i livbåtene, skjøt «Æger» 25 skudd med 10
cm
Boforskanoner
uten at skipet sank. Tidlig om morgenen 9. april ble flere
Ju 88
bombefly, som var satt inn fra angrepet på Sola, dirigert videre mot «Æger». Etter massivt angrep, som også ga tap av tyske fly, ble «Æger» satt ut av spill etter en fulltreffer midtskips og drev senere i land på
Hundvåg
hvor overlevende tidligere hadde tatt seg i land. Totalt 8 mannskap og offiserer omkom, 7 under fulltrefferen. «Roda» sank noe senere, og viste seg å være lastet med luftvernkanoner, mitraljøser og mye ammunisjon.
Vraket av «Æger» ved land på Hundvåg
Omkring kl. 12.30 var de første tyske soldatene fremme i Stavanger sentrum. Byen ble fredelig erobret, men med dette var de første gnistene til motstand mot fienden tent. Flere menn forlot byen og tok seg frem til de norske troppene inne i Gjesdal, for å delta i væpnet kamp mot fienden. Politikammeret, telefonkontoret, telegrafsentralen, postkontoret, havnekontoret, tollboden og gassverket var nå kommet under fremmed kontroll.
Byens havnekontor var et av tyskernes viktigste mål. Flere lasteskip var på vei mot Stavanger med forsyninger, våpen og soldater. De første tre fartøyene innledet lossingen ved kaiene ved syv – åtte tiden om kvelmden. Noen dager før 9. april hadde en tysk sivilist blitt innkvartert hos byens tyske konsulat. På invasjonsdagen overtok han rollen som byens nye «Hafenkaptein». Kl. 14:00 hadde tyskerne full kontroll over Stavanger. Kl. 15:00 hadde tyskerne under kommando av oberst
Karl von Beeren
møte med ordfører
Lauritz Wilhelm Hansen
og byens politiske og administrative ledelse.
Den 29. april 1944 ble
Sørlandsbanen
sluttført ved at
Flekkefjordbanen
ble tilknyttet den opprinnelige Sørlandsbanen. Dette hadde hatt en høy prioritet for tyskerne som i 1940 hadde sett for seg at den skulle være ferdig senest 1. november 1941.
En tysk soldat rydder miner i Stavanger i august 1945.
Ved krigens slutt i 1945 fikk general
Franz Böhme
oppgaven å gjennomføre kapitulasjonen av
Festung Norwegen
. I Rogaland var det sjefen for 274. infanteridivisjon, general Weckman, som sto for den formelle tyske overgivelsen i 1945. Da var det rundt
15 000
tyske soldater i Rogaland. [
død lenke
Før hjemsending av tyskerne gjensto opprydning etter fem års okkupasjon. Det var 180 tyske minefelt i Rogaland, med til sammen
480 000
miner. Det tyske
Wehrmacht
måtte selv rydde bort minefeltene på land. 62 tyskere ble drept og 94 ble såret under mineryddingen i Rogaland [
død lenke
I rettsoppgjøret etter 2. verdenskrig ble tre Stavanger-menn dømt til døden og henrettet:
Holger Tou jr.
fra Byhaugen,
Statspolitiets
sjef
Hans Jakob Skaar Pedersen
og butikkeier
Reidar Haaland
fra Våland
. Torturist Hans Jacob Skaar-Pedersen satt i varetekt i fengselet på Torget i Stavanger fra han ble tatt like etter krigen til han ble dødsdømt. Den 30. april 1946 ble han henrettet ved skyting ved Sverresborg festning i Bergen.
Andre eksisterende saker var den såkalte metanolaffæren. Innen krigens utgang hadde noen brutt seg inn i et arbeidssted utenfor Stavanger og stjålet metanolflasker. Tyvegodset så ut som vanlige spritflasker og ble solgt videre som dette. Før hendelsen hadde kvernet seg halvveis, var fem døde og søtti på sykehus. To av byens mer kjente spritsmuglere var satt under etterforskning for drap.
Stavanger gamle turnhall, i dag brukes den som barneteater.
Etter annen verdenskrig opplevde industrien i byen på ny vekst. Skipsbyggingen, skipsfart og hermetikkindustrien var fortsatt de viktigste drivkreftene i byens økonomi i 1950- og 1960-årene. I 1973 ble verdens største gasstanker «Norman Lady» sjøsatt fra Rosenberg Mekaniske Verksted.
66
Flere Stavanger-rederier var blant verdens fremste transportører av råolje, oljeprodukter og gass.
trenger referanse
1960-årene ble hardere enn tiden rett etter krigen. Byen opplevde stagnasjon og tilbakegang, først og fremst fordi etterspørselen etter hermetikkprodukter sviktet. Den ensidige næringsutviklingen hadde blitt et problem, og mangel på nyskaping i næringslivet generelt. Det ble ikke skapt nye arbeidsplasser, og folketallet stagnerte. Stavanger var i 1965 en relativt fattig industriby, helt nede på 18.-plass blant landets byer når det gjaldt inntekt.
67
Høsten 1962 ønsket det amerikansk oljeselskapet
Phillips Petroleum Co.
å lete etter olje og gass utenfor kysten av Norge.
68
Samme høst meldte også store utenlandske oljeselskaper som
Esso
og
Shell
sin interesse. De fleste internasjonale oljeselskapene valgte å slå seg ned i Stavanger. Dette førte til økt innvandring og flere arbeidsplasser. Esso var det første oljeselskapet som begynte å bore etter olje utenfor kysten av Norge. Det halvt nedsenkbare borefartøyet
Ocean Traveler
ble slept fra
New Orleans
til
Norge
. Fartøyet begynte å bore den 19. juli 1966. Boringen skjedde på blokk 8/3, rundt 180
km sørvest for Stavanger. Riggen
Ocean Viking
som var leid inn av Phillips Petroleum Company fant olje i brønnen på
Ekofiskfeltet
lille julaften i 1969.
Stavanger ble for alvor «oljehovedstaden» da statens oljeselskap Statoil (nå Equinor) ble opprettet ved et enstemmig stortingsvedtak 14. juni 1972 og hovedkontoret ble lagt til Stavanger. Fra 1960-årene til i dag har flere internasjonale oljeselskaper sitt norske hovedkontor i Stavanger.
69
Oljedirektoratet ble opprettet i 1972 og Petroleumstilsynet ble etablert 1. januar 2004 og samlokalisert med direktoratet, som et statlig tilsynsorgan.
Fra 1970- til 1990-årene ble det anlagt et stort industriområde for offshore-industrien i
Jåttåvågen
ved Gandsfjorden, med bygging av store
Condeep-plattform
og
oljeplattformer
i betong. Blant annet ble Condeep-understellet til de tre
Gullfaks
-plattformene og
Troll-A
støpt av
Norwegian Contractors
her. I løpet av et par tiår opplevde byen og distriktet en bemerkelsesverdig ekspansjon. Stavanger hadde i 1970 en befolkning på vel
80 000
mennesker. Pr. 1. kvartal 2025 er innbyggertallet over 150 000.
70
Folk strømmet til fra inn- og utland. Fra utlandet kom de fleste fra
USA
og
Vest-Europa
I 1969 startet undervisningen ved den statlige
Distriktshøgskolen i Stavanger
trenger referanse
Høgskolen i Stavanger ble en av landets største i sitt slag med ca.
7 000
studenter
trenger referanse
før den 1. januar 2005 fikk status som landets femte universitet, Universitetet i Stavanger.
trenger referanse
I mai 2004 besluttet EU-landenes kulturministre at Stavangerregionen og
Liverpool
skulle være
europeiske kulturbyer
2008.
Gamle Stavanger
Foto: Jarle Vines
Gamle Stavanger består av 173 vernede og restaurerte trehus som ble oppført på slutten av 1700- og begynnelsen på 1800-tallet. Området, som også er kjent som Straen, er en godt bevarte trehusbebyggelse. De fleste husene er små og hvitmalte. Stavanger har mottatt flere priser for bevaringen av Gamle Stavanger. Husene er delvis i privat og delvis i kommunal eie.
Villa Blidensol i Øvre Strandgate er trolig Stavangers eldste hus, etter Domkirken og Bispekapellet. Det antas å være bygget tidlig på 1700-tallet, men kan også være fra slutten av 1600-tallet.
trenger referanse
Stavanger kommunes byvåpen
Stavangers byvåpen i et avtrykk fra 9. september 1640. Kilde Riksarkivet, Stavanger byregnskap 1624–1639. Foto: Arne Kvitrud, 2010
Da
Alexander Kielland
var
borgermester
, fant han en gammel
signet
. Motivet stemte overens med eldre dokumenter, det eldste fra 1591. Signeten er laget av
Hans Johanson Rise
. Den samme signeten brukes i dag av
ordføreren
i Stavanger.
Hvilke blader og type grein som er avbildet på
byvåpenet
har vært heftig diskutert, der noen mente det var en eikegrein og noen en vingrein. Botanikere er imidlertid enige om at motivet er en vintrestubbe. Noen har ment at det ville vært mer naturlig å velge en eikestubbe – ettersom Stavanger skal ha hatt store eikeskoger, reflektert i navnet
Eiganes
. Andre mente det var usømmelig å bruke vintre i avholdsbyen Stavanger.
Dette førte til at man i en periode fra midten av 1800-tallet til begynnelsen av 1900-tallet brukte
eikestubbe
med spirende blad inne som byvåpen. Denne tolkningen av byvåpenet kan man finne igjen i blant annet logoen til
Viking Fotballklubb
og på et skilt over inngangsdøren til
Valbergtårnet
Byvåpenet med eikestubbe over inngangsdøren til Valbergtårnet
Hallvard Trætteberg
fikk i oppdrag å utforme det offisielle byvåpenet for Stavanger, et arbeid som pågikk fra slutten av 1920-årene og til godkjenning i 1939. Av de som i bystyret særlig kjempet for det gamle merket var
Anders Bærheim
. Trætteberg fikk til slutt et bundet mandat, da det ble bestemt at motivet skulle være vinstokken i Stavangers gamle segl fra 1591. Seglet tegnet han i strek og uten farger, slik at det kunne egne seg som modell for stempel. Våpenet fikk farger, gull og blått, fordi det etter gamle heraldiske regler helst bare skulle være ett metall, enten gull eller sølv, og én farge i våpenet. Ved
Kongelig resolusjon
11. august 1939 ble byvåpenet fast som:
«På blå bunn en liggende avkvistet gull vinranke med blad og slyngtråder»
. Dette brukes også som byens våpen, flagg og segl.
Norsk Oljemuseum
Breidablikk museum
Foto: Helge Høifødt
Se også:
Stavanger2008
og
Stavanger kommunes kulturpris
Stavanger var sammen med Rogaland, Sandnes og
Liverpool
Europas kulturhovedstad i år 2008.
I løpet av året arrangeres en rekke arrangementer på
Stavanger konserthus
og
Rogaland Teater
Broken Column
er 23 statuer som er plassert på ulike steder i Stavanger. Statuene er plassert slik at de danner en søyle ved at de er plassert etter hverandre i høyde over havet. Alle statuene er vendt i samme retning, ut mot havet. Statuene er i mørk bronsefarge og er formet som menn med glatte kurver. Kunstneren
Antony Gormley
har laget utstillingen, og skulpturene er en avstøpning av Gormley sin kropp. En utstilling med tilsvarende statuer sto en periode som kunstverket «
another place
» på
Solastranden
Folken
er studenthus og konsertlokale i Stavanger. Det opprinnelige navnet på huset er Folketeateret. Folken ble åpnet som studenthus i 1988 og drives av Stiftelsen Studentersamfunnet Folken. Som på de andre studentersamfunnene i Norge pågår det forskjellige aktiviteter på Folken, blant annet konserter, revy, filmklubb, kunstutstillinger og debatter. Hovedvekten av arbeidet blir utført av frivillige.
Byen har flere muséer og samlinger. Byens mest besøkte museum er
Norsk Oljemuseum
, som har hatt flere år med besøkelsesrekorder fra 1998 til 2008, da nesten
95 000
personer besøkte museet.
71
Dette er det eneste petroleumsmuseet i Europa.
Byens eldste museum er
Misjonsmuséet
som ble etablert i 1864. Museet er lokalisert i underetasjen av fakultetsbygget på
Misjonshøgskolen
. Muséet har omtrent
5 000
gjenstander som består av gjenstander av etnografisk og misjonshistorisk interesse fra de forskjellige misjonsfeltene
Stavanger Museum
ble grunnlagt i 1877 og er et av landets eldste museer. Stavanger Museum er en institusjon som omfatter flere historiske bygg og samlinger. Museet består av til sammen åtte anlegg: Stavanger Museum Muségata 16,
Stavanger Sjøfartsmuseum
Norsk Hermetikkmuseum
Ledaal
Breidablikk museum
Den kombinerede Indretning
Norsk Grafisk Museum
og
Norsk Barnemuseum
. I hovedmuséet finnes en kulturhistorisk avdeling, en zoologisk samling og bibliotek
Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger
(AmS) er det største museet i Stavanger, målt etter antall ansatte. AmS er et statlig museum med ansvar for fornminner i Rogaland og er en del av Universitet i Stavanger. Museet driver også omfattende formidlingsvirksomhet og har lokaler nær Stavanger Museum.
Rogaland Kunstmuseum
ligger ved Mosvannet og har blant annet landets største samling av
Lars Hertervigs
arbeider. Museet har malerier av norske kunstnere som
Edvard Munch
Christian Krohg
Eilif Peterssen
og
Harriet Backer
. Rogalandskunstnere er også representert ved blant annet
Kitty Kielland
Nicolai Ulfsten
Carl Sundt-Hansen
Olaf Lange
og
Åge Storstein
Vestlandske Skolemuseum
er et museeum i Stavanger. Skolemuseet holder til på Kvaleberg skole det gamle 1920-bygget. Vestlandske Skolemuseum ble etablert i 1925 og er et spesialmuseum for skolehistorie i Rogaland.
Ved vågen ligger
Det norske utvandrersenteret
på den vestre siden og på den østre siden ligger
Valbergtårnet
med sitt vektermuseeum.
Norsk Telemuseum
har en avdeling i Stavanger ved
Løkkeveien
Alexander Kielland
Den mest kjente Stavanger-forfatteren er
Alexander Kielland
. Hoveddelen av Kiellands produksjon ble utgitt sent på 1800-tallet. Handlingen i romanene er stort sett lagt til Stavanger, blant annet
Gift
Garman & Worse
Skipper Worse
og
Jacob
. Kieland kom med kraftig kritikk av småbyens hykleri, borgerskapets utnyttelse av arbeiderne, det puggdominerte skolesystemet og kirken. Hans sønn
Jens Zetlitz Kielland
skrev også om barndomsårene ved Breiavannet.
Sigbjørn Obstfelder
er en av de fremste nyromantiske dikterne i
Norge
. En del av diktene i samlingen, blant annet «Jeg ser», er preget av ensomhet, undring, angst og fremmedfølelse, mens andre er preget av mystikk og erotisk/religiøs lengsel. Mange av diktene er melodiøse, på grunn av Obstfelders lidenskapelige forhold til musikk.
Henrik Steffens
var født i Stavanger, men han regnes som en tysk filosof, vitenskapsmann og dikter.
Alfred Hauge
var en profilert, kristen kulturpersonlighet, skribent i Stavanger Aftenblad i 30 år og forfatter av rundt 50 bøker, bl.a. Cleng Peerson-trilogien om utvandringen til Amerika. Fra tradisjonelle oppbyggelige romaner endret han etter hvert sitt litterære uttrykk. Hans samlede forfatterskap er et av de mest eksperimenterende og nyskapende i etterkrigstiden.
Hvis Stavanger skulle hatt en byforfatter burde det kanskje ha vært
Andreas Jacobsen
, også kjent som «Ajax». Han skrev flere fortellinger om Stavanger blant annet «
Johanna, Broremann og frk. Sørensen
», «
Far og mor te an Marton
», og «
Gudlabadnet te na mor
». Han skrev også flere sanger slik som «
Sjynt å kjøra buss
». Bøkene hans bruker tykk «Siddisdialekt,» slike som «Fru Grødaland e me å Vinne Krigen,» «Ongane i Gadå,» osv.
Gottfred Borghammer
skrev i alt 17 bøker med utgangspunkt i lokalhistorie fra Stavanger. Flere av bøkene er selvbiografiske. Han ga de fleste av dem ut på eget forlag.
Martin Nag
var en forfatter og oversetter som skrev en del om Norden og Øst-Europa og litteratur, kulturhistorie og sosialhistorie fra Rogaland.
Gunnar Bull Gundersen
var en norsk forfatter, dramatiker og lyriker som skrev en rekke bøker fra 1950-årene til midten av 1980-årene.
Av samtidsforfattere kan nevnes
Arild Rein
som debuterte i 1998 med romanen
Hundedagane
og utkom med fortsettelsen
Grisekoret
i 2001. Siste bok i Stavangertrilogien,
Kaninbyen
, kom i 2004 og ble valgt som boken «alle» skulle lese i Stavanger i kulturhovedstads året 2008 som en del av
Stavanger2008
prosjektet «Gjestfrihetens kunster».
Tore Renberg
er en annen forfatter i samtidens Stavanger. Med sine bøker om
Jarle Klepp
, en ung mann som vokser opp i Stavanger. I bøkene
Mannen som elsket Yngve
Kompani Orheim
og
Charlotte Isabel Hansen
er handlingen lagt til Stavanger og skildrer miljøet i byen.
Romanen
Pur morgen
(2005) av stavangerforfatteren
Rune Salvesen
ble av
Dagbladets
72
lesere stemt inn blant de ti best likte bøkene i 2005. Salvesen har til sammen gitt ut åtte romaner. Handlingen i Vinden ved verdens ende (2011)
73
er i store trekk lagt til hjembyen og omegn. Det samme gjelder Antifeministen (2020)
74
som skapte debatt med temaet om en mors seksuelle overgrep mot sønnen i barndommen og hans oppgjør med dette i ettertid.
Byen har vært vert for
fribyforfattere
siden 1995. I
Stavanger kulturhus Sølvberget
arrangeres den årlige internasjonale litteratur- og ytringsfrihetsfestivalen
Kapittel
. Hit kommer fremtredende lokale, nasjonale og utenlandske forfattere og artister. Hvert år har festivalen et internasjonalt fokus og gjester fra flere verdensdeler. Den årlige litteraturuken på
Café Sting
er populær
trenger referanse
og hvor blant annet norske forfattere leser høyt fra sine verker.
Filmmiljøet i Stavanger har markert seg nasjonalt.
Filmforum Sørvest
ble etablert i 1992 og er en interesseorganisasjon for filmarbeidere i Rogaland. Målsetting er å øke kompetansen blant filmarbeidere i regionen og stimulere til økt filmproduksjon. Filmforum Sørvest har mottatt driftstøtte fra Stavanger kommune siden 1995 og fra fylket siden 1997. I tillegg har de mottatt tilskudd til filmworkshop fra fylket og tilskudd til andre bransjeutviklende tiltak fra Stavanger kommune.
Stavanger kommune har siden 1997 hatt en tilskuddsordning med støtte til lokal filmproduksjon. Målsettingen har vært å stimulere det lokale filmmiljøet til vekst og utvikling, og bidra til at lokale filmskapere kan få initiert sine filmprosjekter slik at de kan søke om produksjonsstøtte fra andre offentlige instanser. I tillegg ønsker man å gi støtte til allerede ferdigstilte prosjekter – primært for å bidra til kinovisning av lokalprodusert film.
Spillefilmen
Mongoland
ble produsert utenom den tradisjonelle infrastrukturen for norsk spillefilm. Etablering av produksjonsselskapet
Sydvest Film
og
Filmkraft Rogaland
skal sikre langsiktige fondsavsetninger til filmproduksjoner.
Arild Østin Ommundsen
debuterte som
regissør
med spillefilmen Mongoland i 2000 og har i ettertid regissert og skrevet manuset til Hjemsøkt (2003) og Monstertorsdag (2005). Ommundsen var med på å starte den nye Stavangerbølgen som kom etter Mongoland hadde premiere. I 1999 vant også Ommundsen Gullstolen på Kortfilmfestivalen i Grimstad med filmen
Før solen står opp.
Fem spillefilmer kan definere som «stavangerfilmer»:
Mongoland
» fra 2000,
Alt for Egil
(2004),
Monstertorsdag
(2004),
Mannen som elsket Yngve
(2008) og
Jernanger
(2009). Høsten 2009 hadde spillefilmen
Rottenetter
debut på kino. Den 30. september 2010 hadde filmen
Nokas
permiere i Stavanger.
75
Filmen handler om
NOKAS-ranet
i Stavanger den 5. april 2004..
Før tusenårsskiftet 1999/2000 valgte innbyggerne i norske kommuner ut sin kommunes
tusenårssted
. Som Stavanger kommunes tusenårssted ble tre steder valgt:
Torget
Blå Promenade
og
Byparken
. Kommunen hadde som mål at området skal fungere som et fellesskapsområde og identifisere byens egenart og identitet.
Tusenårsprosjektene laget i samarbeid med
Norsk institutt for kulturminneforskning
(NIKU) og
Arkeologisk museum i Stavanger
(AmS), en utstilling om Middelalderbyen Stavanger. Dette er et fredet kulturminne som ligger under dagens bysentrum. I forbindelse med opparbeidingen av tusenårsstedene ble det gjort arkeologiske utgravninger for å bedre kjennskapen til Stavanger som middelalderby.
I 2024 startet Stavanger kommune markeringen av at det i 2025 er 900 år siden byen ble grunnlagt. Programmet for jubileumsåret ble lansert i januar 2024 i og utenfor
Stavanger domkirke
76
Under samlevignetten «Stavanger2025» har kommunen lansert en rekke kulturarrangementer som hovedsakelig finner sted i 2025.
77
Bjergstedparken ligger på stedet der forretningsmannen og organisten
Boye Petersen
på slutten av 1700-tallet anla lystgården Bjergsted. Petersen var opprinnelig fra Slesvig-Holstein, og innvandret til Stavanger sammen med sin bror
Friedrich (Fredrik) Petersen
78
Stavanger Aftenblad
s gamle bygg
Foto: Jarle Vines
Stavanger er per 2024 dominert av tre medievirksomheter; den største er
Stavanger Aftenblad
. I tillegg har man
TV Vest
og
NRK Rogaland
som sender radio og TV fra Ullandhaug. I februar 2024 ble lokalavisen
Rogalands Avis
(RA) nedlagt.
Byens største dagsavis,
Stavanger Aftenblad
, kom ut med sin første utgave i 1893. Konkurrenten
Rogalands Avis
kom ut første gang i 1899 under navnet
1ste Mai
, og fra 1906 utkom avisa som dagsavis. Det ble forsøkt å etablere en ny dagsavis i 1987,
Vestkysten
, men den ble bare gitt ut i to måneder.
Den første avisa som kom ut i Stavanger var
Stavangerske Adressecontoirs Efterretninger
, en håndskrevet ukeavis som trolig kom ut i 1769 og 1770. Denne avisa var ikke en vanlig nyhetsavis, men en såkalt
adresseavis
med privilegium til å bringe bekjentgjørelser, små artikler og annonser. Den første trykte avis i Stavanger var
Stavanger Adresseavis
, som kom ut med første utgave fredag 4. oktober 1833.
Stavanger Avis
utkom fra 1888 og til 1911. Forfatteren og siddisen
Alexander L. Kielland
var redaktør i 1889.
Stavanger Avis
var også navnet på avisa som kom ut fra 1942 til 1945, der
Stavanger Aftenblad
og
Stavangeren
ble slått sammen av okkupasjonsmyndighetenes
pressedirektorat
Studentmagasinet
SmiS
kommer ut fire ganger i året.
NRK Rogaland
Foto: Jarle Vines
NRK Rogaland
sender radio og fjernsyn til hele fylket fra studio i Stavanger. Stavanger har én TV-stasjon,
TV Vest
som sender lokale nyheter og reportasjer.
Viking TV
er TV-kanalen til fotballaget
Viking FK
Stavanger har nasjonale toppklubber innen flere idrettsgrener, blant annet
fotball
Viking FK
),
ishockey
Stavanger Oilers
) og
håndball
Viking Håndball
).
Stavanger Basketballklubb
spiller i 1. divisjon både for herrer og damer, og
SIF
spiller i
2. divisjon fotball for herrer
i 2010 etter at de rykket ned fra
Adeccoligaen
i 2009.
VM i Sandvolleyball
ble arrangert i Stavanger i 2009, etter flere år med
World Tour Sandvolleyball
I tillegg har kommunen en rekke breddeidrettslag som
Idrettslaget Brodd
Madla Idrettslag
og
Stavanger Turnforening
, som er kommunens største idrettslag.
Stavanger Stadion
: Viking mot
Manchester United
den 30. juli 1991.
Viking Fotballklubb
ble stiftet i 1899 som byens første
fotballklubb
. Klubben har fra 1950-årene vært en av de dominerende klubbene innen norsk fotball. Viking innehar førsteplass på
maratontabellen
regnet fra 1948, og andreplass på maratontabellen regnet fra 1963. Klubben har tatt 8
seriemesterskap
og 6
cupmesterskap
. Det siste seriemesterskapet kom i 2025 og det siste cupmesterskapet kom i 2019.
Stavanger Idrettsforening
ble stiftet i 1905, og SIFs fotballag var det dominerende fotballaget både i Stavanger og på
Vestlandet
til 1945. Laget hadde sin storhetstid i 1920-årene. I 2007 rykket laget igjen opp til
2.divisjon
og i 2008 til
1. divisjon
Det finnes også en rekke andre fotballklubber i byen, blant annet
Brodd
Buøy
Hinna Fotball
Madla
Sportsklubben Jarl
Vaulen
Vardeneset Ballklubb
Storhaug Fotballklubb
og
FK Vidar
Siddishallen var Stavanger Oilers sin tidligere hjemmearena
Foto: Jarle Vines
Da
Siddishallen
sto ferdig i 1968 fikk man et innendørs helårsalternativ for ishockey i Stavanger-regionen og
Viking Ishockeyklubb
ble stiftet samme år. Viking Ishockeyklubb ble lagt ned i 1997; i 1998 ble
Viking Hockey
etablert.
I 2000 startet den finske finansmannen
Hartti Kristola
klubben
Stavanger Oilers
, som spilte sin første kamp i 2001. Kristola eide og sto for finansieringen av klubben til han trakk seg i 2004. Fra 2013 er
Tore Christiansen
hovedeier av klubben. Stavanger Oilers ble serie- og norgesmester i 2011–2012-sesongen. Klubben spilte sine hjemmekamper i Siddishallen til 1. oktober 2012 da nye
DNB Arena
ble åpnet.
Viking stadion
, Viking FKs hjemmebane
Foto: J. Ådnanes
Forus Travbane
er landets eldste travbane hvor det fremdeles kjøres travløp.
Foto: Jarle Vines
Paviljongen midt i Byparken
Foto: Helge Høifødt
Det finnes flere parker og grønntområder i Stavanger kommune, både i sentrum og utenfor. Sentralt i byen ligger Breiavatnet som er omgitt av
Byparken
, som ble anlagt som byens første bypark i 1866–1868. Mellom Breiavatnet og Vågen i byparken ligger
Kiellandshagen
som fikk sitt navn fordi dikteren Alexander Kiellands hus i sin tid lå her. Kiellandsparken gikk gjennom en solid oppussing i 2007 som del av tusenårsstedet i Stavanger kommune. I motsatt ende av Breiavatnet ligger det en liten park ved
Byterminalen
. Der ligger Utvandrermonumentet, en gave fra de norske-emigrantene i USA til menn og kvinner av norsk ætt som bygget
Amerika
Oversikt over Lendeparken
Foto: Helge Høifødt
Bjergstedparken
nord for
Gamle Stavanger
er et parkanlegg hvor Bjergsted Musikksenter ligger med blant annet Stavanger Konserthus. Uteområdene brukes ofte til festivaler og utendørskonserter.
Lendeparken
ble anlagt til ære for byoriginalen
Lars Lende
, og ligger i bakken på vestsiden av Vågen, som danner inngangen fra sør mot Gamle Stavanger.
Kannikparken
danner grensen mellom Stavanger sentrum og utfarten fra byen på
E39
. Nordover går
Løkkeveien
mot
Bjergsted
, vestover går
Madlaveien
mot teateret og
Bergelandstunnelen
, østover mot E39. Parken ligger ved siden av Gamle Stavanger sykehus, som også har et større parkområde rundt hovedbygget. Gjennom parken renner
Kannikbekken
, som kommer opp til overflaten ved Statuen av den lille havfruen og renner ut i Breiavannet. Kannikkbekken renner stort sett i rør før den kommer frem til Kannikparken.
Utenfor sentrum ligger det parkanlegg sørlig i tilknytning til de store innlandsvannene som
Mosvatnet
Store- og Lille Stokkavatnet
og
Vannassen
. Mosvatnet er 0,46
km² stort og er det tredje største i Stavanger etter
Hålandsvatnet
og Store Stokkavatn. Vannet var byens drikkevann fra 1863 til 1931 og er det mest brukte friluftsområdet i Stavanger. Utvalgstellingene som ble foretatt i 1995 viste at anslagsvis
560 000
personer brukte turstien rundt Mosvatnet. Syklister og joggere bruker den fine stien rundt vatnet som er 3,2
km lang. Ved sørenden ligger
Mosvangen Camping
Stavanger Svømmestadion Gamlingen
og Vålandsskogen og på vestsiden
Rogaland Kunstmuseum
Store Stokkavatnet
er 2,19
km² stort – det største i Stavanger. Rett ved Stora Stokkavatnet ligger
Litla Stokkavatnet
(0,15
km² stort).Turenstien rundt vannet er 8,2
km lang. I vannet ligger en
holme
, Storeholmen. Store Stokkavatnet var Stavangers drikkevannskilde fra 1931 til 1959 og ble senere reserve-drikkevann. Fra 2009 er det lovlig å bade i vannet.
Lille Stokkavatn
Vannassen er en liten innsjø med friområde og parkområde rundt, plassert ved Åsen mellom
Hetland
og
Hillevåg
. Vannassen var vannverk for
Hetland kommune
på begynnelsen av 1900-tallet. Løypen rundt vannet er belyst, og det er offentlig tursti fra Vannassen og ned mot Mariero. Det er skog rund hele vannet. Vassåsveien avgrenser parkområdet mot en stor åpen grusplass, hvor omreisende sirkus ofte slår opp telt. Det feires
Sankthansaften
her med bål.
Sørmarka
er et stort grøntområde med et areal på ca.
1 500
dekar som ligger ca. 4
km sør for Stavanger sentrum. Det høyeste punktet er
Ullandhaug
(136 mho). Allerede i 1910 ble det igangsatt treplanting i denne delen av Stavanger. Fra ca. 1930 til 1970 ble det meste av skogen plantet av Stavanger Skoglag og skoleelever fra byen. Det er et godt utbygd turveinett på til sammen ca. 8
km, herav lysløype ca. 3,7
km. Det er også ridestier og sykkelløyper. I nærheten finnes Universitet i Stavanger,
Ullandhaugtårnet
Jernaldergården
og
Stavanger Botaniske Hage
. Botaniske Hage ligger i vestskråningen under Ullandhaugtårnet og den eldste delen er urtehagen som ble anlagt våren 1977. Fra skråningen ved Ullandhaug har den botaniske hagen vakker utsikt utover Jæren, Hafrsfjord og Nordsjøen.